Sjaman.com – Forumarkiv

Ailo fra Sjamansonen:

Den som spør: Tror du på Reinkarnasjon?

AG:-Jeg husker første gangen jeg opplevde å se et tidligere liv, som indiansk kriger i den sydvestlige delen av USA. Siden har jeg sett mange andre passere forbi, som bilder i en bok. Så jeg tror ikke på reinkarnasjonen. Jeg VET det skjer. Og da kan det være på sin plass å spørre om hva det kan være som gjenfødes, siden det altså ikke er den evige sjelen. Fra buddhismen har jeg lært at det som gjenfødes er frukten av dette livet. Frukten er innholdet i den siste tanken man tenker før man dør. Den frukten rommer frøet til det livet som skal komme.

For meg er det også et ikke-spørsmål om reinkarnasjon eksisterer. Men mer om hva det innebærer. Jeg er uenig med Ailo - jeg er åpen for at vi har en udødelig sjel. Hva mener dere andre?
Et mektig emne iallefall.

Hej David 

Det er et stort enme at tage fat på...

Hvorfor tror du ikke, at det er den udødelige sjæl der har vist dig hvilke "kroppe" den har boet i tidligere?

Du ville gerne vide hvad det indebærer...

For mit vedkomne indebar det, at jeg fik vist, at jeg havde levet før og i forskellige lande og forskellige tidsperioder, - at den erfaring jeg havde fået der, var noget jeg skulle bruge i denne tidsperiode i dette land (danmark) Samtidig satte det alt - hvad jeg tidligere havde troet og ment , -ud af kraft... Ingenting var som jeg troede... men jeg fik at vide at man ikke bare bliver "frelst" på nogle få liv... Og at ens sjæl skal igennem mange liv for at have de erfaringer med som man skal bruge på det givne tidspunkt. Så ens sjæl er gammel.

Hilsen Shamanen 

Shamanen:

Hej David 

Det er et stort enme at tage fat på...

Hvorfor tror du ikke, at det er den udødelige sjæl der har vist dig hvilke "kroppe" den har boet i tidligere?

Du ville gerne vide hvad det indebærer...

Jeg er åpen for at vi har en udødelig sjel. Men jeg viste til et sitat i Sjamansonen der Ailo mener at vi ikke har det. Han har et annet syn på reinkarnasjon. Så vil jeg høre deres andre syn på reinkarnasjon

"David":

Ailo fra Sjamansonen:

Den som spør: Tror du på Reinkarnasjon?

Så jeg tror ikke på reinkarnasjonen. Jeg VET det skjer. 

Ailo har svaret: Jeg VET det skjer.

Hilsen Shamanen 

"Shamanen":

"David":

Ailo fra Sjamansonen:

Den som spør: Tror du på Reinkarnasjon?

Så jeg tror ikke på reinkarnasjonen. Jeg VET det skjer. 

Ailo har svaret: Jeg VET det skjer.

Hilsen Shamanen 

Hehe..jada - jeg vet at han har skrevet det. Men jeg tenkte på dette med hva innebærer Reinkarnasjon. Ailo mener at det ikke er en udødelig sjel i bildet i reinkarnasjonssyklusen hos mennesker.  Og jeg er åpen for at det har noe med en udødelig sjel. Det er forskjellige reinkarnasjonstanker ute og går.

Kan vi overhodet si eller vite noe om det? Vi kan bare erfare det vi opplever på denne verdenen med de sansene vi har her. Sansene kan vise oss deler av en større visdom men vi forblir - mens vi lever - på denne jordkloden synes jeg.

Jeg er ikke så sikker på om jeg forstår det Ailo skriver om reinkarnasjon i Sjamansonen ... Hvis sjelen ikke gjenfødes, men "vi gjenfødes" via en tanke eller et frø, hvordan kan sjelen da bli gammel? Og hvordan kan vi da lære av feil vi har gjort i tidligere liv?

Hej David  :icon_biggrin:

Skal den absotul indebærer noget?  Jeg tror at det eneste der er interassant er, hvad de Reinkarnations oplevelser vi har haft, fortæller os. Det er der vi ved, hvorfor vi har set de billeder. Og hvad vi skal bruge det til...  :respect:

Hilsen Shamanen  :icon_biggrin:

Hvis sjelen ikke gjenfødes, men "vi gjenfødes" via en tanke eller et frø, hvordan kan sjelen da bli gammel? Og hvordan kan vi da lære av feil vi har gjort i tidligere liv?

Ja det lurer jeg også på...

Detta ämne är som havet...

Är det kun människor som återföds? Om allt som lever har en ande, borde då inte djur och växter återfödas också? Var kommer alla nya själar ifrån i så fall - vi är ju ENORMT många fler nu än vi var för bara 1000 år sedan? Reinkarnation är väl ett straff - för att man inget lärt, eller måste lära mer i detta livet? Belöningen: Nirvana. Är det inte våldsamt egoistiskt och mänskligt att tro att det inte kan vara slut - att man på ngt vis är bättre eller över naturen och lever vidare?

Jag vet ju att man kan åkalla ett spökelse f eks att komma in i kroppen - likadant med andar - kanske är det en variant av det vi kallar reinkarnasjon? När vi har nära kontakt med ett eko av en död människa?

Ja, jag vet inte vad jag ska tro om detta - sporte mitt dyr engang: då slog hon käftarna om halsen min med det klara budskapet "Du lever här och nu, kun en gang, gör det bästa av det!" Men det var ju heller inget riktigt svar på huruvida reinkarnasjon finnes eller ej


Lurer,
Thomas

Til Gåååja : "Jeg ser hvordan alt visner om høsten, nyter den kalde vinteren med sin ro og om våren kommer nytt liv."
Dette synes jeg er virkelig klokt og vakkert skrevet! Men tror du på at sjelen kan bli gammel, eller er det bare nytt liv som kommer?

"lotta":

Det opp stod hvis noen feil her, så må skrive på nytt. Mine tanker om gjenfødes fører meg til naturen. Tenk på høsten, da alt visner og ligger  under snø i en hel vinter. Men så kommer våren  å alt gjenfødes på nytt. Kan det ikke samme skje med  oss mennesker også?

Ja, en ser jo gjenfødelse i naturen også

Är det kun människor som återföds? Om allt som lever har en ande, borde då inte djur och växter återfödas också?

Ang naturen så dør den og gjenfødes det - noe visner og dør. Og kommer tilbake i årstidene da

Om jeg har forstått Ailo riktig sa han engang at kroppen og sjelen dør, men frøet går videre.
Så har jeg tenkt litt videre på dette...om vi mister sjelebiter..og vi ikke finner de igjen, hvordan kan da sjelen gå videre når den ikke er hel? Kan det ikke da være mer logisk om frøet går videre og ikke sjelen?

"lotta":

det spørs, om det finns noen svar. En kan bare gjøre sin meninger om emnet. Veldig vanskelig... Men, hvor er slutten da? Det finnes jo en begynnelse, da må jo det finnes en slutt også, eller kommer vi tilbake, i en annen dimensjon, og i et annet form? Nei, tror ikke  det finnes noe endelig svar på det, uansett hvordan en endevende det...Så vi få ta det som kommer, når det kommer.:-)))

Slutningen er at vi får lov at vælge om vi vil tilbage eller blive i "sjæleverden"

Hilsen Shamanen 

Det er blitt sagt mange visere ord i denne debatten enn det jeg kan produsere føler jeg, men jeg skal prøve å komme med noen av mine keitede betraktninger rundt dette tema. For det første er det en viss forskjell på teorier og beskrivelser av reinkarnasjonsfenomenet, og skillet mellom dem grunner seg hovedsakelig i det spørsmålet David stiller: Har vi en udødelig sjel eller er det noe annet som flyter mellom livene?
Dette er et ufattelig stort og subtilt emne som trumman sier. For det første er det dette: relativt sett transmigrerer vi mellom forskjellige (mellom)tilstander eller bardo/antarabhava som det kalles på tibetansk/sanskrit. Jeg liker det tibetanske ordet og vil derfor bruke det. Noen ganger har vi en fysisk kropp, andre ganger en mere subtil kropp og atter andre ganger hviler vi i enda mere subtile og formløse tilstander. For det andre: absolutt sett finnes det hverken tid og rom eller kropp og sjel, så egentlig er transmigrasjon og bardoer også en del av den samsariske illusjonen!
Snakker vi derimot om det relative, kan vi også se nokså store forskjeller på reinkarnasjonsteoriene. Fra troen på en evig sjel som reinkarnerer seg på en skjebnebestemt måte igjennom skapelsesspiralen mot paradisiske tilstander til mere nyanserte begreper om en bevissthet eller et sinn under stadig forandring som kun fortsetter som et potensiale mellom bardoene. For ordens skyld vil jeg påpeke at dagbevisstheten også er en bardo: livets bardo, slik som søvn og drømmetilstander, meditasjonstilstander, dødsøyeblikket, døden og tilblivelsen er bardoer.
Jeg ser det slik som Ailo og den buddhistiske vitenskapen (for mange av disse praktikantene har virkelig førstehåndserfaring med bevisst  transmigrasjon) at det er et slags frø eller potensiale fra det forrige livets frukt som blir brakt videre. Grunnen til at man snakker om frø og frukter (eller vintre og somre, høst og vår) er for å illustrere at samtidig som det gamle svinner hen er det noe av det gamle som går videre, men kun RELATIVT sett. Men frøet vokser jo alltid opp til den samme typen tre som dets mor var, kan man så spørre seg? Både ja og nei er mitt svar på dette! Et enkelt studium av livets opprinnelse på jorda, viser at det eneste vi kan si sikkert om arter og individer er at de alle sammen går til grunne, som en av mine lærere i evolusjonsbiologi yndet å si. Det finnes ikke en eneste dinosaur igjen på kloden i dag, men vi finner frøene deres både i pattedyr og fugler...
Skal vi gå dypere inn i denne metaforen og spørre oss hva som da går videre, kan vi trekke parallellen til DNA. DNA er det molekylet som går videre fra modertreet og frukten til frøet, men det er ikke det samme DNAet som går videre. DNA er også i konstant forandring gjennom påvirkning av lovene om årsak og virkning (altså naturlovene eller karma om man vil kalle de det), slik at det i hver generasjon er små eller store forandringer i det genetiske potensialet. Det er allikevel en organisert energi som forflytter seg fra generasjon til generasjon, poenget er bare at den er i konstant forandring som alt annet i kosmos. Derfor blir spørsmålet om evighet litt irrelevant og deterministisk etter min mening. Hva er vitsen å snakke om en evig sjel når den er i konstant forandring og når vi vet at at absolutt sett er det ingen forskjell på dualistiske begreper som kropp og sjel, subjekt og objekt eller min sjel og din sjel? Dette er etter min mening en arv fra lineære verdensbilder som de vi finner i f.eks katolsk og lutheransk kristendom, sunni og shia muhammedanisme og deler av den jødiske religionen. Dette er våre projeksjoner overført på en prossess vi alle er en del av. Denne delen rommer også helheten slik som i et hologram. Følgelig er det vanskelig å snakke om individualitet på disse subtile nivåene uten å havne i evighetsfella som buddhistene ynder å kalle den. Pass også opp for det motsatte: nihilisme og materialisme, hvor en har fjernet hele transmigrasjonsbegrepet fordi man hverken kan fatte hvordan noe kan gå videre utenom i faste former eller at tomheten ikke er tom, men åpen. Åpen som et potensiale, en kime eller frø som man selv befrukter med sine siste tanker og handlinger mellom hver grenseovergang. Vi velger uansett selv gjennom tanker, handlinger og ord om vi vil bli født på ny ut av dette frøet eller hvile i den potensiale, spontane potensen. Jeg sier meg enig med shamanen: Slutningen er at vi får lov at vælge...

Hej Lasse 

Meget flot skrevet.. Jeg er helt enig     

Hilsen Shamanen 

Hadde en svært spesiell opplevelse for noen år tilbake. En nær slektning i andre enden av landsdelen dør uventet sent en kveld. Jeg hadde svært god kontakt med denne personen i ungdomstida mi, og vi var virkelig på samme på bølgelengde. På tidspunktet min eldre slekting dør sitter jeg hos noen venner. Plutselig følger jeg meg bare helt elendig, merkelig svimmel og vil bare sove. Jeg går hjem og legger meg. Neste morgen får jeg vite at slektingen min er død, og det blir naturlig nok en del styr omkring dette i den nærmeste familie. Jeg føler overhodet ikke noe sorg, jeg griper meg plutselig - i tankene - å føre samtaler med min avdøde venn. Som om  han er i samme "rom". Jeg husker ikke alt, men det var til dels lange samtaler og jeg føler nærværet hans veldig intenst. Dette pågår i flere dager.
Da tida for begravelsen nærmer seg - jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å delta - måtte jeg  bare reise. Han ville til hjem.  Resten av familien dro i forveien, og jeg kjørte (tilsynelatende) alene - skulle rekke fram kvelden før begravelsen. På turen var det mange gode minner og mye humor. Da jeg nærmet meg hjemstedet hans, "takker han for laget" og plutselig er nærværet hans borte. Og siden har jeg aldri sanset noen kontakt.
Jeg møtte mine slektinger,og vi deltok i begravelsen som planlagt. Det var selvfølgelig  kroppen til min slekning som ble bisatt, men jeg vet at hans sjel og ånd var og er nok et helt annet sted.
Noen som har opplevd noe tilsvarende ...?

Hej Kariw 

En meget smuk oplevelse du havde, men det har ikke helt noget med en reinkarnation at gøre. Men sjælen er en "energi-kilde" som kan vise sig hvor som helst, når som helst.
En reinkarnation er, hvor du selv bliver ført tilbage til en anden tidsperiode i et andet land.

Hilsen Shamanen 

Til Lilly®: Når jeg ser naturen visne om høsten og spire om våren er det om våren det samme landskapet men likevel er alt forandret. Jeg synes det er relativiteten Lasse skriver om.

Kapselen eller "frøet" med avtrykk av sterke opplevelser og minner fra tidligere liv lever videre i oss alle. Vi kan oppleve det som speilinger eller visjoner i vår nåværende tilværelse, likedan traumer og angst.

Mange spennende svar her
Så skal jeg fortelle mitt syn på reinkarnasjon. Jeg hadde kolossalt mye ut-av-kroppen erfaringer da jeg var liten og faktisk så var jeg på nippet til å forlate dette livet fullstendig. Men heldigvis så fortsatte jeg - følte vel at denne inkarnasjonen ville bli en utrolig tøff inkarnasjon og det har det vært spesielt i barndommen og tenårene. Men jeg er kjempeglad for at jeg ikke valgte å forlate dette livet i tidlig alder. Jeg mener vi ikke har noe valg ang å fortsette et jordeliv eller flere jordeliv til. Vi har valgt å leve flere inkarnasjoner her på Jorden for å lære. Og når vi har kommet til et visst punkt dvs blitt på en måte "utlært" - ikke har noe mer å lære her på Jorden så er vi ferdig med våre inkarnasjoner. Det blir veldig individuelt hvor mange inkarnasjoner det vil ta. Men jeg har altså erfart NDO og vet at jeg kunne velge å fortsette dette jordelivet eller begynne forberedelsene på et nytt jordeliv. Det er ikke snakk om noe  "jeg velger selv å leve videre", men vi har på en måte laget en pakt med det vi egentlig er om at vi skal leve mange inkarnasjoner her på Jorden og når vi ikke har så mye mer å lære her på Jorden så er vi ferdig med å leve her på Jorden.

Jeg har også studert endel Nær-Døden-opplevelser(NDO). Og der er det også flere som har erfart at det er ikke snakk om at de skal velge å fortsette å inkarnere eller ikke sånn generelt, men om de vil fortsette i "dette" livet eller starte forberedelsene på et nytt liv. Som jeg er inne på så mener jeg at vi har laget en pakt med hva vi er - sjeler om man vil - om at vi skal leve endel inkarnasjoner for å bli utlært her på Jorden, men det er ingen som vet hvor mange inkarnasjoner det tar eller hvordan en blir utlært her på Jorden - det blir veldig individuelt.
Her er det endel NDO-forskning - erfaringer,refleksjoner og sånt rundt dette med døden:

http://www.ildsjelen.no/ndo.htm

Og her er det også indirekte bevis for at bevisstheten eller hva en skal kalle det for lever videre selv om hjernen er død:
http://www.near-death.com/experiences/evidence01.html
Det er et veldig sterkt indirekte bevis for at det finnes liv etter døden.


Så jeg mener at ingen av religionene har sagt fullt ut om hvordan reinkarnasjon innebærer - ei heller sjamanisme. Jeg følger min intuisjon,refleksjoner og mine erfaringer rundt NDO og UKO - som svar. Og vet ikke om det stemmer, men vet at reinkarnasjon eksisterer.

Jeg gleder meg å utforske reinkarnasjon og hva det innebærer i årene som kommer. Å gå mer i dybden av det. I tillegg til den sjamanistiske veien blant annet. 
Det var mitt syn så blir det spennende å se hvordan deres reaksjoner er og still gjerne spørsmål

"Shamanen":

"lotta":

det spørs, om det finns noen svar. En kan bare gjøre sin meninger om emnet. Veldig vanskelig... Men, hvor er slutten da? Det finnes jo en begynnelse, da må jo det finnes en slutt også, eller kommer vi tilbake, i en annen dimensjon, og i et annet form? Nei, tror ikke  det finnes noe endelig svar på det, uansett hvordan en endevende det...Så vi få ta det som kommer, når det kommer.:-)))

Slutningen er at vi får lov at vælge om vi vil tilbage eller blive i "sjæleverden"

Hilsen Shamanen 

Vi kan velge å avslutte et jordeliv, men vi kan ikke velge når vi skal slutte å inkarnere. Det beror mye på hva vi har lært i våre liv og tatt med oss sånn jeg ser det. Når vi på en måte er utlært så er vi ferdig med inkarnasjoner her på Jorden. Sånn jeg ser det
Det er fint at vi ikke bare er enig om noe. Reinkarnasjon er et mektig emne

Hej David 

"David":

Mange spennende svar her
Så skal jeg fortelle mitt syn på reinkarnasjon. Jeg hadde kolossalt mye ut-av-kroppen erfaringer da jeg var liten og faktisk så var jeg på nippet til å forlate dette livet fullstendig. Men heldigvis så fortsatte jeg - følte vel at denne inkarnasjonen ville bli en utrolig tøff inkarnasjon og det har det vært spesielt i barndommen og tenårene. Men jeg er kjempeglad for at jeg ikke valgte å forlate dette livet i tidlig alder. Jeg mener vi ikke har noe valg ang å fortsette et jordeliv eller flere jordeliv til. Vi har valgt å leve flere inkarnasjoner her på Jorden for å lære. Og når vi har kommet til et visst punkt dvs blitt på en måte "utlært" - ikke har noe mer å lære her på Jorden så er vi ferdig med våre inkarnasjoner. Det blir veldig individuelt hvor mange inkarnasjoner det vil ta. Men jeg har altså erfart NDO og vet at jeg kunne velge å fortsette dette jordelivet eller begynne forberedelsene på et nytt jordeliv. Det er ikke snakk om noe - jeg velger selv å leve videre, men vi har på en måte laget en pakt med det vi egentlig er om at vi skal leve mange inkarnasjoner her på Jorden og når vi ikke har så mye mer å lære her på Jorden så er vi ferdig med å leve her på Jorden.

LYT TIL DIN INTUITION; den er fuldstændig rigtig.. Mine oplevelser er: at min sjæl er over 2500 år gammel. Det ved jeg, fordi jeg har været/set gennem reinkarnationens øjne, mange af mine tidligere liv. Og du har ret, man blivet "uddannet" på et tidspunkt, for mig er det i dette liv det er sket, og jeg har nu valget om jeg vil blive i Kosmos / Universet eller komme tilbage til Jorden og hjælpe menesheden i mit næste "LIV"

Hilsen Shamanen 

"Shamanen":

Hej David 

"David":

Mange spennende svar her
Så skal jeg fortelle mitt syn på reinkarnasjon. Jeg hadde kolossalt mye ut-av-kroppen erfaringer da jeg var liten og faktisk så var jeg på nippet til å forlate dette livet fullstendig. Men heldigvis så fortsatte jeg - følte vel at denne inkarnasjonen ville bli en utrolig tøff inkarnasjon og det har det vært spesielt i barndommen og tenårene. Men jeg er kjempeglad for at jeg ikke valgte å forlate dette livet i tidlig alder. Jeg mener vi ikke har noe valg ang å fortsette et jordeliv eller flere jordeliv til. Vi har valgt å leve flere inkarnasjoner her på Jorden for å lære. Og når vi har kommet til et visst punkt dvs blitt på en måte "utlært" - ikke har noe mer å lære her på Jorden så er vi ferdig med våre inkarnasjoner. Det blir veldig individuelt hvor mange inkarnasjoner det vil ta. Men jeg har altså erfart NDO og vet at jeg kunne velge å fortsette dette jordelivet eller begynne forberedelsene på et nytt jordeliv. Det er ikke snakk om noe - jeg velger selv å leve videre, men vi har på en måte laget en pakt med det vi egentlig er om at vi skal leve mange inkarnasjoner her på Jorden og når vi ikke har så mye mer å lære her på Jorden så er vi ferdig med å leve her på Jorden.

LYT TIL DIN INTUITION; den er fuldstændig rigtig.. Mine oplevelser er: at min sjæl er over 2500 år gammel. Det ved jeg, fordi jeg har været/set gennem reinkarnationens øjne, mange af mine tidligere liv. Og du har ret, man blivet "uddannet" på et tidspunkt, for mig er det i dette liv det er sket, og jeg har nu valget om jeg vil blive i Kosmos / Universet eller komme tilbage til Jorden og hjælpe menesheden i mit næste "LIV"

Hilsen Shamanen 

Takk for at du vil dele med oss dette her. 
Men dette med at når en er på en måte "ferdig" utdannet her på Jorden og skal velge å hjelpe menneskeenheten i neste liv uten å være inkarnert. I hvilken form da? Som hjelper eller guide?Naturånd?Andre typer former for hjelp? Spennende å diskutere!