Sjaman.com – Forumarkiv

Så mye informasjon, så mange sprikende råd, så mange svevende svar.



Kan du beskrive hva sjamanisme er?





M

<t>Godt spørsmål.



Hva er sjamanismen? Er det vifting med fjær og annet eksotisk staffasje?

Er det nok en kategori å klistre på sitt alltid-sultne jeg?

Kan det være en strategi for å få kontroll/overtaket på "de andre"?



Kanskje kan det også være alt det der, men det smaker mer kortvarig,

som en midlertidig interesse i vår svømmetur gjennom tiden



For at det skal funke for meg, må det - innerst inne - ha sin rot i

- den kontinuerlige stemmingen av hjertet

- å søke forankring i tidløs ånd, et balansepunkt mot verdens galskap, for

å se skjønnheten også i det forgjengelige

- broen mellom det tidløse og tiden, ånd og materie

- næring for Jord og menneske og det tidløse, i utvekslingen mellom disse



Sjamanisme kan være det punktet når et menneske gir opp alt, har mistet alle illusjoner

og i fra en indre (mer eller mindre) desperasjon søker ensomheten.

Alene i naturen roper hun - innvendig eller med full klem - ut sitt ønske om et tegn. ("Fins det Noe?")

I neste øyeblikk kommer et varmt sukk mot henne fra trærne, et lite vindpust fra elven som renner like ved, eller kanskje bålet tar til å synge

Det kan være begynnelsen på en ferd mot det Virkelige.

Kanskje er det en forutsetning å se at "verden", dvs menneskesamfunnet, mangler en slags varig eller absolutt virkelighet, men er satt sammen av en rekke felles tankestrukturer, normer, ideer og forestillinger, sannheter, løgner og halvløgner, gode og dårlige ting, illusjoner. Så det kan være at et slags "brudd" med (det som gjerne kalles) konsensushypnosen er uunngåelig. Noen ganger vil dette bare lede videre til en annen slags fellesideologi, en ny begrensning, være seg vitenskap, alternativ, religiøs sekt etc, for egojeget krever kontinuerlig noe å feste seg til, "dette er meg". Selv om ikke det i seg selv er en kardinalsynd (" -"), er det uansett en begrensning av muligheter, en innsnevring av en mulig større åpenhet

Så for at reisen skal være fruktbar kreves sjelsstyrke som tåler en stor grad av åpenhet.

Styrken fins i sårbarheten. (For:) Når det gjør vondt flykter vi oftest ved å skylde på "noen" eller "noe"

Dette kan være begynnelsen på alt fra holocaust til en liten nabokrangel, eller et hemmende tankemønster.

Så styrken som aksepterer og har omsorg med egen svakhet og sårbarhet, er en nøkkel videre.

Det er det alltid tilbakevendende punkter hvor vi enten "lukker" (f.eks ved å definere fiender) eller "åpner", forbi, igjennom, videre



Målet ligger å finne i opphevelsen mellom (den større) Virkeligheten og verden. Vi kommer rundt, "alt er bra", opphevelsen av dualismen.

Sett fra ego er verden "samsara" eller "maya", sett i fra det indre selvet er verden Gud, når ingenting annet fins, samsara og nirvana er ett (var det en som sa)



Er så dette (ordgyteriet over)sjamanisme? Nix

Det er bare noen konsepter som denne lirte av seg, akkurat idag

I beste fall kan noe av det være til nytte og hjelp, hvis ikke, se bort fra det



Virkeligheten er nærmere enn vår egen pust, det synes av og til som vårt ganske liv

dreier seg om å holde den fra livet (med ord, tanker, tanker og tanker)

Hva er det som ser tankene, følelsene, inntrykkene, alt som herjer med oss

Det kan oppleves som "lettere enn luft, lysere enn lys", for å sitere redaktøren her

Når hver celle i kroppen (med sin tilmålte tid) kan puste dette, helt ned til minste tå,

så er evighet og forgjengelighet forent



(Og hvis vi kan få til dette, er navnet på hva det kalles ubetydelig)</t>

Tusen takk for svar. Jeg hører gjerne fra dere andre også..

<t>nei desverre det kan jeg ikke,

det må oppleves

slik jeg ser det

klem fra bast :wub:</t>

Der beskrev du egentlig hele poenget, Bast. Hvordan kan jeg vite at mine opplevelser overhodet har noe med sjamanisme å gjøre? Er sjamanisme egentlig bare et menneskeskapt begrep på menneskeskapt kultur? Skapt rundt noe egentlig så naturlig som mennesket som natur og sansevesen, med naturlige instinkter og tilstedeværelse?



Eller er sjamanisme noe helt annet?

Var spørsmålet så vanskelig?

<t>det å være en sjaman vil i følge meg være å ha en viss kunnskap og tilknytning til noe, og en forståelse god nok av denne kunnskapen til å ta det i bruk i form av visdom.. dette kan gjelde innenfor nærmest alle kategorier, dvs. natur, mennesker, universet, religion, spiritualitet osv.. men dette er jo min mening..</t>

er sjamanisme et menneskeskapt kultur rundt det naturlige Ja

så har vi de som tar ibruk sjamanistiske metoder og teknikker,

og de som ikke går inn i energien

valget er jo for alle, for meg er vi alle like,

det er kun våre valg som er forskjellige, ut fra det kommer våres opplevelser, slik jeg ser det

er vi alle like, samtidig får vi forskjellige utgangspunkt, forskjellige veier

ja slik jeg ser det, er vi alle født sjamaner,

vi velger selv om ønsker å utvikle det. det blir som å krabbe å lære seg å gå

klem bast

her bled det slik jeg ser det om og om igjen, men det er viktig

<t>sjamanisme: læren om altet.



læreren er altet</t>

<t>Å få grep om den store kraften.</t>