Sjaman.com – Forumarkiv

Rus- jeg kjenner på ordet, og føler avsky, aggresjon ordet er negativt ladet. Rus et fy ord. Rusmiddeler assosierer jeg med narkomane. Det er ikke ”lov” å være ruset.
Hva skjer når jeg er ruset? Og ikke har kontrollen lenger? Det føles ubehagelig forferdelig. Vi har lært å ha kontroll, og at det er styrke og karakter å være kontrollert. Det blir en vane å gå og  holde på kontrollen. Riktig nok er det slitsomt, og vi skuler bort på dem som våger, og tenker ett eller annet. Det er godt å gi slipp på kontrollen.
Rus er helt naturlig. Energier gir rus. For di som klarer å løfte kundalini energien, opplever en kraftig rus når den smeller til i hodet. Under seid har jeg opplevd så kraftige energier at jeg har vært totalt beruset en god stund etterpå. Jeg har ofte vært lettere beruset under og etter ritualer uten andre stimuli enn energiene.  Noen ganger hører noen dråper sterk drikk med til ære for gudene, og da kan noen få dråper gå rett til fletta. Kirken har lært oss at vi ikke må være beruset når vi ærer gudene (det er visst ikke så mange guder i kirken).
Jeg tror vi trenger å være beruset, og at vi søker rusen. En mann kan ha følelsene sint og eller kåt eller tilstanden full, i alle fall  ikke beruset, det høres homo ut. Under muskelpanseret søker sjelen berusning, og alkohol er en lett tilgjengelig tørsteslukker, men på sikt en tragisk løsning.
Det er ikke alltid lyset slipper inn til sjelen, slik at den kan bli beruset. Da er det naturlig å søke alternativer. Mange medisiner og planter gir en ruseffekt, når di endrer energien i kroppen. Det er lett å ta feil medisin. På plata ved jernbanestasjonen i Oslo står (stod) narkomane, som kan ha startet karrieren med åndelig søken. Med tanke mengden rusmiddel di har inntatt, skulle di være grundig reparert, og potensielt høyt åndelig og sjelelig utviklet. På meg virker det som mange narkomane lengter hjem. Når jeg snakker om himmeltrippen skjønner mange hva jeg mener. Det er det siste skuddet heroin som sender en rett hjem. I det øyeblikket kommer lyset på, kommer sjelen igjen i lyset. I sjamansonen kaller noen det eksamen. Det gir en god følelse å komme godt forberedt til eksamen, og når en vet at evner og kunnskap duger, er det godt å gjøre et stykke godt arbeid.
Som i et økosystem, sirkulerer energiene. Energien, og sjelen som blei blåst til himmels på heroin er ikke død. Jeg ser et stort poeng i å bry seg om di som tilsynelatende er i elendig forfatning. Jeg skulle ønske at ingen tok feil rusmiddel, eller velge rusmiddel som binger energitap og avhengighet.
Jeg mener rusen må opp og fram i lyset, jeg ønsker å gjøre meg bevisst rusen og rusmidler. Helt til en dråpe er stort og nok.

Interessant tema dette her, og jeg ser din vinkling som reflektert… den setter tanker i sving i mitt indre.
Er det virkelig ikke ”lov” å være ruset, jeg mener det er det, eller det er i det minste ”akseptert” men da må man være ruset på det som den norske stat har funnet ut at vi nordmenn kan takle, ”storebror” skal alltid ha siste ordet.
Og hvem skal ha fasit på definisjonen rus...?
Mister vi kontrollen når vi er ruset, eller er det bare at en annen del av hjernen tar over kontrollen, og er denne siste delen kanskje den mest ærlige i mange tilfeller…
Hvem setter normene som sier hva som er det ærlige og hva som er kontroll?
Det er vel individuelt tror jeg.

Du nevner forskjellige former for rus, den energi rusen du snakker om føler jeg på kroppen daglig nå i denne tiden, det gjør at blodet pulserer at hjerte vibrerer, det gir meg lyst til å slå ut vingene og fly… strekke meg etter stjernene
Så er det dråpene man inntar i godt lag med andre, og som for ofring til moder jord på fjellet, men i tilegg har man di som tar disse dråpene for å glemme sin hverdag dette er en rus som kan få frem barnet i den voksne, som kan få sannheter ut og hemninger til å dempes, kan ikke denne rusen være bra og… jo til et vist punkt tror jeg det.

Så er det problemet med missbruk da, men missbruk ser vi på alle andre arenaer i samfunnet og, di som ikke klarer å dempe matinntaket, di som røyker (undertegnede gjør det) di som spiser mer medisiner enn hva legen foreskriver, di som inntar det som ”storebror” har stemplet farlig & ulovlig…

Er det ene verre enn det andre… jeg vet ærlig talt ikke fordi jeg mener at det med rus, som med alt annet i samfunnet kan defineres alt etter hvem, hva, hvor og hvorfor

Hvem er det som skal definere hva som er hva og når dette blir et problem eller en åpning til noe annet…

Tanker i tiden fra Tina

Jeg er enig med deg der, Craftwolf. Jeg tror også at vi trenger rusen. Det er avhengigheten vi ikke ønsker, med alle de negative avskygningene det skaper.

Og det finnes mange måter å bli ruset og beruset på. Men i dagens samfunn der vi blir holdt på plass og satt i båser, er det ikke så lett å komme i en berusende tilstand. Det er mye enklere å la energiene dette og bli stressa og oppgitt. Og da blir også bruken av kunstige stimuli i form av alkohol og narkotika på en måte "nødvendig" for å komme i denne tilstanden. Det triste da, er at disse stimulantene ikke løfter oss, slik vi ønsker og håper. Og så er de i tillegg sterkt vanedannende.

En sjamans oppgave, som ekstasens (og rusens) mester, kan vel kanskje være å gjeninnføre en bevissthet om hvordan man kan oppnå rus/ beruselse gjennom å arbeide med energier på forskjellige plan, slik at behovet for å innta skadelige stoffer kan reduseres og kanskje også opphøre. Og på denne måten kan også det å bli ruset og å være beruset kanskje etterhvert bli sett på som noe helt naturlig og noe alle kan oppnå i sitt eget arbeid med seg selv.

Fin debatt her.  Et behov for rus vil jeg bruke andre ord til. F.eks et menneskelig behov og trang for å komme i trancetilstander. Transcenderende erfaringer. Noen tyr til kunstige metoder for å komme dit, mens andre bruker mer naturlige uten bivirkninger og som har med det spirituelle å gjøre.

Jeg skjønner hva du mener...men hvorfor bruke så vanskelige ord? Transcendere..er ikke alle som forstår det ordet. Har lest endel om det og har problemer med å få helt taket på det enda...

Mens ordet rus er ett ord folk flest forstår, det handler jo bare om en bevisstgjøring av at det kanskje har flere betydninger enn det folk kommer på med en gang de hører/ leser det   Jeg tror at det kan la seg gjøre. Hva mener dere andre?

"Inger Lise":

Jeg skjønner hva du mener...men hvorfor bruke så vanskelige ord? Transcendere..er ikke alle som forstår det ordet. Har lest endel om det og har problemer med å få helt taket på det enda...

Mens ordet rus er ett ord folk flest forstår, det handler jo bare om en bevisstgjøring av at det kanskje har flere betydninger enn det folk kommer på med en gang de hører/ leser det   Jeg tror at det kan la seg gjøre. Hva mener dere andre?

Transcendere er det samme som å gå i trancetilstand. Andre bevissthetstilstander enn den vanlige hverdagsbevisstheten. Dypere trang til det som er naturlig
Men helt greit å bruke rus og ekstase eller trance om hverandre. Det går jo mye på healing,kraft og glede så

Det jeg har lest om å Transcendere, har det vel en dypere betydning enn det? Mere eksistensiell? (For å spikke litt fliser, her )

"Inger Lise":

Det jeg har lest om å Transcendere, har det vel en dypere betydning enn det? Mere eksistensiell? (For å spikke litt fliser, her )

Ja, det har det sikkert. 

En rus som er klarere en dagsbevisstheten
en rus som pleier sjelens flisete lag.
Mange rusede kropper med krystall-klare sinn.
En rus som stammer fra åndenes utvalgte folk inni verden.
En lykke-rus midt i egoets ruiner.
Det er ikke godt å være ruset når øynene svømmer i brunt mudder.
Men jeg er enig,rus er et ekkelt svimmelt ord.
Minner meg om alkoholens talte dager.
Eller harmalinens kraft gjennom urene områder.

Människan rusar från rus till rus.

Är det inte Big Brother eller bungyjump så är det tarot-kickar och en-minuters trumresor på mässor, eller LSD och haschish!

Människan rusar från rus till rus.

Det ligger oss i blodet.

Vi er født inn i et kristent hykleri som kuer oss iden grad at vi ikke tør å være oss selv.
For da er man frekk eller verre,man er negativ,og ingenting er verre for den sosiale klick.
jeg ruser meg på en frisk humor og kraft som kommer i meg når jeg bedriver litt hverdags-blasfemi mot min indre kristendemon.
Jeg føler jeg jager "den"avgårde med litt hysterisk salmesang,og kanskje noen bannlysinger der bibeldemonen flyr tilbake til sitt helvete.
Dette gir meg en sann rus,og jeg føler min sanne ånd trives med meg da.
Man blir aldri god nok for den kristne gudvarianten,men Odin lokker og nykker friskt i meg og ber meg dyrke Frøya for harde livet.

mange spennende meninger her

men når man ruser seg gjør man det for å glemme eller hva? når man er "hekta" liksom
enten det er på substanser eller på emosjonelle tilstander eller materielle ting

å gå i transe derimot....gjør jeg for avvekslingens mening...med eller uten substanser....for å huske.....noe som jeg nesten har glemt at jeg husker....å gå i transe er i min verden å forandre sinnstilstand med en intensjon om å transcendere....for å komme på innsiden....og ascendere.......ta kontakt med åndeverden......et abstraksjonsnivå som er på en høyere frekvens enn den jeg normalt befinner meg på for å se....eller lytte...eller føle om det som er stagnert kan løses opp, slik at jeg kan ta med meg opplevelsen, og bevare kontakten med åndene tilbake til den frekvensen jeg normalt befinner meg i når jeg atter en gang descenderer for å projisere en ny form .....

Jeg har hørt at all form for rus når en praktiserer er fy-fy..?
Men jeg hadde en liten (ufrivillig) opplevelse etter en liten dråpe, ja den var faktisk ikke så stor Der var bare meg og min venninne som satt med en liten en 
Jeg kanaliserte som bare juling og han gav seg ikke før jeg vidreformiddlet til min venninne,jeg hadde sett han hele kvelden,men hadde tenkt at ettersom vi inntok alkohol skulle ikke jeg formiddle noe,ville jo ikke at ting skulle bli feil
Men han fikk kmme med sitt da Det viste seg å stemme meget godt det som kom fram og han ble også gjenkjent. Han var en munter skapning som likte å le og danse, han ble en rus i seg selv for meg:)
Så nå er jeg av den oppfattning at så lenge det ikke er misbruk av det ene eller andre og intensjonen er god, så kan det da ikke være feil

Hei, dette er et interessant tema!
Jeg tror at vi mennesker kommer fra en  guddommelig opprinnelse, og at vi ønsker å forene oss med dette guddommelige. Denne gjenforeningen skjer gjennom forbindelser som kan være av ekstatisk karakter. Til og med transemusikk i vår tid, vil med sine rytmer sette mennesker gjennom dans i transeliknende tilstander. Vi ser også det samme i andre kulturer hvor folk danser til de faller sammen i ekstase. Dette er egentlig religiøst.
Kristne som i stor grad har omgjort det religiøse til en morallære, har ødelagt hele vårt forhold til religion. Gud er blitt en slags far som skal oppdra sine barn til å bli gode samfunnsborgere, men det har aldri vært religionens funksjon (det mener i alle fall  jeg). ”Du skal elske din neste som deg selv” er ganske meningsløst for oss i dag, for vi vet ikke lenger verken hvem ”den neste” er,  hva ”elske” er, eller hvem ”oss selv” er. Vi stirrer oss blind på ”du skal” og ser for oss en truende gud som sender oss til helvete hvis vi ikke oppfyller dette ”du skal”. Det er jo det vi lærer på skolen.
Jeg tror religion direkte oversatt betyr å kjenne seg selv, det vil si kjenne seg selv ut over den fysiske virkeligheten vi lever i, hvem eller hva vi er, eller har kontakt med  i den spirituelle og åndelige verdenen. Skal vi inn i den verdenen må vi kunne være ”grenseoverskridende” gå inn i en annen tilstand enn vår daglige bevissthet. Det skjer blant annet under ekstase som kan være naturlig, eller oppstått ved å tilføre kjemiske stoffer. Naturlige ekstasetilstander oppstår på grunn av kjemiske prosesser i kroppen. Vår kropp er i seg selv en liten kjemisk fabrikk. Alle religiøse mystiker opplever ekstatisk sammensmelting med det guddommelige. For kirkeledere i dag er all form for ekstase en slags synd, så derfor har ikke disse funksjonene lenger noen rammer. Det er ikke så lenge siden det var ”synd” til og med å danse. I dag er det religiøse begrepet så innsnevret, slik den fremstår i Kirkens regi, at det har mistet mening og verdi. Kristendommen er blitt et slags lite politisk parti som er mer opptatt av hva de ansatte gjør på soverommet sitt, enn hva slags behov folk egentlig har.(de kan ikke ha homofile prester, for sex skal ikke heller bare være ekstatisk opplevelse, men må knyttes til noe fornuftig, som formering). Ekstatisk guddommelig kjærlighetsenergi er det naturlig nok vanskelig å forene med moralsk oppdragelse og forestillingen om ”gode” samfunnsborgere. Jeg forstår godt at Kirken har problemer!
Kjemi er noe vi alle påvirkes av hele tiden i en eller annen form, men det er noe som er ”lov” og noe som ”ulovlig”. Det er ”lov” å drikke alkohol, og det er også ”lov” å ta hemmende stoffer, vi kan gå til legen og få all verdens slags medikamenter som sløver oss og som gjør at vi skal merke mindre til våre følelser. Bevissthetsutvidende stoffer derimot tror jeg ikke vi ville fått hos legen. Det blir vel en stund til vi får ekstase på blå resept……… eller kanskje farmasøytindustrien som er en kynisk og skruppelløs industri allerede er i gang med å få et nytt ”marked”, hva vet jeg? Forskere arbeider allerede med å forsøke å finne ut hva som skjer i kroppen når vi forelsker oss, for da kan de fremstille en pille mot forelskelse som visstnok skal være beregnet på gifte menn! Det virker som om ”noen” i dag ønsker å kontrollere alt gjennom kjemi og piller.
Jeg er ikke personlig tiltrukket av å bruke verken bevissthetsutvidende eller bevissthetsbegrensende kjemiske stoffer, men jeg har  heller ikke et moralsk forhold til det. 
Siv.

Å leve er å gjøre valg.
Valgene gjøres på grunnlag av ønsket om å tilfredsstille behov.
Når behov tilfresstilles kan de av og til føles som en rus.
Jo sterkere ønske om tilfredsstillelse..
jo større blir den kjemiske belønningsrusen kroppen gir.
Derfor er rus så meget -og så individuelt.
Omvendt kan selve rusen bli en tilfredsstillelse..
Vi søker alle ro i hjertet - tilfredsstillelse.
Rus er kroppens belønning til psyken for å ha tatt vare på ønsket om å leve.........
Rus er en viktig del av overlevelsesinstinktet.

Derfor søker vi alle rus - i forskjellige former -ut fra tillærte og reelle behov....

Rus er greit det så lenge man følger den gyldne middelveien. Ikke for mye, ikke for lite. Det er synd at staten forhindrer noen rusmidler som hasj og kriminaliserer mennesker for dette. Det åpner jo opp for å møte andre verdener, og kan virke medisinsk bra for mange. Jeg håper dette kan forandre seg om ikke så lenge. Uansett gjelder å følge den gyldne middelveien i forhold til all rus. Gode tanker fra meg

min idè på seinkvelden:  rus er normalt og nødvendig, det er en medfødt menneskelig evne og et behov.

rusmidler er ikke alltid nødvendige, en kan beruses på så mange vis.  men bedre å bruke rusmidler (med måte som nevnt over) enn bare å småproppe rundt og være alvorlig og fordømmende...

den rusbruken vi ser i samfunnet i dag er ikke optimal, og ofte et trist syn. store mengder alkohol trengs når hemninger og tilstivninger sitter hardt i kroppsmuskulaturen og hindrer naturlige ekstaseytringer...

det er kristenfundamentalismen og skammen som sitter i....se på små barn. de skifter bevissthet like lett som voksne skifter sokker.

jeg klarer utmerket godt å beruse meg uten noen som helst inntak, den gave påberoper jeg meg uten sjenanse.
faktisk er det mangel på ekstase, som gjør meg sliten.... blir det nok rop, sang, tramp og galskap, så husker jeg hvem jeg er og hvorfor vi er her.

alt godt!

Rus er ild
den kan holde deg og din familie varm
men også brenne ned alt du har bygd opp rundt deg

rus, en dyb bedøvet blues, hinsides virkeligheten
bortenfor alt, likegyldighet, full fart til du går tom eller krasjer

man skal ikke se ned på den som ruser seg for å reise fra denne verden. det er jo dette vi alle snakker om, at maya (vår verden) er en illusjon og at vi må komme i kontakt med ånden. eneste forskjellen på en ekte "dopefiend" og den mest opplyste av de opplyste er at den som ruser seg rett og slett driter i det, har aldri giddet å skulle utvikle seg selv. hvorfor skal man det ? å si at livet er en illusjon og samtidig skulle gjøre alt for å være i fred her i livet er jo tullete, og kan både menes å være egoistisk og selvsentrert. når man tenker over det. jeg misunner de som klarer å forlate livet på den måten, jeg var vell slik engang selv og. det krever styrke.

men det er mange narkomane som har det fælt, det er sant. helt forferdelig faktisk

jeg og en bekjent kom engang inn på emnet hvorfor han ikke trodde på noen gud og var dum og ruset seg fortsatt og alt det der. jeg var full, så minnene er litt tåkete, men svaret var noe sånt som at det dør folk i verden hver eneste dag, små barn og eldre,  mange på grusomme måter. det er enormt mye elendighet. men han som egentlig ikke ville leve, hvorfor kunne ikke han dø ? dette plagde han.

hilsen Eirik

Et annet vinkling er jo, hvilken rus snakker vi om...

Tina

- Rus i allmennhet... tror jeg...

Som våryrhet..... en herlig beruselse... 

hehe, ja... det finnes vel forskjellige typer rus. akkurat som man kan dele alt opp i tusenvis av underklasser. en arbeidsnarkoman får stolthetsrus og seiersrus, en treningsnarkoman får vell kansje dette eller kansje andre naturlige rusformer. man kan også meditere og være alternativ rett og slett fordi det er en kjempedeilig rusfølelse at energi strømmer på nye steder i kroppen. eller man kan være vanlig narkoman. ingen av disse er bedre en andre i mine øyne.
tingene man ruser seg på, de kan selvfølgelig brukes konstruktivt, om det er trening, arbeid eller entheogener eller avspenningsøvelser. men da må man fokusere på resultatet, visjonene, sanseutviklingen, den friske kroppen. for mange er kraften og den deilige følelsen selve målet, når disse tingene egentlig bare skal være midlet for å nå målet.

men kansje jeg er for seriøs og dyp her. det ville jeg ikke likt. det er jo et seriøst emne

hilsen Eirik

Livets rus???

Livet er noen ganger sterkere enn livviljen og det er bra det for plutselig så er man i live i livet og da er man glad man sto problemer igjennom 

å si at livet er en illusjon og samtidig skulle gjøre alt for å være i fred her i livet er jo tullete, og kan både menes å være egoistisk og selvsentrert. når man tenker over det.

Her føler jeg meg truffet for jeg er for selvbeskyttende og det kan være både en flukt og noe ego.. men samtidig gir det stille rommet jeg befinner meg mye i, åpninger for opplevelser de som flykter med å fare fra det ene til det andre gjøremålet aldri får anledning til (arbeidsnarkomani) eller bruker rusen til å komme seg unna.
For i min flukt fra samfunnsjaget har jeg oppdaget at ensomheten kan være det motsatte av flukt, for en møter seg selv på godt og ondt. For meg er det mest godt, for jeg bruker tiden aktivt til mine aktiviteter om de enn er lite inntektsbringende. Rart er det at de som flykter fra seg selv med å være igang med ting til enhver tid, eller ruser seg vekk fra bearbeidelsen, tror at eremitten er ulykkelig fordi de selv ikke orker det stille rommet der det til tider ikke finnes flukt. Hadde de tatt seg litt oftere tid til å være skillpadde, ville de og kunne oppdage at snart en har kommet forbi bearbeidelsesprosesessene kommer roen, og det fine med ensomheten.
Samtidig er mye i det stille rommet en form for illusjon, men bare i den grad at det en opplever kommer mer fra ens eget indre helller enn fra ytre påvirkning. Men er vi til en hver tid nødt til å oppleve samfunnsjaget? Kan ikke illusjonen og være god? Men her som andre steder gjelder den gyldne middelveien og derfor bør visst jeg delta litt mer i andre og ikke bare være eremitt, selv om jeg trives best med det. Idag blir det felleskap over mat . Det er en god ting.

jeg mente bare at man ikke skal se ned på dem, ikke at de er bedre enn oss vi er alle del av det samme lappeteppet. selvom det plager meg litt at jeg ikke klarer sånt så godt lenger, vi er alle flinke på våre egne måter.