Sjaman.com – Forumarkiv

Hvem er vi egentlig, og hvorfor er vi...
Hvor er vårt fokus og hva er vårt mål...?

Vi lever tett sammen her i denne tettheten, vi har en arv å bære frem, en arv som har sovet lenge men som nå begynner å våkne til liv igjen...
Sakte, steg for steg integreres denne forståelsen og kunnskapen i menneskeheten og jorden vår, det gamle er på tur til å danse med det nye og det er fint, det er slik det bør være.
En gammel forståelse av en helhet flettet inn i den moderne verden vi lever i, det gamle er kanskje det nye… hvem vet.
Sjamanens vei er ofte den ensommes vei, men det som man ikke skal glemme er at fra ensomhet utvikles ny forståelse og med ny forståelse kommer harmoni og aksept…
Til slutt er kanskje ikke veien så ensom likevel.

Så… hvem er vi, egentlig
Vi som går denne veien, jo jeg mener vi er barn av moderjord, med søster sol og bror vind som følgesvenner, vi har en integrert forståelse av en annen helhet, en helhet der mennesker og dyr deler samme jord, puster inn samme luft og vi lærer av og med hverandre og av naturen rundt oss…
Vi er på reise i våre parallelle verdener, vi er sirkelen som er uendelig og vi sentrerer ikke oss selv men slipper andre til, å være er å leve med gammel kunnskap og ny integritet…
Felles har vi kanskje linken til drømmelandet og tar denne med oss i hverdagen, det skaper ro og ballanse, dette er igjen en del av oss, vi er, en del av alt, og alt er en del av oss.
Vi er bindeledd, brobygger og veivisere…

Hvorfor er vi
Vår oppgave er kanskje å være med på å løfte den kollektive bevisstheten for at verden og livet er mer enn bare det å eksistere, å leve for å dø…
Vi velger den vei som ligger oss nærmest av natur, den stille veien eller den offentlige veien, alle veier er like viktige og sammen utfyller vi hverandre, det er godt og rett…
Jeg er stolt, ydmyk og beæret over å få være en del av dette nye energiskifte, stolt av at di gamle røttene vokser seg sterke igjen, stolt av det jeg ser kommer frem som et resultat av dette… det er godt
Vi er, og fordi vi er… skaper vi liv til det gamle og glemte

Hvor er vårt fokus
Dessverre er vårt fokus ofte farget av vårt ego, her er viktigheten av å la egoet hvile nødvendig.
Vårt fokus bør være å lære videre på en naturlig måte den kunnskap vi innehar og henter fra våre reiser, uten å la det gjennomsyres av vår personlige mening og oppfatning…
Det enkle og rene er ofte det sterkeste og klareste, vårt fokus bør kanskje være å ta tak der våre forfedre slapp, og bære forståelsen og kjærligheten til naturen, dyrene og menneskene videre, da bygger vi opp aksepten for at det som var er det som er, og at vi er en naturlig del i alt dette…
Fokus bør være å se den beste løsningen for fellesskapet, ikke egoet…

Vårt mål
Hva er vårt mål, hva er sjamanens mål…
Ballanse og harmoni med det som er og det som var, forståelse for at vi er en del av alt, å heale, å integrere og lytte til vår verden, til våre parallelle verdener, å være den som er der, klippen med humor og varme, visdom og styrke, kjærlighet og toleranse for alt som lever, er, var og kommer.
Sjamanen ser det som er skjult, hører de uutalte ord, henter og integrerer gammel visdom som igjen resulterer i oppvåkning og forståelse…
Målet er kanskje nettopp dette ”å være” og samtidig jobbe for lys og kjærlighet…

Til slutt…
Man må ha vært i mørket for å kunne se lyset
Man må ha vært i underverdenene for å finne veien oppover til oververdenene
Man må ha sett hat for å virkelig kunne elske
Dag og natt går hånd i hånd igjennom livet, sammen utgjør det helheten av alt

Men dere
Dette var mine tanker rundt temaet, denne vakre vårdagen i mai

Lys & Kjærlighet
Tina

"Man må ha kjent hatet eller kjenne hatet for å kunne elske"

Jeg mener
En må ikke ha kjent eller kjenne hatet for å kunne elske.

Men det er svært vanskelig å elske uten å ha erfart kjærligheten.

Gunilla

Gunilla - du sa det!
Så presist, vakkert og flott. Ingenting å tilføye her.
Tina, innlegget ditt var vakkert å lese, helt til den setningen,
da strandet jeg..
Men for fullt og helt FORSTÅ rekkevidden av kjærlighetens betydning, integrere visdom og bevissthet,
så må en kanskje ha kjent hatet, el ha sett det i verden. Hvilket vi jo har plenty av mulighet for..

Tar fram denne da den passer med innlegget Ørnen skrev, om hvem vi er.

Tina, det er som om du evner å putte ord på det jeg selv tenker og føler, men ikke får helt ut.
Lekte meg litt med dikt idag. Etterpå prøvde jeg å finne ut hva det egentlig var jeg hadde prøvd å formidle, så kom jeg over innlegget ditt, og forklaringen på mine skriblerier falt litt på plass. Takker og bukker
Varme tanker

Har stilt det samme spørsmålet på Generelt.

Flott innlegg, Tina!

Beskriver også for meg mye av det jeg selv tenker men har vanskelig for å sette ord på 

Jeg har kjent på hatet og det ga meg ingen løsning. Det gav meg derimot svar på hvordan vi mennesker kan være så onde mot hverandre. I hatet ligger mye redsel og det er den som spiller oss opp mot hverandre. For å kvitte meg med denne måtte jeg lære meg toleranse i et videre begrep. Toleranse overfor det mennesket som påførte meg et traume stort nok til å vekke hatet i meg. Forståelse for at denne personen ikke var i stand til å se ting i en større helhet da situasjonen oppsto. At hun enda har mye å lære om den menneskelige psyke og at hun til tross for at hun jobber i helsevesenet kan gjøre feil.
Da jeg var i stand til å se disse tingene, så jeg også at jeg selv hadde forandret meg. Jeg oppdaget nye sider i meg selv og kreativiteten blomstrer nå som en direkte følge av denne hendelsen og det er jeg evig takknemlig for

For meg er likegyldighet det motsatte av kjærlighet og det er mye verre. Man dør innvendig og jeg tror ingenting egentlig er verre enn det. Har opplevd litt av det også, men det er en annen historie 

Men dette er bare min oppfatning, eller personlige erfaring 

"Masi":


Jeg har kjent på hatet og det ga meg ingen løsning. Det gav meg derimot svar på hvordan vi mennesker kan være så onde mot hverandre. I hatet ligger mye redsel og det er den som spiller oss opp mot hverandre. For å kvitte meg med denne måtte jeg lære meg toleranse i et videre begrep. Toleranse overfor det mennesket som påførte meg et traume stort nok til å vekke hatet i meg. Forståelse for at denne personen ikke var i stand til å se ting i en større helhet da situasjonen oppsto.


Da jeg var i stand til å se disse tingene, så jeg også at jeg selv hadde forandret meg. Jeg oppdaget nye sider i meg selv og kreativiteten blomstrer nå som en direkte følge av denne hendelsen og det er jeg evig takknemlig for

For meg er likegyldighet det motsatte av kjærlighet og det er mye verre. Man dør innvendig og jeg tror ingenting egentlig er verre enn det. Har opplevd litt av det også, men det er en annen historie 

Takk Masi for dine ord! Du uttrykker mine tanker helt presist. Likegyldighet er kanskje det aller verste, det er
totalt fravær av kjærlighet med alt hva det innebærer. Hat er den andre siden av kjærlighet, det mørke raseriet. Det er fullt av følelser og kan lære oss mye om oss selv. Likegyldigheten lærer oss ingenting.. det er den indre død..

Den indre død,er det for mye av her i verden.

"Searching_Artic_Wolf":

Tina, det er som om du evner å putte ord på det jeg selv tenker og føler, men ikke får helt ut.
Lekte meg litt med dikt idag. Etterpå prøvde jeg å finne ut hva det egentlig var jeg hadde prøvd å formidle, så kom jeg over innlegget ditt, og forklaringen på mine skriblerier falt litt på plass. Takker og bukker
Varme tanker

Tusen takk du

Å skrive er å dele...
tanker, ord, følelser...
Lukk øynene, finn ditt sentrum der du er ett med deg selv i deg selv... la ordene danse som sjelens puls fra ditt indre og ut til ditt ytre... ordene er der, alle har vi dem, men ofte er vi for redd til å la dem flyte ærlig som dem kommer...
Vi mennesker skal på død å liv alltid la fornuft og logikk råde til sist

Jeg må erlig innrømme at jeg bryr meg lite om dette når jeg skriver, jeg lar ordene flomme fra mitt indre, motaker vil takle dem forskjellig alt etter hvor motaker er i sin utvikling.

La ordene danse med nordlyset

Varm vind fra nord
Tina