Sjaman.com – Forumarkiv

<t>Hei

Vi holder på med et prosjekt i faget RLE der vi har fått utdelt hver vår verdensreligion. Min gruppe fikk Sjamanismen. Sjamanismen var svært ukjent for oss, men denne siden har lært meg utrolig mye om denne spennende trosretningen. Men jeg lurer enda på noe, tilhengerne til sjamanismen? det er så mye snakk om sjamanene, men det er vell ikke bare dem det handler om?

Kan hvem som helst bli tilhenger? Kan man f.eks. være kristen og tilhenger av sjamanismen?



Det er vanskelig for meg å forstå for jeg klarer ikke helt se sjamanismen i sammheng med de andre store verdensreligionene

Hadde satt veldig pris på om noen tok seg til til å gi meg noen tips, jeg ønsker så gjerne å forstå.</t>

Jeg skrev noen tanker forrige året.



http://sjaman.com/forum/viewtopic.php?f=19&t=10599



lykke til!

gunilla

<t>Godt spørsmål



jeg tenker at siden sjamanismen er så forskjellig fra sted til sted vil det være store forskjeller.

Slik indianere i nord amerika blir fremstilt er det slik at sjamanen/medisinmannen leder seremonien og stammen er følgere/tilhengere. Slik er det også mange andre steder.



I vårt moderne samfunn har sjamanen gått fra å være først og fremst for folket til å bli først og fremst for seg selv slik jeg ser det. Kanskje dette er vår utfordring, vi som lever i denne prosessen.

Det som er er at tilhengere i vårt sekulære samfunn vil på en måte bli assimilert i filosofien, for å forstå sjamnisme krever en forståelse av filosofien, og dermed bli en del av den.

Jeg vet ikke helt om jeg er forståelig nå

Men en tilhenger av sjamanisme er en person som underlegger seg naturens syklus, naturens lover om død og gjenfødelse, liv og vekst, flyt og ild. I moderne samfunn blir det så en livsfilosofi.



Men jeg mener absolutt det går å være kristen og "sjamanist"</t>

Sjamanismen er den "religionen" som har eksistert lengst her på jorden. I den grad vi kan kalle sjamanisme for en religion da.

Slik jeg ser det er sjamanen en hjelper til å få mennesker i kontakt med og i balanse med seg selv. Sjamanismen ser "gudekraften" i hvert enkelt menneske, dersom et menneske ønsker å komme i kontakt med denne kraften, eller er i ubalanse(sykdom etc), kan sjamanen hjelpe.

Selv ser jeg på sjamanismen som en religion som går innover, og feks. kristendommen som en religon som går utover. Heri ligger det ikke nødvendigvis noen konflikt.



Lykke til med oppgaven

"Hjortedanser":

I vårt moderne samfunn har sjamanen gått fra å være først og fremst for folket til å bli først og fremst for seg selv slik jeg ser det. Kanskje dette er vår utfordring, vi som lever i denne prosessen.

Jeg lurer på om dette blant annet kan ha noe å gjøre med at tidligere levde folk allerede nært naturen, mens vi idag må jobbe oss tilbake. Samtidig lever vi i et individualisert samfunn. Men jeg tenker at en praktiserende idag på et tidspunkt kommer til et punkt da han eller hun har gjort som mye med seg selv at personen hovedsakelig kan konsentrere seg om andre ting.

Men tidligere var det stammesamfunn som, som sagt levde nærmere naturen og levde mer som gruppe enn som indidvid.

Allikevel lurer jeg på om det kanskje også kan være nogenlunde likt som før. Før var det gjerne en som hadde rollen som stammens sjaman, men alle praktiserte, sies det. Var det da kanskje slik at noen få hadde et større ansvar mens andre praktiserte mer for seg selv og av og til ga healing til noen andre?

Er det ikke da i så fall slik at det blir idag nogenlunde som det alltid har vært? Grader av ansvar.

"Inga":

Det er vanskelig for meg å forstå for jeg klarer ikke helt se sjamanismen i sammheng med de andre store verdensreligionene

Fra jeg har lest religionshistorie, har jeg sett at det de har funnet ut av praksis før de andre store verdensreligionene, har vært sjamanisme. Det finnes ingen historisk grunnlegger her og ikke noe svar på når det begynte. Folk praktiserte over hele jordkloden.

De andre store verdensreligionene har oppstått samtidig med den faste bosettingen og jordbruket som krevde en strengere samfunnsstruktur og et makthierarki. Noen fortsatte allikevel å søke innover og vi fikk et skille mellom mystisisme og det som gjerne kalles bokreligion eller populært også kalt: politikk.



Mytologien som oppsto som en konsekvens av gammel "sjamanistisk" praksis, altså folks erfaringer med transcendente tilstander, har blitt bevart i skriftene helt til idag, og noen ganger forandret litt på under tiden. Etter at folk ble mer siviliserte som vi kaller det, kom filosofien og teologien. Dette ble det mer og mer av, og til slutt spriker det i alle mulige filosofiske og teologiske retninger. Og fortsatt har vi større og mindre skiller mellom de som går innover og søker personlig erfaring og de som ikke gjør det. mange graderinger, slik jeg ser det, fra folk som fullstendig avviser alt som heter bøker og teori til de mest konservative og materialistiske fundamentalister.

Dette har jeg fra undervisning på universitetet i religionshistorie fra Midt-Østen og India.



Kanskje det ville vært intrssant for deg å lese ei bok som kom ut i år som heter "Sjelens sult" av Bjørn Vassnes.

Han skriver blant annet om dette du spør om samt mye annet intressant i forhold til religionsforståelse.

Slik eg ser det, finn ein rikhaldige spor eller innslag av sjamanisme i verdsreligionar i dag.

Og mange innslag av "rein" religion i meir esoteriske øvelsar..

Eg vil ikkje kalle sjamanisme ein eigen religion.

Det blir for enkelt i alle høve.

Men utøvarar av naturreligionar, kan ofte faktisk vere sjamanar, med el. utan eit samfunn i ryggen.

Skal ein skrive om sjamanismens opphav, ville iallfall eg lest masse om naturreligionar.

Ein kjem ikkje utanom naturen rundt oss.

Og så kan ein finne sjamanar som tjener religiøse samfunn hos td. hinduar, buddhistar etc.

Ofte med doble roller.

Så det er ikkje så kvitt og svart, dette heller...



Sjamanisme starta kanskje i det mennesket byrja undre seg over det som ligg utanfor kvardagen,

eller innanfor ein sjølv?

Eller som eit ynskje om å meistre/bli eitt med naturkreftene?

Som eit svar på kvar dei døde tok vegen?

Kvar smertene der inne kom frå?

Sjølvutvikling som motiv, trur eg kom meir massivt seinare.

(eg likar ikkje det ordet som du sikkert forstår)

Veeel, det var det eg hadde å seie.

Finne din eigen veg, kanskje finn du din eigen sannhet?

Forresten vil ein vis ein leiter godt nok, sikkert framleis finne sjamanistiske praksisar og kunnskapar som aldri har vortne oppteikna i den skrivne verden.

Med andre ord, finn den verken på Arkana eller slike stader...

Skal du sjå nærare på forholdet religion/sjamanisme, ville eg fordjupa meg i tibetansk buddhisme eller afrikansk diaspora.

Ville og vakta meg vel for å intellektualisere sjamanismen for mykje. Det er eit villniss å gå seg inni i,det!.. 8)