Sjaman.com – Forumarkiv

Uttrykket "å ta et grep" er populært.
Hva innebærer det egentlig?
Hva betyr det egentlig?

Å ta grep på en situasjon?
Å ta grep på dårlige uvaner?
Å ta grep på livet sitt?

Er det en almenn forståelse - eller individuell?

På engelsk : "Get å grip" -
kan også oversettes med "ta deg sammen".

Er det å ta grep?
Å ta seg sammen?

Hvis man - f.eks. - er et menneske med mange "plager"..
tar man "et grep" hvis man tar kontakt med en healer -
med tro på at denne skal løse alle ens problemer?
Eller er det å ikke ta grep, men legge ansvaret for eget
liv og velvære i andres hender?

Hvis man - f.eks. - er et uansvarlig menneske -
som ikke forplikter seg - ikke tar ansvar - hverken for seg selv,
egen helse - egne barn - kjøleskapet eller strømregninga,
og på bakgrunn av sin uansvarlighet er full av plager og
vondter og angst...

Er det "å ta grep"  hvis man sier/godtar "jeg er sånn fordi det og det.."
eller "jeg har angst fordi det og det.." eller...?

Eller er det "å ta grep" å gjøre noe - selv!
Med seg selv - med egne uvaner - med egen angst -
tørre å møte eget blikk i speilet - å vite -
fra dypet av sin sjel - at strømregninga betaler seg ikke selv -
man må ta ansvar - for eget liv - egne handlinger -
egne ord og egenkjærligheten...



Synspunkter?
Anyone?




Hexedoktor'n

Ain't no use getting a grip if you can't aim straight!

You might just end up fidgeting, or fighting windmills, or being a puppet on a string for mixed causes of others.

Centering, gathering comes first!

That is why I warn against taking irrevocable or huge decisions when you are in the middle of crisis and turmoil.

Don't cut off your bridges in rising waters

Gode artikler fra forsiden om temaet:

http://sjaman.com/content/view/197/27/

og

http://sjaman.com/content/view/214/27/


Jeg drømte om en "stor hund"/ulv som nokså pågående oppsøkte meg og grep meg i armen i morgest og kom dermed på å lese disse to pånytt

I drømmen hadde jeg akkurat fått smelt døra igjen foran nesa på den litt truende ulvebikkja. Men så kom behovet for å late vannet
Jeg åpnet døra på klem, men da var snuten der. Lett forbanna (som man kan bli når man "ikke vil", eller føler seg presset, truet) smelte jeg igjen - i forsøk på å ramme nesa,
men uten å svekke pågangsmotet til dyret
Da slo tanken meg "jeg hopper ut vinduet", det var sommer i drømmen, men surt og kaldt i virkeligheten, så da våknet jeg like etterpå
Når jeg la meg ned igjen og lot bildene komme, kunne jeg lett merke at den "store hunden" (lysebrun, en slags schæfer-ulv) ikke var sint eller farlig, bare litt pågående

Pussig...

Ja, ja... det er vel bare tilfeldigheter...




Hexedoktor'n

  For meg handler det å ta grep, om å ta tak i livet sitt.
  Slutt å klage på alt som ikke går den veien man ønsker, men gjør noe med det!
  Være totalt ærlig med seg selv. Ta de vanskelige, ubehagelige valgene.
 
 

Jeg tenker at det å ta grep er å ta ansvar for eget liv,

om man gjør det ved hjelp av healer etc,

så er det bare begynnelsen, men det meste av jobben må man gjøre selv.

Hvem har ikke trengt å fått ett spark bak i ny og ne?

Men  det er opp til hver enkelt hva og hvordan vi bruker de redskaper som er gitt oss...

Ta grep er ikke lett, og det kan også gjøre slik at vi blir kjent med oss selv på ulike måter.

Kanskje er det også noen skyggesider som kommer opp?

De vi helst ikke vil se?

Det er flott når ein er kommen dit at ein kan ta grep om livet sitt.
Men ikkje alle er DER.
Mange forstår ikkje eingong at dei ikkje er der.
Nokre har aldri hatt grep om nokon ting,
og har derfor ingen følelse å identifisere seg med,om kva eit grep er.

Eg likte Sonja sitt svar godt,og trur det er viktig å skunde seg langsamt og ikkje gjere overilte ting når ein er inne i ein mental tornado.
Kva så vis ein er inne i den berømte isblokka?
Kven skal hogge ein ut av den? Kven skal smelte oss fri?
Nokre gonger treng me folk som ser oss.
Som seier det som det er.
Mange ting kan inspirere,men eg trur det er viktig for alle å fokusere på å vere nettopp den som ser,og torer å seie frå om at ikkje ting er som dei bør og skal.
Eg trur ingen er så "selfmade soul" som sjølvutviklingsbøker td. lover oss.
Å ta grep kan vere å strekke ut handa si til nokon.
Eg vil fokusere på den vinklinga i dag.

Hvis man er "frosset" fast i gamle mønstre etc, så tror jeg det kan være vanskelig
å lese ei bok for å løse gamle mønstre, og arven som vi har tatt med oss, fra genrasjoner tilbake.

Av og til virker det som om "tilfeldighetene" fører oss på nye veier,
nye mennesker, nye møter.
Kanskje bare ett sitat?

Å bli hel er ikke noe lett prosess, heller ikke det å ta grep om eget liv.
Det å ha tro på at hvert og ett menneske er akkurat DER de skal være til den tiden de er i,
det tror jeg er rett..

Kanskje trenger vi ikke reise til ukjente land for å finne hjelpen, den kan være rett forann nesen var,
kanskje er det naboen, hvem vet når vi tør være åpne, og tør ta i mot hjelp?

Og for mange kan det være utrolig lett å hive seg med på bølgen, om å heale seg selv raskt, uten å slippe å kjenne på
negative opplevelser, sorg eller hva det måtte være..

Tv/media har gjort noe med menneskene av denne tiden.
De viser venner, lykkelige familier, vellykede mennesker som deler av sin tid, faktisk gjør de aldri noe alene.
TV/media, javel, likefullt så påvirker det oss, selv om vi vet at det er en fantasiverden.
Idealene er allerede gitt..

Oppi alt dette så skal man være mennesker, og hvem drømmer ikke om lykken?
Aller først må vi ta grep om eget liv.
Ett steg av gangen, i eget tempo, ingen kan forlange noe mer,
men kanskje forlanger vi det meste av oss selv?
At vi legger listen for høyt for oss selv?

Hva som får andre mennesker til å velge som de gjør, vet kun de som velger, og deres fortrolige. Vi andre kan bare respektere deres valg. Av egen erfaring vet jeg at kritikk ikke hjelper, det får bare den det gjelder til å føle seg enda mindre.

Forøvrig...det å ta grepet handler ikke om å ta seg sammen, men om å gjøre noe...mer som å gripe inn i livet. For å kunne gjøre dette kan man trenge hjelp, slik at man får oversikten over hvor man bør starte. For lever man i en livssituasjon der all kraft blir sugd ut av deg, er det neimen ikke lett å være på toppen. Nix, da ligger man som oftest nede i søla og ruller.

En god healer har ydmykhet overfor andres livssituasjoner, og vil kunne gi støtte og innspill som kan være med å sette i gang gode prosesser i den som trenger hjelp.

Enig Inger Lise, av og til så er det klemmen som sier mer enn ord, det som betyr noe.

Godt er det at man også møter mennesker på sin vei som gi en hånd.

Jeg lærte da jeg tilslutt tok i mot hjelp.......

Eller var det da jeg ba om hjelp?

Men det er en helt annen historie..

I løpet av livet er det mange som kommer i eksistensielle kriser,
og opplever at man må orientere seg helt på nytt, og må bruke tid på å gjennomgå nødvendig indre transformasjon.

Og er man havnet i utbrent/depresjon – kokongen, og med påfølgende destruktive krefter i arbeid som passivitet og isolasjon, så kan kløften ut av den være temmelig stor. Og med nedover kreftene som de sterkeste, så handler det kanskje mest om å klare å holde et grep. ..man vil kanskje helst slippe alt

Da er det godt å ha noen rundt seg som ser, en som tar grep for deg,
og hjelper slik at en kan mobilisere krefter til å kommer ut av den negative spiralen.

Hva som trengs av grep er vel individuelt. Men å gripe tak i alt som føles godt og som gir glede, er viktig.

Individuelt, situasjonsbetinget, avhengig av modus du handler i: I det hele tatt er det mest gavnlig med konkrete eksempler for å drøfte slikt her og nå. Lag på lag og skritt for skritt. Vel, jeg tar et bilde som mellomløsning: I noen verdener kan du kanskje skrelle en løk fra innsiden, i andre ikke.
En akupunktør må vite hvor nålene plasseres, bueskytting er noe annet.
Finner ikke forsideartikkelen om Buffy, " Aim Straight ", tenkte å legge ved linken.

Det som passer for noen mennesker passer ikke nødvendigvis for andre.
Alle har forskjellige sko..

Det er ofte når en er lengst nede, det er da man får vite hvem som er dine venner,
hvem du kan stole på..

Konkrete eksempler kan være vanskelig å gi, fordi ofte så glemmer man hvordan traumet egentlig var,
fordi man ønsker å huske det beste.
Menneskesinnet er av den typen som gjør slik at vi glemmer traumene vi har hatt.
Kanskje glemmer vi for mye, hvem vet?

Jeg for min del har hatt endel opplevelser,
hadde jeg ikke kunnet ledd når alt holdt på å rakne, så veit ikke eg..

Jeg ser også hva mine opplevelser har gjort for meg,
de har blant annet ført meg inn hit, på sonen.
Det har gitt meg en erfaring som ingen andre har.
Jeg er takknemlig for den roen og det livet mitt som er.

Menneskene jeg har truffet, både offentlig og privat, de har lært meg ydmykhet.

Når det er vanskelig så kan det med å greie å ta grep, kanskje det å gjøre akkurat det du må?
Det er grepet den dagen?

Dette har blitt en nydelig tråd hvor mange har delt av sin erfaring, kunnskap, visdom og kjærlighet. 

Dere har rett - alle som en - og jeg takker dere for at dere har vært med å kaste lys over noe som er så lett å si,
men... aiaiai... så vanskelig å gjøre. 

"Å ta grep kan vere å strekke ut handa si til nokon" sa Final Tribe.

La oss ta akkurat det grepet - hver eneste dag.
Strekke ut hånden - til oss selv -
med forståelse og ydmykhet,
med tålmodighet og kjærlighet -
til oss selv, og jobben vi gjør i egne liv -
akkurat her og nå! 

Jeg er veldig glad i dere alle - og jeg stortrives som sagt i denne landsbyen,
og jeg er takknemlig for at jeg får lov til å være en del av det hele...

http://www.youtube.com/watch?v=HsIDxFUk ... re=related


... også følger jeg magen & lysten & linker opp denne...

http://sjaman.com/component/option,com_ ... ic,10880.0






Hexedoktor'n

Jeg kan i grunnen like helsevesenets mantra "små skritt", men for at man skal kunne ta disse er det av avgjørende betydning at man får gå dem i egen skostørrelse og med egen skrittlengde samt et tempo som man til en hver tid er fortrolig med.

Jeg tenker at mye av utfordringen ligger her i å se riktig skostørrelse, skrittlengde og tempo - både for den som skal ta egne grep og de som vi bidra til at man tar disse.

Dette føler jeg at sonen har bidratt til på en god måte for meg  og eplekinnsklem