Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
<t>Jeg ser av og til, føler av og til..folk forteller hva jeg kan føle og hva jeg kan se...
Men jeg vil finne en egen vei
Folk sier du har mange energier rundt deg...
Men jeg vil føle det selv..og se det selv...
Jeg skvetter av og til når noen nevner energier.. at de er noe der.. kroppen min stivner til noen ganger
jeg er så redd de andre sier om de som finnes, at jeg føler livet mitt stopper..fordi jeg går rundt og er redd..
Jeg føler egentlig ikke så veldig mye rundt de og se..men at jeg noen ganger kan ane folks skjebner og historier..
Noen forteller meg at jeg må godta min vei... men er de egentlig min vei å se...
Jeg blir sliten av å gå tenke på energier...
Men alle følelser er jo et speil, en greie for de som man har innvendig..men de også blir slitsomt å ta opp å jobbe med....
Må man??
Hvordan kan jeg koble ut alt dette som har med energier, og de spirituelle..
jeg mener jeg er blitt påført mye slikt unødvendig spirituelt i ettertid av andre, når dette kom til meg på en naturlig måte....gjennom naturen...
Men siden jeg var svak den tiden, så visste jeg ikke helt va jeg gikk til..kurs og alt....
Jeg skulle ønske jeg ikke hadde blandet meg i så mye spirituelle greier at jeg mistet fotfeste i hva den egentlig veien min er....
for jeg føler min vei er sklidd ut pga dette..... Sånn føler jeg det. Men spør jeg noen om dette...
så sier dem ofte " du trengte dette for å lære"....
jeg har følt at jeg har stoppet opp, og ting blir bare mere å tenke over når jeg ikke får sortert ut de nye som kommer inn....
Jeg er egentlig veldig glad og fornøyd person..når jeg får pause fra dette....Men når de kommer sånne tanker ang dette..så blir jeg så tuuuung...
Er de noen som vil hjelpe meg å nøste opp i dette garnøste i meg... Noen som kan si til meg...
Kjære pia, ta de med ro. Du gjør og tenker de du selv føler er rikig. Og de andre ser , er fra demmes liv og måter. Ta de helt med ro.. Det er ingenting farlig der ute...
Det er ingen energier eller krysttaller som lever livet ditt for deg...Alt kommer ifra ditt eget hjerte.... til andre....
Hmmm</t>
GjenopprettetMedlem
<t>Energiene i universet kan vi ikke stoppe, tid å sted å bare leve med
selvsagt er det det du føler i nuet som er det som er riktig for deg :wub:
du kan stenge deg selv, men hvorfor ?
det er en gave på vondt å godt, å slik jeg ser det , det beste er å godta det
samtidig se det som en del av tiden vi lever i :wub:
pause hva kan jeg si, vi kan ikke stoppe klokka
de beste ønsker videre på din vei
klem bast</t>
GjenopprettetMedlem
Det skla nåkk være mulig å kunne slå av å på.
hehe de som lurer på hvorfor man vil slå den av en gang i blandt har ikke opplevd så meget uten om det vanelige:) Og da kan det være vanskelig å forstå intensiteten av det. For mange ønsker seg å være spesiell og ha evner av forskjellige slag men som kanskje ikke har det, så kanskje de ikke skjønner at det kan være en belastning også å ikke bare morro.
du kan sikker søke på nettet etter alternative skoler. Eller annderkjennte mnnesker med stre evner. For de har også måtte lært å kontrolere på og av knappen.
For tenk at det er en sang som blir spillt hele tiden. Til slutt blir man så sliten og det blir kaskje vanskelig å kjenne på sine egne følelser. Får man følelser/syn utenifra hele tiden, så blir ma sliten og det blir kanskje vanskelig å høre sin egen tanke. Det er slitsomt!
Jeg anbefaler å ta kontakt med en person som har lang erfaring og spørr om tips å råd å kanskje et møte for å veij lede deg og hvordan du kan kontrolere den:)
Hær er noen liker som kanskje kan hjelpe:
http://www.uniquemindesp.no/ Deborha Borchgrevink
http://www.next-europe.no/
Håper du finner ut av det:)
GjenopprettetMedlem
Det skal nåkk være mulig å kunne slå av å på.
hehe de som lurer på hvorfor man vil slå den av en gang i blandt har ikke opplevd så meget uten om det vanelige:) Og da kan det være vanskelig å forstå intensiteten av det. For mange ønsker å være spesiell og ha evner av forskjellige slag men som kanskje ikke har det, så kanskje de ikke skjønner at det kan være en belastning også å ikke bare morro.
du kan sikker søke på nettet etter alternative skoler. Eller annderkjennte mnnesker med store evner. For de har også måtte lært å kontrolere på og av knappen.
For tenk at det er en sang som blir spillt hele tiden. Til slutt blir man så sliten og det blir kaskje vanskelig å kjenne på sine egne følelser. Får man følelser/syn utenifra hele tiden, så blir ma sliten og det blir kanskje vanskelig å høre sin egen tanke. Det er slitsomt!
Jeg anbefaler å ta kontakt med en person som har lang erfaring og spørr om tips å råd å kanskje et møte for å veij lede deg og hvordan du kan kontrolere den:)
Hær er noen liker som kanskje kan hjelpe:
http://www.uniquemindesp.no/ Deborha Borchgrevink
http://www.next-europe.no/
Du kan senne de en mail og spørre om hvordan du kan lære å stenge det ut:)
Håper du finner ut av det:)
GjenopprettetMedlem
Ja biret, jeg legger inn et svar på denne tråden din også.
Det er slik i våre moderne dager at mange søker etter det spirituelle. Bakdelen er at en del folk til slutt nærmest kan føle at de blir presset til å søke etter det spirituelle de også, bare fordi at "alle andre" gjør det.
Dermed ender man opp som det du beskriver nå, men både vil se og oppleve spirituelle ting, samtidig som man er livredd for hva man kan komme til å se og oppleve. Man føler seg kanskje også mislykket fordi man ikke ser det samme som "alle andre" ser, selv etter å ha gått 100 kurs. Man føler seg fortapt fordi "alle andre" er så fordømt mye mer spirituelle enn en selv og til slutt aner man ikke hva man skal gjøre, alt blir bare kaos.
Mitt råd er enkelt: Gi SLIPP på alt dette med spiritiuelle. Du skal ikke tvinge deg selv til å gå 100 kurs for å bli mer åndelig. Åndelighet har INGENTING med kurs eller seminarer å gjøre. Åndelighet er noe som kommer innenfra, og det kan ikke fremtvinges gjennom kurs og seminarer, uansett hvor mye penger man betaler kurslederen. Man kan ikke kjøpe seg åndelighet.
Du sier allerede at du iblant ser og føler ting, så det viser jo at du ikke er helt stengt for det "åndelige". Men jeg tror du har fått en helt feil vinkling på det hele. Svarene på alt vi lurer på, det finner vi i oss selv, ikke hos noen guruer, healere, sjamaner eller hva det nå måtte være. Men iblant kan man "gå seg bort" og miste veien. Da kan det forsåvidt være greit å få hjelp til å finne igjen veien, men å gå veien, DET må man gjøre helt selv.
Jeg kjenner faktisk ei dame, som jeg opplever å ha mye til felles med deg. Hun ser og merker også ting iblant, men hun vil gjerne se mer, bl.a. vil hun absolutt se sine hjelpere. Og hun mediterer og mediterer og prøver og prøver, og det eneste hun ender opp med er vondt i hodet. Hun prøver rett og slett for mye. Samtidig er hun også livredd for hva hun kan komme til å se. Men hvordan kan hun egentlig regne med å få se noe som helst da, hvis det er frykten som styrer livet hennes?
Det er heller ikke meningen at alle skal være så veldig åndelige. Tenk om denne planeten bare hadde vært befolket med healere og sjamaner?!? Hvem i all verden skulle påtatt seg å være snekkere, rørleggere, postbud og buss-sjåfør da? ALLE kan ikke være like åndelige og ikke er det meningen heller.
Man er den man er, SÅ enkelt er det. Hvor åndelig man evt. er, spiller ikke så stor rolle. Det viktigste er at man hele tiden forsøker å være et så godt menneske man kan, og gjør det beste ut av ting. Er man åpen, ærlig med selv, setter pris på det man har, har respekt og ymdykhet for sine omgivelser, naturen osv. - ja, så kan det godt hende at åndelige "krefter" kommer av seg selv. Men de kommer ikke før man er klar for det, og man kan aldri fremtvinge dem.
Så godta den du er, ikke gjør det som alle andre vil. Det er DU som bestemmer om du vil gå på kurs, ta en tur i skogen, eller bare ligge i sofaen og se på tv. Ser du ting, føler ting - så bare la det skje. Ser du ikke noe, så er det helt greit det også.
Det virker også som du er redd "energier", redd for å "se", og helst vil stenge av helt. DET er sikkert fullt ut mulig å gjøre det, men kan hende det er en grunn til at du iblant ser og merker ting? Og det er uansett ikke farlig.
På mange vis kan slike energier være som en vansiret person, eller som et "stygt" insekt eller dyr. Dyret, insektet og personen kan SE alldeles fryktelige ut, men når man blir kjent med dem, snakker med dem, tar på dem, så forsvinner redselen og man ser at de faktisk kan være veldig hyggelige og trivelige personer, dyr og insekter.
Energier og "ånder" kan også oppleves skremmende, men igjen - når man snakker med dem, blir kjent med dem, og "omfavner" dem, så er det ikke skremmende i det hele tatt.
La ting komme og skje naturlig, av seg selv. Ikke forsøk å "presse" frem noe som helst, eller tvinge deg selv til å bli "enda mer åndelig". Er det meningen at du skal "se", så er det meningen.
Ikke la deg styre av andre, guruer, spåkjerringer, synske, healere eller sjamaner. Det er DU som lever DITT liv. Man kan gjerne ta imot råd og tips, men det er opp til DEG om du velger å følge dem eller ikke. Akkurat som det er opp til deg om du velger å følge mine råd og tips her i dette innlegget.
Dessverre er det veldig fort gjort å gå seg bort i dagens "New Age" - samfunn, der alle skal prakke på deg all verdens kurs og seminarer, for å gjøre deg til et så veldig mye bedre menneske enn det du allerede er. Men husk, i bunn og grunn handler dette om penger for veldig mange. New Age er blitt big business. Men allikevel så er det fort gjort for mange å tro at det å delta på en mengde kurs, skal gjøre dem så veldig mye mer åndelige.
For meg handler ikke åndelighet om hvor mange kurs man har gått på, eller hvor mange forskjellige "teknikker og metoder" man kan. Det er meg faktisk revnende likegyldig. Åndelighet kommer fra hjertet og fra sjelen, og det er oppriktig, rent, fyllt av gavmildhet, hjelpsomhet og uten tanke på at man skal få noe igjen for det. En person som er glad i seg selv, glad i sine medmennesker, glad i naturen, og vil hjelpe de som trenger det, uten at han selv skal tjene tusenvis av kroner på det, DET er en åndelig og god person. Oppriktighet, respekt og ydmykhet for naturkreftene, åndeverden, naturen og sine medmennesker er også stikkord her. Man blir ikke en åndelig person om man i utgangspunktet ikke klarer å være ydmyk i forhold til andre mennesker, naturen eller "åndeverden", samme hvor mange kurs man deltar på.
På meg så virker det som du både VIL være åndelig, samtidig som egentlig helst ikke vil det. Du skriver at du er en egentlig en glad og fornøyd person, når du ikke driver med dette (da antar jeg at du mener energier, og "åndelig arbeid"). Og da spørr jeg: Hvorfor driver du da med ting som gjør deg frustrert og sint og i dårlig humør? Hvorfor ikke bruke din energi og tid til å drive med ting som faktisk gjør deg i GODT HUMØR, glad og fornøyd?
Gjør du det, så ser jeg ikke bort ifra at "åndeligheten" og energiene kommer på plass når tiden er inne for det.
Lykke til!