Sjaman.com – Forumarkiv

Inlägget om eter-noiden fick mig att tänka på en sak. Jag saknar svar och några svar kommer vi kanske heller aldrig att få – men det är intressant att tänka på och höra vad ni tror.

Nå… till saken… Förr i tiden slogs sjamanerna med varandra – de kastade besvärjelser mot sina fiender, slogs i skyarna med sina åndereinsdyr och förgiftade och blåste in pilar, tsentsak, i folk. De offrade djur; hoppade av ryggraden på hästar, drack blodet och slaktade köttet. Det var hårda, naturliga tag.
Nu är det mer ”new age-lyshealing,” sjamanen ger sina kraftdyr ”kooz og klemz,” det är mindre fighting och resor till dödsriket. Är det på grund av en anledning? Beror det på att vi inte längre lever som förr, med Liv & Död (växt och slakt/jakt) i vår vardag som sjamanismen blivit mjukare? Eller beror det på ngt annat…

Det intressanta är att sjamanismen är mer urvattnad än förr, mer lättilgänglig och ”soft”.
Förr i tiden var en av sjamanens roll netopp å kunna kämpa och slåss med andra sjamaner för att skydda sitt folk. Sjamaner runt om klotet har i alla tider slagits mot andra sjamaner, mot de onda andarna o.s.v. Sjamanen är en fighter - en krigare med orubbligt hjärta. Och crazy.

I amazonas sker det än i dag på en daglig basis, och i många afrikanska länder är den enda förklaringen till sjukdom eller olycka att någon trollkunnig varit framme och kastat en besvärjelse.

Förr kunde sjamanen sticka sig med knivar utan att blöda, svälja glödande kol och till och med flyga! Har sjamanismen blivit svagare med åren? Är sjamanen på väg att bli en bløtfisk? Varför har de svåra, hårda initierings-ritualerna ersatts med enkla, bekväma helgkurser utan någon form för tabu eller bestämmelser. Bestämmer inte ånderne längre?

Eller är det bara evolution ...


Kanske hade jag kunnat lagd en trommereise på dessa frågor, och fått svar direkt – men då hade ju forumet blitt tyst och dött – och det vill vi ju ikke!! 

Mvh,
Thomas

Hej Trumman 



Det kvantehop jorden skal igennem inden for næste 10 år.... Har måske gjort os til "bløtfisk"...for ikke at skræmme andre mennesker, - for vi er med til at fremme forståelsen for det spirituelle... det drage den i tvivl.....

Hvor skriver du altså sjovt...

Hilsen Shamanen 

Heldigvis går verden fremover og godt er det at vi ikke kaster besvergelser osv. på hverandre.

Jeg kjenner meget godt til det afrikanske og må si at jeg er glad for at mye av det som skjer der, ikke skjer her.

Vi skal nok bringe det spirituelle fram i lyset på en mer fredelig og kjærlig måte. 

"Nå… till saken… Förr i tiden slogs sjamanerna med varandra – de kastade besvärjelser mot sina fiender, slogs i skyarna med sina åndereinsdyr och förgiftade och blåste in pilar, tsentsak, i folk. De offrade djur; hoppade av ryggraden på hästar, drack blodet och slaktade köttet. Det var hårda, naturliga tag."

For mye koz og klemz i dag? Jeg vet nå ikke det - Våre sanser og sinn er så gjennomtrukket av støyen fra all den globale dævelskapen, at vet du hva ... jeg tror ikke jeg ville orke en aldri så liten giftpil...
Barna våre vokser opp med Harry Potter, Lara Croft Tombraider og det som mye verre er. Ei vanlig nyhetssending viser folk som skyter og stikker kniver i hverandre, og så sitter vi der som foreldre og sier: ikke prøv dette hjemme ...

"Förr kunde sjamanen sticka sig med knivar utan att blöda, svälja glödande kol och till och med flyga!"
Nåvel - unge Potter flyr som bare det, foretar leviteringer og forbannelser til hele verdens store fornøyelse.

I vår Harry Potter-hverdag er det noe annet som gjør sterkere inntrykk - den øredøvende stillheten i oss selv - å ha mot til å utforske sitt indre liv og finne sin vei er kanskje vel så utfordrende...

Jeg har også en følelse av å drive med bløtfiskeri. Når jeg tenker på hvordan vi modernisert kloden, bygd veier, byer og industri uten å ta hensyn til klodens framtid. En annen ting er alle dyrene som blir alt opp, og slaktet kun med tanke på profitt, så opplever jeg det som råskap. At en dreper et dyr i kamp er mer naturlig, selv om det for oss kan se brutalt ut. Nå er bare å gå ned i remaen eller noe sånt, og så bli en i alle fall mett, uten anstrengelse. Skal en få adrenalin i blodet blir ekstrem sport  alternativet. Innpakningen er annerledes. Jeg mener at anstrengelsene ligger på andre områder i det moderne samfunnet. Noen sekunders uoppmerksomhet med bilkjøringen, og vogna er spollert. Surrer en vekk fyrstikkene på tur kan natta bli kald, og tørrmaten gjør ikke samme susen ukokt. Mister en sted og retning i villmarka er det pussig hvor liten en føler seg, og det blir naturlig å sende en bønn til oven.
Jeg tenker på hvordan været skifter, hvor vakker skogen og fjellet  er en sommerdag. Hvor trygt og fredelig det er den sommerdagen. Og hvordan den bitende kulda og vinden  krever mye mer av oss for å overleve. Jeg tenker på at vil alle vandrer på en knivs egg.
En følger samfunnets normer så godt en kan. Dersom en hadde arrangert sjamankurs og halvveis tatt livet av folk er jeg redd det hadde endt med reklamasjon og rettssak. En annen sak er at kjærlighetens kraft er den sterkeste kraft, så det er ikke nødvendig å leke macho for å helbrede. 
Nå har jeg ikke så god dreis på saker og ting, men har opplevd såpass at det har oppstått konflikter mellom mennesker som har dreis på sakene og energiene har hagla veggemellom. Og det har oppstått forskjell mellom liv og lære. At en etter å ha holdt på en stund har lyst å prøve krefter eller dele krefter er vel naturlig. Av og til hører jeg at den er sterkere enn den, eller når han kan så kan vel du også gjøre ett eller annet, eller er du ikke mann? Jeg tror det kan bli litt macho greier innen ny-sjamanismen også med tiden. Jeg ser det som et tegn på usikkerhet at en brifer med kreftene sine. Det blir omtrent som å kjøre grasat med familiebilen. Det er noe med den enorme maken en har når en arbeider med kreftene som hersker over liv og død, ondskap og det gode. Og det er lett å bli fristet til vingle litt på knivseggen. Jeg skulle visst bare ha kjent til lysets energier for å være politisk korrekt. Men sånn er ikke mitt verdensbilde. De mørke energiene eksisterer der. Og så møter jeg dem. Og føler at jeg må takle dem. Til det kreves kraft og energi. Og ikke minst mot. Noen ganger har jeg forsøkt å fjerne dem og få dem inn i lyset, men sliter litt der om dagen. 
Jeg har også vært inne på tanken med et litt friskere sjamankurs, men er som sagt redd kursleder vil bli upopulær. Har også vært inne på tanken å prøve en litt friskere trommereise om jeg skulle finne noen kaniner, for å se om jeg ble upopulær.
For et par år siden var jeg på ”sjamankurs” og det ble noen morsomme opplevelser under møtet med astralvesenene som levde i skogen. Blei litt forfjamset av størrelsen og sendte vesenet til kursleder. Vel, en aning feigt. Vi fikk også kontakt med en gammel Gud som overtok styringa på slutten av kurset, så det var ei levende og fin uke. En annen morsom episode var etter en svettehytte seremoni. En av deltakerne hadde svimt av, og han ble slept ut av hytta. Da seremonilederen så at han var kritthvit, kastet han aller nådigst ei øse vann over skuldra som traff den besvimte i ansiktet, men han fortsatte å prate med en kompis. Sånn sett mener jeg at det finnes unntak fra bløtfiskene, og at noen har forståelse av hva det dreier seg om. Men jeg ser helt klart nytten av å ikke leke macho, og at bløtfisker er vel så nyttige. Det er mange veier å gå.

æ lever ut min ville gale sloss og drepe sjamanen i drømmene mine. det e ganske deilig og skremmende samtidig. tror det e derfor æ e så rolig og avbalansert i det "daglige". alle har jo noen små demoner i seg,  ett sted må det jo komme ut, tror nu æ 

"Måske er shamanens nye rolle at hele forholdet mellem mennesket og naturen. Skabe indsigt og hjælpe de der er gået vild og der er det måske bedst at være en bløtfisk så folk ikke løber angste væk."

Hei Elvira, her er du og jeg helt på linje ...

Hilsen kariw

Hej alle 

Ud fra mine erfaringer,- er en shaman, den person der i naturens gang er ”den der samler op”.
Ligger der noget i naturen samler vi det op. For vi passer på vor jord. Møder vi et menneske der er ”nede” samler vi dem op, så de kan gå videre. Vi samler et menneske ved at heale... osv osv.
Nu har prøvet gennem 20.000 år at være hårde,  kaste forbandelser på andre…. Men hvad fik vi ud af det? INTET.
Så at blive et ”blød-dyr” er måske vejen frem, igen samler vi op fra fortidens historie, og bygger vores egen… Hvis den skal hedde BLØDDYRS-ALDEREN, så for min skyld ingen alarm… 

Hilsen Shamanen

"Shamanen":

Nu har prøvet gennem 20.000 år at være hårde,  kaste forbandelser på andre…. Men hvad fik vi ud af det? INTET.

....kallar du allt vi är INTET?

"trumman":

"Shamanen":

Nu har prøvet gennem 20.000 år at være hårde,  kaste forbandelser på andre…. Men hvad fik vi ud af det? INTET.

....kallar du allt vi är INTET?

Hej Trumman 

Nej IKKE på den måde...
Men jeg tænke mere hen imod den mosmiske kærlighed.....  

Hilsen Shamanen 

Jeg vil ikke si at sjamanen er blitt noen bløtfisker, jeg føler at den sjamanske kraften har endret seg, over til noe nytt, noe mer roligere, men mye mer kraftigere. VI er og har vært i en fase av menneskets utvikling, hvor fokuset har endret seg drastisk, nå er fokuset innover og ka du kan gjøre med deg selv for og forandre verden rundt deg. det er en større forståelse over andres reaksjonsmønster, så man kan vell si at vår toleransegrense har flyttet seg også. I stede for og bli sinna over noens reaksjon, så velger vi heller og forstå koffer, og mest av alt koffer det traff en selv. Så klart det finnes enda sjamaner som går i gamle fotspor som ikke ser at sporene er blitt flyttet på, til noe lysere til mer klarere osv.

Kan hende at i denne overganen vår Moderjord er i nå, så er det kanskje litt son forvirring over ting og tang. kanskje????? nei det var en ganske så løs tanke ja 

Jeg liker den Indianske Sjamanismen, den er mer roligere, men så utrulig kraftfull at det kan slå hetta av de fleste  De har vell ikke ord for ondskap osv i sitt språk, har de vell??

Er så enig med deg Narnina

Er også utrolig glad i Indiansk livsfilosofi, særlig opptatt av den Nord-Amerikanske jeg da.
Bare det å ikke ha et ord for ondskap - så deilig det måtte ha vært å slippe det!
Men, tror du ikke de fant det ordet da den vite man kom. Om ikke de lærte begrepet direkte så fikk de sikkert erfart det 

Mens jeg skriver dette kommer er tekst av Robbie Robertson opp i meg - må bare legge den inn!

Crow has brought the message
To the children of the Sun
For the return of the Buffalo
And for a better day to come

You can kill my body
You can damn my soul
For not believing in you god
And some world down belowe

You can't stand a chance against my prayer
You can't stand a chance against my love
They outlawed the Ghostdance
But we shall live again, we shall live again

My sister above
She has red paint
She died at Wounded Knee
Like a latter day saint

You got the big drum in the distance
Blackbird in the sky
That's the sound that you hear
When the Buffalo cry

You can't stand a chance against my prayer
You can't stand a chance against my love
They outlawed the Ghostdance
But we shall live again, we shall live again

Crazy Horse was a mystic
He knew the secret of the trance
And Sitting Bull the great apostle
Of the Ghostdance

Come on Comanche
Come on Blackfoot
Come on Shoshone
Come on Cheyenne

We shall live again


Ghost Dance fra album "Music for the Native American" m Robbie Robertson & the Red Road Ensemble
HAOU!!! - uler Lille Ulv

Interessant tema som diskuteres her.

Jeg er ikke enig i at ny-sjamanen er en bløtfisk!
Det kommer helt ann på hvordan den enkelte selv tar tak i temaet.

Jeg tenker at det mellom sjamaner i dag ikke er så mye "kriging" fordi vi sammen ønsker å fremme sjamanens måte å forholde seg til verden på.
Når det er sagt er det vell ikke akkurat slutt på at sjamaner fortsatt bruker svart magi til å hemme likesinnende og derigjennom spre frykt og splid.
Heller ikke er det fritt for at alle som vandrer på jorden sender avgårde tunge energier mot folk uten selv å vite om det.
Mye sykdom og plager kommer nettopp av slike energier, men det er vanskelig for de fleste å oppfatte hva som er opphavet til plagene de har

Jeg har selv blitt angrepet ganske kraftig av sorcery eller "trolldom", desverre fra medlemmer som nettopp har gått i sjamanlære.
Det virker på meg som om de som bærer på mest frykt og ikke synes godt om seg selv, er de som oftest sender avgårde energier som kan forårsake plager og sykdom.

Når det gjelder kos og  klems i forhold til kraftdyr er min erfaring noe annerledes.
I den læren jeg har gått som er Inkaenes energimedisin, har jeg blitt presentert for flere kraftdyr som jeg har fått i oppgave å integrere.
I begynnelsen kunne dette by på stor frykt feks i forhold til et kraftdyr som slangen.
I den perioden jeg begynte å bli kjent med denne energien var jeg redd for slangen.
Det var ting i meg selv jeg måtte overvinne før jeg ble venn med denne slange og kunne akseptere den energien den ville bringe inn.
Kanskje skal det ikke være bare klems og kos.
Jeg trot at kraftdyr må næres og pleies for å trives i ens selskap.

Jeg er enig i at det er noe enkelt å gå på helgekurs og kalle seg selv sjaman,- det er vell noe man først blir ved å praktisere det man lærer i sin hverdag.
I den læren jeg har gått,- har vi fått forskjellige innvielser, gitt videre fra de eldre.
Men i motsetning til hva praksis er her i østen, ved at man tar en eksamen som bevis på at man er utlært,- så er hver "eksamen" i sjamanistisk sammenheng kun en åpning til ny viten.
En innvielse er kun at man har fått sådd et frø.
Dertter er den opp til hver enkelt å gro frøene større i sin egen takt.

Jeg er enig i at vi mangler en bit ved muligheten til ekte kontakt med dyr og andre kraftfulle ritualer.
Men det vi i det fysiske liv er avskåret fra å erfare, kan vi oppsøke mellom verdenene tror jeg.
Der lever alle disse ritualer til enhver tid.
Kanskje er det like viktig å begynne å få "fysiske" erfaringer inne mellom verdenene, som å reise inn for å få muntlige svar...

Hilsen Hlin

Hej Hlin 

Hvordan er du blevet angrebet med troldom? Hvordan udartede det sig?
Du skriver: " En innvielse er kun at man har fått sådd et frø." det kan jeg ikke give dig ret i. En indvielse giver en gave...

Hilsen Shamanen 

Hei!

Ja jeg er helt enig i at en innvielse også er en stor gave.
Det gir en tilgang til nye energier.
Det jeg mente å si er at man ikke idet man får den er ferdig utlært.

Hej Hlin 

Det er rigtigt man er ikke færdig, bare fordi man får en invielse / gave... Men du får at vide når du er færdig uddannet / udlært... som giver den største gave af alle... Du får selv lov at vælge om du vil tilbage her på jorden eller vil blive i universet...efter din krop er død. 

Hilsen Shamanen 

Hei Elvira

Joda, er klar over romantiseringen av "Indianere".
Å generalisere folk på et helt kontinent blir selvfølgelig feil, og mennesker er mennesker, fulle av både det ene og det andre og alt i mellom. Men jeg er nå veldig fasinert og full av beundringer over kulturer som er beviste harmonien og samspillet i naturen, som ikke projiserer egen "ondskap" over på andre osv osv. Mye av det jeg har lest og hørt om Nord-Amerikansk urbefolkning fasinerer i det henseende. Måten å tenke, leve, ære og kommunisere den store ånd på har jeg sansen for. Selvfølgelig er jeg ingen ekspert, men tiltrekningen den er der. Yiihaa! 

Fikk lyst til å nevne en bok som sammenligner Navajokultur med Tibetansk Buddhisme? (så jo at du forsker på ting - kan jo være du vet om dette, men men). Det er utrolig fasinerende; de to kulturene ligger i eksakt motsats aksemessig på kloden, har veldig lik måte å verdsette/tilbe fjell på, lignende myter, de lager begge sandmandalaer til rituelt bruk, bruker turkiser i søvsmykker.........og så ligner de hverandre!

Navajo & Tibetan sacred wisdom: The circle of the Spirit - Peter Gold - ISBN 0-89281-411-X
hos: http://www.innertraditions.com/

Å jeg beklager for ...nte gang å dra det hele langt utenfor temaet  - det må være noe med meg og rammer.

Lille Ulv

Hej.
En del ny-shamaner är blöt-djur, andra är det inte. En del kastar fortfarande förbannelser, när så är riktigt befogat.
Många tränar kampkonster eller har gjort det många år.

Många shamaner som jag känner är aktiva jägare och fiskare. Som ofta sätter sitt liv i pant för det de gör.
Eller som jag, tar ansvar för om man kört på ett djur med bilen, och dräper det på ett riktigt sätt, med händerna.

En som jag speciellt tänker på, är av sydsamiskt ursprung, och försöker att verkligen lära ut andlig ekologi.
han har för övrigt varit aktiv i Jämtlands fjäll-räddning, och skrivt böcker om hantverk och byggande av skydd i naturen.
Mänga jag kännre är också aktiva vad gäller örtsamling och användande.

Och blod, det dricker väl alla?! Gör inte ni det???

Däremot kan vi ju fråga hur vår tids shaman ska spegla vår tids samhälle, på ett sant sätt.

Mikael Perman.

the new shaman spirit is wiser than ever.
ancient shamans guides us who dwells in modern times!!
the softness that Trumman speaks of may be his own body,
who knows,we only see his head on the screen.
i see him testing us,and i love it.
we love him for his outspokenness,
such an  outspoken diviner as he is.
bless you all.

jeg vil ikke si at dette er noe som gjelder alle sjamaner, men det er nok en god del ja. jeg kjenner en godt voksen sjaman som satt 6 uker i mørkerom. det viser en viss viljestyrke. jeg tror kansje dette kunne være en måte å få litt fart i sakene på, forskjellige måter å frata seg sansene sine på. fasting, mørkerom,  stumhet, uteligging, utmattelse, kulde, varme, fakirkunster, og for ikke å snakke om kampkunst, har alle vært brukt i sjamanisme. nietzsche sier "det som ikke dreper meg gjør meg sterkere". selvom det er mange andre ting han sier som kansje ikke er så lurt er dette begrepet noe som har veldig mye med sjamanisme å gjøre.

men man må da kunne praktisere sjamanisme uten å vie livet sitt til det og, selvom det bare blir tull hvis man skal være for snill med seg selv, selvutvikling skal være vanskelig, og jo vanskeligere det blir jo mere utbytte får du. husk at man kan oppnå like mye visjoner av fasting eller mørkerom som man kan av trommen.

en god inspirasjon til slike... la oss kalle det styrkeprøver er jo eliade sin bok "sjamanisme", som beskriver mange typer initiasjoner og seremonier fra urbefolkningen. ekstremt intak av tobakk sammen med fasting ser ut til å dukke opp en god del steder, eller hva med at læremesteren rett og slett banker lærlingen sønder og sammen ? dette høres kansje sprøtt ut for noen, men husk at det er slik sjamanisme var i røttene. det er kun vårt syn på mennesket som gjør at dette virker så fælt. mener nå jeg da hvertfall 

det finnes ingen ny-sjaman.våre ånder stammer fra ur-tiden,
og kan gjenoppsøke tider som faktisk er like levende som nutiden.
det finnes heller ingen død,ordet finnes men selve begrepet er en illusjon.
sjamaner i dag kan nedlaste i seg selv kraft fra den "harde-tiden"da alle var så røffe og meislete.forresten er alle fisker bløte.

teleterkji!! precis 

vi er ikke NY-sjamaner, men NU-sjamaner...