Utdrag: Hovedpersonen bak dannelsen av transpersonlig psykologi-bevegelsen var Abraham Maslow....Mannen med 200 i IQ som ogsĂ„ var hovedpersonen bak humanistisk psykologi (âthe third forceâ i forhold til psykoanalysen og atferdspsykologien). I 1968 skrev Maslow i sin bok Toward a Psychology of Being om behovet for âa Fourth Psychology, transpersonal, transhuman, centered in the Cosmos rather than in human needs and interests, going beyond humanness, identity, self-actualization, and the likeâ. Les Rolf Kenneth Myhres bokanmeldelse og sammendrag fra "Menneskets transpersonlige dimensioner"(2002):
Bokanmeldelse: Rolf Kenneth Myhre
Det danske Sankt Ansgars Forlag har nylig oversatt og utgitt artikkelsamlingen 'Paths beyond ego: the transpersonal vision, opprinnelig fra 1993, redigert av Roger Walsh og Frances Vaughan. Boken bestÄr av ca. 50 innlegg (artikler og utdrag fra bÞker og artikler) fordelt pÄ 11 tematiske seksjoner, totalt 370 sider.
Boken er en fin introduksjon til dem som vil smake pĂ„ transpersonlig psykologi, og ikke vet riktig hvor de skal begynne. Her er alle de âstoreâ med, og Ken Wilber er godt representert med hele Ă„tte innlegg.
En vesentlig kvalitet ved boken er hvordan redaktĂžrene har âsyddâ den sammen; fĂžrst ved en stĂžrre generell innledning og deretter ved mindre innledninger til hver seksjon. Et sĂžk i Norges felles bibliotekdatabase BIBSYS viser at ikke et eneste eksemplar av boken er Ă„ finne i de norske biblioteker. Et sĂžk pĂ„ ordet âtranspersonligâ ga fjorten treff, sĂ„ det er tydelig at nordmenn ikke akkurat svĂžmmer i denne typen litteratur. Ă anmelde en samling pĂ„ femti innlegg er ikke sĂ„ lett. Jeg har valgt en ârundâ form som tar utgangspunkt i de forskjellige seksjonenes tematikk, der det jeg har funnet mest interessant fremheves.
Hovedpersonen bak dannelsen av transpersonlig psykologi-bevegelsen var Abraham Maslow
Mannen (1908-70) med 200 i IQ som ogsĂ„ var hovedpersonen bak humanistisk psykologi (âthe third forceâ i forhold til psykoanalysen og atferdspsykologien). I 1968 skrev Maslow i sin bok Toward a Psychology of Being om behovet for âa Fourth Psychology, transpersonal, transhuman, centered in the Cosmos rather than in human needs and interests, going beyond humanness, identity, self-actualization, and the likeâ. I 1969 ble Journal of Transpersonal Psychology lansert, og i 1972 ble American Association for Transpersonal Psychology stiftet.
Et tegn pĂ„ at bevegelsen har oppnĂ„dd noe i lĂžpet av de tredve Ă„rene som har gĂ„tt, er at psykiatriske uttalelser som denne nĂ„ latterliggjĂžres av stadig flere: âDe opplagte likheter mellom schizofren regresjon og yoga/zen-praksis viser klart at den alminnelige tendens i de orientalske kulturer er Ă„ trekke seg tilbake i seg selv fra en overveldende fysisk og sosial virkelighetâ. [The history of psychiatry (1966) / Alexander og Selesnich]
Seksjon 1: Bevissthetens gÄte.
Daniel Goleman konstaterer bl.a at dagens psykologiske modeller i Vesten utelukker anerkjennelsen eller undersĂžkelsen av den tilstand som er den sentrale forutsetning i praktisk talt et hvert av Ăstens psyko-Ă„ndelige systemer. Det gjelder naturligvis OppvĂ„kningstilstanden, ogsĂ„ kalt Buddha-bevissthet. Ken Wilber presenterer gjennom flere innlegg det spektrum av erkjennelsesmessige utviklingsnivĂ„er som individet begynner Ă„ klatre oppover fra fĂždselen av. Dette spektrum kan inndeles i tre hovedstadier: de prerasjonelle nivĂ„er (fĂžr fornuftens utvikling, der barnet er), de rasjonelle nivĂ„er (der de ordinĂŠre voksne er), og de transrasjonelle nivĂ„er (der shamaner, yogier og mystikere er). Hvert erkjennelsesmessig nivĂ„ har sin spesifike psykopatologiske risiko, og hvert nivĂ„ av psykopatologi krever en dertil egnet psykoterapi. I et innlegg av Roger Walsh skjelnes det mellom de shamanske (âreise-dynamiskeâ), de buddhistiske (oppmerksomhetsutviklende) og de yogiske (konsentrasjonsutviklende) bevissthetstilstander, som alle er transrasjonelle.
Seksjon 2: Meditasjon: den kongelige vei til det transpersonlige.
Meditasjon dreier seg om bevissthetens frigjĂžring fra sinnets makt og automatnatur. Denne frigjĂžring skjer gjennom trening og disiplinering av oppmerksomheten. Ăstens meditasjon har pĂ„virket den vestlige kultur, men den vestlige kultur har ogsĂ„ pĂ„virket meditasjonen ved Ă„ bruke den utenfor en religiĂžs ramme. Roger Walsh oppsummerer de vitenskapelige studier av meditasjonens psykologiske, fysiologiske og terapeutiske virkninger. Over 1500 studier har blitt utfĂžrt, men forskningen mĂ„ ennĂ„ sies Ă„ vĂŠre pĂ„ sine fĂžrste stadier. Jack Kornfield, buddhist og psykolog, diskuterer hvordan meditasjon gjĂžr det lettere Ă„ se sine nevrotiske trekk, men at denne observasjon ikke er nok til Ă„ forstĂ„ eller kurere nevrosene. Meditasjon er et fint supplement til psykoterapi, men kan aldri bli en erstatning.
Seksjon 3: KlardrĂžmmer.
KlardrĂžmmer, det at man er bevisst at man drĂžmmer, ble eksperimentelt bevist i 1970 av to personer som ikke kjente til hverandre: Alan Worsley i England og Stephen LaBerge i California. I sĂžvnlaboratorier klarte de Ă„ gi tegn via Ăžyebevegelser at de hadde klardrĂžmmer, mens EEG-mĂ„linger av hjernebĂžlgene viste at de befant seg pĂ„ typisk drĂžmmenivĂ„. LaBerge hadde en tid problemer med Ă„ fĂ„ sine rapporter offentliggjort, fordi anmelderne nektet Ă„ tro at det var mulig. For dem opptatt av OppvĂ„kningstilstanden har klardrĂžmmer en spesiell betydning, bĂ„de som indikator pĂ„ ens Ă„ndelige utvikling og som en teknikk til den store OppvĂ„kning. Tibetansk buddhisme har en egen âdrĂžmme-yogaâ, der mĂ„let er Ă„ vĂŠre et Ă„rvĂ„kent âvitneâ 24 timer i dĂžgnet, enten man er i sĂ„kalt vĂ„ken tilstand, drĂžmmer eller sover. For dem som tror pĂ„ OppvĂ„kningen, er dette livet som en drĂžm. Hvis man lar denne drĂžmmeholdningen synke tilstrekkelig dypt ned i underbevisstheten, vil holdningen til slutt ogsĂ„ bringes inn i nattedrĂžmmen, og da resultere i klardrĂžmmer! Stephen LaBerge har ett innlegg om hvordan man kan lĂŠre seg Ă„ fĂ„ klardrĂžmmer, og et annet innlegg om veien fra klardrĂžmmer til den store OppvĂ„kning.
Seksjon 4: Om de psykedeliske stoffers implikasjoner.
De psykedeliske [sinnsmanifesterende, hallusinogene] stoffene hadde sin storhetstid pĂ„ 1960-tallet, fĂžr de tidlig pĂ„ 70-tallet ble totalforbudt over hele den vestlige verden. De meste kjente er ayahuasca (fra liane i Amazonas), ibogain (fra roten pĂ„ afrikansk plante), meskalin (fra peyote-kaktusen i Mexico og USA), psilocybin (fra mexicansk sopp og den spisse fleinsoppen i Norge), og syntetiske stoffer som LSD, ecstasy og ketamin. Myndighetenes retoriske kunstgrep var Ă„ klassifisere de psykedeliske stoffene som ânarkotikaâ, og gi narkotika en juridisk definisjon som ikke har noe som helst med den medisinske definisjonen Ă„ gjĂžre. Den medisinske definisjonen er sĂžvnfremkallende midler, som f.eks morfin, heroin og kokain. Den juridiske definisjonen begynte med FNâs Narkotikakonvensjon i 1961, og resulterte i den sĂ„kalte Narkotikalisten (i Norge gitt i forskrift av Sosialdepartementet i 1978).
Myndighetenes fordel med denne juridiske definisjonen var bl.a Ă„ lure folk til Ă„ tro at ânarkotikaâ representerte en ensartet gruppe stoffer som man kunne advare mot og forby pĂ„ generelt grunnlag. All narkotika var nĂ„ like skummel, farlig og ulovlig (som heroin og kokain); ikke noe mer Ă„ diskutere!! Skremselspropagandaen florerte, der psykedeliske stoffer som LSD bĂ„de kunne Ăždelegge hjernen og resultere i (ikke bare utlĂžse) psykoser. Psykedeliske stoffer har blitt brukt i de fleste hellige seremonier verden over, til alle tider. I shamanske ritualer, i vediske og greske mysterietradisjoner. Den australske urbefolkningen har alltid brukt pituri; hinduene brukte soma; ved de greske eleusiske mysteriers hĂžydepunkt ved den sjette dags avslutning ble det mystiske kykeon brukt; og indianernes Native American Church har alltid brukt peyote. Stanislav Grof, som har stĂžrt erfaring i verden nĂ„r det gjelder LSD-terapi, forteller at denne behandlingsform ikke bare kurerer nevroser langt mer effektivt enn noen form for samtaleterapi, men ogsĂ„ kan forvandle dĂždsangst til et spennende bevissthetseventyr. Grof er en av Vestens store transpersonlige pionerer, og har gitt vesentlige bidrag nĂ„r det gjelder utforskningen av et psykologisk sjikt som synes Ă„ ligge mellom det personlige og det transpersonlige.
Seksjon 5: Utviklingens transpersonlige dimensjoner.
Er vĂ„r flatlandskultur og dets gjennomsnittsmenneske ânormalâ, gitt et eller annet utviklingstrinn, eller er kulturen blind for sin egen nevrose? Kulturen kan betraktes som en sterk magnetisk kraft, som trekker dem pĂ„ underliggende utviklingsnivĂ„er opp til sitt eget nivĂ„, og som samtidig virker bremsende pĂ„ dem pĂ„ hĂžyereliggende nivĂ„ene. âYou have to be a somebody before you can be a nobodyâ, ble et utilsiktet slagord fra den amerikanske praktiserende psykoterapeuten Jack Engler, som ogsĂ„ underviser i buddhistisk meditasjon. Uttalelsen setter fingeren pĂ„ en vesentlig forvirring i den psykologisk/Ă„ndelige litteraturen nĂ„r det gjelder ego-begrepet. I vestlig psykodynamisk psykologi er egoet identisk med det administrative jeg-senteret/funskjonen, og er i seg selv noe positivt som skal utvikles (âyou have to be a somebodyâ). I Ăstens Ă„ndelige litteratur har egoet en annen betydning, den narsistisk-patologiske kjernen som holder den Ă„ndelig-etiske utvikling tilbake, og som man derfor skal frigjĂžres fra (âbefore you can be a nobodyâ). Ken Wilber tar opp en annen vesentlig forvirring i den psykologisk/Ă„ndelige litteraturen, nemlig den manglende evnen hos mange til Ă„ skille mellom det prerasjonelle (magisk-mytisk tenkning) og det transrasjonelle (mystiske opplevelser). Typisk for New age-miljĂžet er jo hvordan begge disse nivĂ„enes produkter omfavnes med samme naive glede, i frustrasjon over rasjonalismen som har dominert kulturen alt for lenge. For new ageârne er mytologi, astrologi og tarot like sĂ„ âspiritueltâ som f.eks yoga og zen. Oppklaringen av denne forvirringen, og redegjĂžrelsen for hvilke misforstĂ„elser den har resultert i, er en av Wilbers mange glitrende intellektuelle prestasjoner. En av ofrene for pre/trans-fallgruben er Carl Gustav Jung med sine arketyper. Hans storhetstid er over; han har heller aldri blitt akseptert av esoterikere og okkultister.
Seksjon 6: Problemer pÄ veien, kliniske anliggender.
Psyken vil heller skape kriser som fremskynder en utvikling, enn tolerere stagnasjon. Det klassiske eksempelet er den shamanske innledende sykdomskrisen, som slynger den totalt uforberedte inn pĂ„ hans lĂžpebane. Ă avslĂ„ âkallet til storhetâ er som regel en dĂ„rlig lĂžsning. Abraham Maslow skrev: âHvis du bevisst forsĂžker Ă„ vĂŠre mindre enn du er i stand til Ă„ vĂŠre, advarer jeg deg om at du vil bli dypt ulykkelig resten av ditt livâ. Christina og Stanislav Grof skriver at mange episoder der mennesker opplever usedvanlige bevissthetstilstander, snarere er tegn pĂ„ en utviklingsmessig krise enn en mental sykdom. Resultatet blir tragisk nĂ„r en uforstĂ„ende psykiatri hindrer denne krisens naturlige forlĂžp ved Ă„ patologisere den, og undertrykker symptomene gjennom beroligende medisinering. Grof beskriver og diskuterer de seks hyppigste typene av slike kriser: Kundalini-kraftens oppvĂ„kning, shamanske reiser, psykologisk fornyelse ved aktivering av den sentrale arketype, psykisk Ă„pning, karmiske mĂžnstre som dukker opp, og besettelsestilstander. I et annet innlegg diskuterer Grof hvordan misbruk av alkohol og narkotiske stoffer i noen tilfeller kan betraktes som en Ă„ndelig krise, som et mislykket forsĂžk pĂ„ Ă„ oppnĂ„ helhet eller en dypere virkelighet. Det klassiske eksempelet her er Bill Wilson, grunnleggeren av Alcoholics Anonymous (AA), som i dĂžddrukken tilstand og pĂ„ stupets ytterste rand fĂžr psykens og kroppens totale kollaps, hadde en transpersonlig frelsende opplevelse. Slikt kan skje, og skjer, men ikke sats pĂ„ det!
Mangelen pÄ transpersonlige opplevelser kan stÄ bak mange sykelige trekk i vÄr kultur, som gjerne er knyttet til en mangel pÄ dypere mening og samhÞrighet.
Hvordan skal man ellers tolke den kollosale publikumsinteressen for sport? Sport blir stadig mer dominerende i nyhetsbildet i fjernsyn, radio og aviser. En umettelig konsumering, materialisme og sÞken etter hÞydepunktsopplevelser er ogsÄ symptomer pÄ en underliggende flathet. Hva med popkonserter, der alle i salen sitter klare til Ä gi seg selv litt samhÞrighetsopplevelse ved Ä vifte med en lighter under balladene? Den enorme populariteten til ecstasy-piller kan ogsÄ forklares ved at én av stoffets effekter er en fÞlelsesmessig Äpning (samhÞrighet).
Seksjon 8: Vitenskap, teknologi og transcendens.
Siden den vitenskapelige revolusjon pÄ 1600-tallet har vÄr kultur vÊrt dominert av en snever scientisme, med hvilket menes et livssyn utformet av en vitenskap som ikke kjenner sine metodologiske og erkjennelsesteoretiske begrensninger. Scientisme er resultatet nÄr vitenskapen reduserer virkeligheten til det deres egne arbeidsverktÞy duger til. Scientisme oppstÄr nÄr vitenskapen lar sin metodologiske impotens gÄ pÄ virkelighetens bekostning.
Huston Smith sier at hĂžyere dimensjoner som âverdier, livets mening, formĂ„l og kvaliteter smetter gjennom vitenskapen som vannet smetter gjennom fiskerens nett.â
Ken Wilber
- er muligens den fĂžrste som ikke bare har kritisert dagens scientisme (det har snart de fleste av oss gjort!), men som har prĂžvd Ă„ reformulere vitenskapens essens, slik at den kan inkluderende andre dimensjoner enn bare den materielle.
For ham innebĂŠrer sann vitenskap fĂžlgende tre prosedyrer:
1) Instrumentell prosedyre: hvis du vil vite dette, sÄ gjÞr slik og slik.
2) Intuitiv forstÄelse: observére og samle inn data.
3) Bekrefte eller avvise konklusjonene i fellesskap med andre som ogsÄ har utfÞrt punkt 1 og 2.
Vi har videre tre mulige erkjennelsesĂžyne:
âą âkjĂždets Ăžyneâ, som gir sensoriske erfaringer og danner grunnlaget for âempirismeâ.
âą âforstandens Ăžyeâ, som gir mentale erfaringer og danner grunnlaget for rasjonalisme.
âą âkontemplasjones Ăžyeâ (krever riktignok et transrasjonelt utviklingsnivĂ„), som gir Ă„ndelige erfaringer og danner grunnlaget for mystisisme.
Med en slik erkjennelsesteori og vitenskapelig prosedyre vil ogsÄ Ändelige og transpersonlige erfaringer kunne bli gjenstand for vitenskapelig forskning og virkelighetserkjennelse!
Erkjennelsesmessig kortslutning, som i dagens scientisme, oppstĂ„r nĂ„r ett av erkjennelsesĂžynene brukes utover dets eget domene til Ă„ forstĂ„ virkeligheten. De fleste forbinder kanskje nĂŠr-dĂžden-opplevelser (NDO) med parapsykologi. En av dem som har forsket lengst pĂ„ NDO er Kenneth Ring, som skriver at den typiske NDO har samme virkning pĂ„ subjektet som den hĂžyeste mystiske eller guddommelig-kosmiske opplevelse. Virkningen er en varig Ă„ndelig transformasjon. En typisk NDO virker slik at personen i stĂžrre grad opplever livets sublimitet og dybder, fĂ„r et Ăžkt selvverd og en forhĂžyet respekt for andre mennesker, blir mer Ă„pen for tanken om reinkarnasjon, og i livssyn gjerne gĂ„r i retning av en universell mystisisme. Kanskje for fĂžrste gang opplever personen livet uten kulturens narsistiske og materialistiske briller. En typisk NDO fĂžlger et bestemt universelt mĂžnster, men kan ogsĂ„ til en viss grad vĂŠre kulturelt farget (kristne mĂžter f.eks Jesus). Dette gjelder ogsĂ„ for lav-mystiske opplevelser generelt. Dersom subjektet ikke er tilstrekkelig moden, virker det som om det transpersonlige innholdet hensynsfullt kler seg i en akseptabel âdraktâ.
Seksjon 9: Den transcendente filosofi.
Forfatteren Aldous Huxley er bl.a kjent for Ă„ ha lansert begrepet âden evige filosofiâ, som sikter til et visst felles grunnsyn i de forskjellige Ă„ndelige systemer. Det er imidlertid bedre Ă„ bruke betegnelsen âden evige, transcendente visdomâ, da dette grunnsynet er et transrasjonelt produkt, mens âfilosofiâ i dagens betydning er et rasjonelt produkt. Sentralt i den evige, transcendente visdom er det store ontologiske (ontologi, lĂŠren om vĂŠren) hierarki av sfĂŠrer/dimensjoner (f.eks Ă„nd-sjel-sinn-kropp-materie). Hver sfĂŠre fungerer generelt som et Ă„rsaksplan for underliggende sfĂŠrer, og som et virkningsplan for de overliggende sfĂŠrer (selv om prosessen ogsĂ„ kan gĂ„ motsatt vei). Det er her interessant at den greske etymologiske betydningen av ordet âhierarkiâ er hellig styre!
Hinduismen, vÄr eldste verdensreligion, har to interessante begreper:
leela (den guddommelige lek) og
maya (illusjoner, drĂžmmer).
Den guddommelige lek har vi i en fjern fortid selv vĂŠrt med pĂ„ Ă„ tilrettelegge, fĂžr vi umerkelig gled inn i en redusert bevissthetstilstand som relativt sett kan kalles en drĂžmmeverden. I denne drĂžmmeverden glemte vi leken og ble dens brikker. Denne drĂžmmeverden kan defineres som âidentifikasjon med de lavere sfĂŠrerâ. Evolusjonen gĂ„r mot Ă„ vĂ„kne opp fra denne drĂžmmeverden. Dette leder oss imidlertid ikke til en totalt passiv-statisk nirvana-tilstand, slik tradisjonell buddhisme vil ha oss til Ă„ tro.
Den guddommelige lek fortsetter nemlig ogsÄ etter at vi har vÄknet opp, men pÄ et hÞyere nivÄ. [I hvert fall hvis vi skal tro den danske mystikeren Martinus, som ikke er representert i boken]. Seksjonens innlegg tar for seg den transcendente visdoms metafysikk eller paradigme.
Som Ken Wilber sier, skjult metafysikk er dÄrlig metafysikk (slik ubevisst motivasjon ofte er patologisk). Transpersonlig psykologi har nÄ i tredve Är beskrevet hÞyere bevissthetstilstander, men uten i sÊrlig grad Ä ta stilling til om det er et objektivt grunnlag for dem.
Med andre ord: avslĂžrer disse opplevelsene kvaliteter ved den primĂŠre virkeligheten?
Seksjon 10: Ă bry seg om verden; tjeneste og vedvarende stĂžtte.
Vi er ennÄ en hovedsakelig etnosentrisk (identifikasjon med nasjon/region) dyreart, som nÄ befinner seg i en globalisert verden som drukner i kriser som krever et verdenssentrisk utviklingsnivÄ for Ä kunne lÞse. Vi har nÄ nok av tekniske analyser og know-how og store kongresser og internasjonale organer til Ä vite hva som mÄ gjÞres. Men det hjelper sÄ lite. Et verdenssentrisk etisk perspektiv representer et evolusjonÊrt nivÄ som de fÊrreste har nÄdd, aller minst politikerne. De lederne som idag styrer verdenspolitikken tilhÞrer massens utviklingsnivÄ, hvilket gir liten grunn til optimisme. Alle prater om samarbeid, men hvor ofte lykkes man i Ä danne trans-nasjonale organer der ingen av stormaktene har veto-rett?
Denne seksjonen har mange forslag til hva som mÄ gjÞres for Ä redde verden; med innlegg fra
Dalai Lama,
Ram Dass,
Stanislav Grof,
Peter Russel og endelig om dybdeĂžkologien til....
Arne NĂŠss.
Seksjon 11: Ă se inn i fremtiden.
Ken Wilber har et lengre innlegg hvor han tar for seg 14 temaer som han mener kommer til Ä prege den transpersonlige psykologi de neste ti Ärene. De ti Ärene har snart gÄtt. Mitt inntrykk er at hans temaliste snarere var en disposisjon over hva han selv kom til Ä fokusere pÄ i sine neste bÞker. Det han ikke klarte Ä se var hans egen kommende skuffelse over transpersonlig psykologi-bevegelsen, som resulterte i at han i Är meldte seg ut derfra (se web-intervjuet av ham med forlaget Shambhala under Kilder/klikk her).
Han er nÄ mer opptatt av en integral tilnÊrming av alle de fire psykologiske skolene.
Bokens redaktĂžrer, Frances Vaughan og Roger Walsh, avslutter verket sitt med en kort konstatering av at vi gjennom transpersonlig psykologi har tredt inn i en ny fase av âbevissthetens eventyrâ. Som det forhĂ„pentligvis har fremgĂ„tt, kan boken tilby kjeks for en hver smak. --------------------
Denne sto ogsÄ i en Artikkel i Alternativ Nettverk i 2002. Veldig mange fine emner som blir tatt opp her. MÄtte bare dele med dere. God lesning
men er der noget jeg godt kan lide,- sÄ er det nÄr der er mennesker, der beviser tingene, der sker i /fra sindet; telepati, UKO (ud af kroppen oplevelser) Klarsyn, meditation o.s.v. hvor er det dejligt at mennesker kan bevise de ting, og pÄ tide... 
 
 