Sjaman.com – Forumarkiv

Etter å ha lest ganske mye her inne så lurer jeg på en ting...er det slik at sjamaner har en mer kronglete vei å gå enn andre?
Jeg mener, har de mye motgang i livet og er det slik de får sin visdom? 

Noen som vet eller har erfaringer om dette?

Tror egentlig ikke at det er slik,
men derimot tror jeg at er slik at vi har turt å åpne opp.
Ingen skal få innbille meg at noen går knirkefritt gjennom livet,
hvis noen påstår det tør jeg å påstå at de ikke tørr å møte
den motgang og smerte de faktisk har kjent på.
Det er fryktelig lett å ta på seg den "vellykkede" maska,
men bak hver en maske det skjuler seg noget.

Eller som vi sier herover;
"Her er det jaggu bjønn i sivet"

All  sorg og smerte som er lagret er  ikke lett og  gjøre om  til  kjærlighet og en høyere  forståelse.
Det og  kunne kaste noen  masker som vi har  hengt på oss i  løpet av  livet er heller ikke  enkelt... For hva skal  vi skjule oss  bak da??
Det er  jo ikke sikkert  alle  aksepterer  mitt  sanne  jeg ...

Kan ikke  si  at    veien har  vært  smerte fri og enkel  til nå..
men håper jeg  har  gått  over de  værste kneikene...

Til lenger man kommer på den åndlige vei,
vil testene bli sterkere og sterkere..
Så det kan nokk bli tøfft etter hvert,
vi skal testes om det vi virkelig vil gå denne veien.
Og om vi virkelig tror...

Er det ikke noe med at sjamanen kalles "den sårede healer"? Gjennom å selv oppleve de tunge tingene og heale dem hos seg selv først, får man et bedre utgangspunkt for å hjelpe andre?

Tusen takk for svar, dere

Skal fortelle litt mer utfyllende om hvorfor jeg lurer på dette  :innocent2:

Jeg har selv vært utsatt for nokså mange traumatiske forhold.
Helt fra barnsben av og frem til i dag har jeg møtt mange situasjoner som jeg ikke ønsker at min fiende engang skal bli utsatt for, uten å gå nærmere inn på det her.

I voksen alder har jeg måttet møte meg selv og prøve forstå hvorfor akkurat jeg skal få så mange vanskelige oppgaver.
Jeg bestemte meg for en del år siden at ingenting skulle få ta fra meg min rett til å være meg selv, men det har vært en vanskelig oppgave og jeg har mer enn en gang nesten gitt opp. Sist gang var som jeg fortalte i en annen tråd bare for noen måneder siden. Det som har vært den største kneiken er å ikke bli sint og bitter, men komme gjennom det med kjærligheten og troen på meg selv og andre i behold. Det føler jeg at jeg i størst mulig grad har klart, men kan sikkert bli enda bedre på enkelte ting  :wub:

Vet det høres litt dumt ut, men det som har hjulpet meg hver gang er den alternative veien og til tross for vanskelighetene så føler jeg at det er en grunn til dette...det er akkurat som om jeg har en stemme inni meg som sier at dette er viktig..

Har man åpnet opp for den åndelige dimensjonen, tror jeg nok at veien blir mer kronglete enn for de som ikke gjør det, men bare følger den slagne vei. Og som Samin sier, vi blir testet på om vi tror, og utfordringene blir gjerne tøffere etterhvert. Det er min egen erfaring, og jeg tror det er fordi jeg har så store krav og så masse tvil. Jeg snubler og faller og gråter og bærer meg noe alldeles forferdelig.  ::)

Men tvil er også en god ting, da det er en mengde fallgruber så som egodyrking, smiger og fagre løfter.
Skal man vokse som menneske, må man også igjennom de mørke ukjente sidene i seg selv. Og det er en skikkelig test på hvor oppriktig en vil dette. Og skal en hjelpe andre, må en ikke bare kjenne til smerten, en må også forstå den. Da må en møte sine egne ting, på en måte som kanskje andre folk ikke behøver.
Dette gjelder ikke bare sjamaner (noe jeg ikke er f.eks) men alle som velger den åndelige veien.

På framsida har Ailo lagt ut en veldig bra artikkel om dette, Outsideren som ble insider. Jeg har lest den flere ganger.

Jeg personlig tror som Samin, Perle og flere andre her sier at man skal igjennom noen tester. Og hva er det som får en til å søke det alternative? Ofte er det at man trenger hjelp selv. I hvertfall var det det for min del. Men jeg tror at det har en mening.
Og når man er en såret healer vil man også kunne i større grad forstå dem som du senere skal gi healing.

Mvh Stridshjelp

Den artikkelen er fin. Jeg har selv følt meg som en outsider, med et eller annet skjult handicap..
Det er nok slik mange ledes inn på denne veien. Så det er jo spennende å se om jeg klarer å komme ut av dette som en insider, dvs en som evner å gi videre av lærdommen og har funnet sin plass og oppgave her i livet. 

Det hevdes at; motgang gjør sterk - Jeg tenker at man også trenger styrke for å takle medgang på riktig måte

Jeg har måttet gå gjennom mange smertefulle veier før jeg kunne få ta del i den viten jeg har i dag.

Hmmm, det er da jeg lurer på. Hvor mye skal man gå gjennom 

Jeg har hatt en beintøff barndom. Og ungdomstid. Og i voksenlivet. Men hvem har ikke det?
Jeg ga meg pokker på, at jeg ikke skulle ende opp sånn eller slik. Jeg har hele tiden bestemt
gått i den retningen jeg har pekt meg ut. Mange har forsøkt å gå i veien for meg.
jeg har måtte bryte kontakt med mennesker som har prøvd på dette. Da har jeg underveis forklart og prøvd å forklare hvorfor, å når det ikke nyttet, så måtte jeg bare. Heldigvis er det flere av dem som kom tilbake. De aksepterte meg likevel. Bare det å krige med Gud, var rett og slett overmodig av meg. For disse ord klinger fortsatt i mine ører, bortsett fra at de nå ikke finns farlige lengre, de gir meg en enorm tristhet over hvor skadelige de egentlig er. (De som ikke tror på Gud eller Jesus, de som ikke tror Jesus er Guds sønn, går rett åt hælvete) Dette fikk jeg høre som barn og som ungdom.

Hvis jeg må gjennoppleve mye av det jeg har gått gjennom, på reiser ol.....fytti fasan. Men det får heller være. det kan bli drittøfft. For jeg snur vertfall ikke nå. Ikke nå som jeg har funnet min vei, funnet dere, å funnet kjærligheten igjen. Kjærligheten til alt som lever.

"Silva":

(De som ikke tror på Gud eller Jesus, de som ikke tror Jesus er Guds sønn, går rett åt hælvete) Dette fikk jeg høre som barn og som ungdom.

Ja - da er det kanskje ikke rart at enkelte sier; Det er ikke vår herre jeg har problemer med, men enkelte av bakkemannskapet.  og det kan være hardt nok i seg selv.

Tusen takk, alle sammen 

Da har jeg litt mer klarhet i hodet mitt 

Ilag med dere andre, har jeg og møtt mine spøkelser fra fortida og ja...det kan være sabla tøft å gjenoppleve traumatiske hendelser fra oppvekst og andre perioder av livet.
Og det skal i mange tilfeller en god del jobbing til for å klare å bearbeide alt.
Det som virkelig har hjulpet meg i denne prosessen, er en kanalisering jeg hadde i vår.
Da ble jeg plukket i småbiter og satt sammen igjen. Jeg fikk en hel del bekreftelser på de valgene jeg har gjort i livet. Spesielt med tanke på min åndelige oppvåkning.
Jeg har fått et helt annet perspektiv og klarer nå å møte mine spøkelser uten at det tar lurven av meg.
Jeg har klart å tilgi både meg selv for mine feilskjær og alle andre som har påført meg skader opp gjennom oppvekst og voksenliv.
Jeg takker for all den erfaring jeg har fått med i sekken...både på godt og vondt...karnsje spesielt det vonde som har gjort meg sterk...og er en del av årsaken til at jeg er kommet dit jeg er nå idag.
Nå ser jeg både bakover og forover i kjærlighet...

Alle har vi en vei og gå, det som er tøft for den ene kan være enklere for den andre...
Kluet er at vi får faktisk ikke mer enn det vi klarer og det vi er klar for, vi går veien, vår vei mot vårt mål, på denne veien møter vi hindringer, motstand og ting som får oss til å stoppe opp og reflektere...
Vi lærer langs hele denne veien, vi blir nok aldri utlært, men desto lengre på vår vei vi kommer, er vi bedre i stand til å takle det som kommer av både motgang og medgang.

En sjamans vei er ikke enkel alltid, men jammen kan den til tider glimte til å være humoristisk, denne siste delen tror jeg er viktig for at vår ballanse skal bli rett.

En ting til, la oss prøve å fokusere litt annerledes av og til...
Vi har lett for å se det som andre gjør mot oss eller for oss, men hva gjør vi for oss eller mot oss

Tina

Vi har lett for å se det som andre gjør mot oss eller for oss, men hva gjør vi for oss eller mot oss

  Du har så rett........jeg for min del, er på vei!.....

"Silva":

Vi har lett for å se det som andre gjør mot oss eller for oss, men hva gjør vi for oss eller mot oss

  Du har så rett........jeg for min del, er på vei!.....

Flott sagt Tina,
og Silva, du er ikke aleine på veien...

Så mange kloke mennesker under ett "tak"  :respect:

Kira; som jeg skulle skrevet det selv  :w00t:

Tina; godt å bli minnet på humoren i det hele og du minner oss på å se i oss selv og det er kanskje det aller viktigste  :wub:

Takk Wolf`ærn........stor smask på ditt kinn.......