Sjaman.com – Forumarkiv

Takk for hjelpen problemet løst. 

Jeg forstår at du føler deg forpliktet fordi hun har hjulpet deg før. Men nå er situasjonen en annen, og du har først og fremst deg selv å ta hensyn til i en slik situasjon. Slik jeg ser det.
Av og til er den beste beskyttelse å unngå å møte vedkommende. Din lojalitet mot henne bør ikke overkjøre din lojalitet mot deg selv.
Med de beste ønsker, uansett hva du velger.

uhmmm... jeg forstod egentlig ikke helt, selve problemet her jeg da, det ble altfor svevende til å forstås med ord og skrift for min del.
men... oppløse karmiske grenser, maytreya osv. alle disse begrepene og symbolene, de er skal jo bare være symboler for at mennesket skal kunne forstå og bruke kraften. okay, hun skulle gifte seg med djevelen... i hvilken sammenheng, var det en visjon, en drøm eller hva ? djevelen og underverden er et symbol på vår menneskelighet, det jordnære, jeg mener ikke at dette er fullkomment positivt, for til dette hører alt det onde vi gjør mot medmennesker, alle være projeksjoner og skyggesider og slikt, som psykologene kaller det. men det er jo dette som gjør oss til mennesker, vårt ego ? uten det forlater vi denne verden, og det skal ikke skje før vi er ferdige her. kansje det bare betydde at hun måtte få beina på jorda igjen ?
etter min mening handler galskap om at man mister perspektiv og refleksjon, man bare svever ut i mytelandskapet, og glemmer at meningen med det er å ta det med ned og tilbake, og bruke det i sitt eget liv, og for å hjelpe andre.

men jeg missforstår også kansje fullstendig. jeg vet hvor utrolig vannskelig det er når man er midt oppi det, og hvor dumt det da blir når noen kommer å skal fortelle deg hva som er best og hva som er riktig og feil.

alle disse rettningene, symbolene, kosmiske tolkningene, de er jo ment for at vi skal få et bedre liv... selvutvikling, ikke sant ?

men men, jeg forstår fortsatt ikke helt greia her... men kansje dere bare er uvenner ? det er jo altids vannskelig å skulle forenes med en uvenn. 

Hei Månestråle.

Du nevner blant annet at du føler at du speiler deg i henne og at dette er skummelt da du føler at speilbildet kan komme å ta deg...

Jeg tror ikke at det er skadelig for deg å treffe henne, så lenge du klarer å skille mellom det som er hennes og det som er ditt. Men det er vel nettopp det som er problemet..at dere er ganske like.

Uansett, det er tydelig at du ser ting ved henne som ligger i deg selv og som du frykter. Kanskje kan det være en fordel for deg å kunne treffe henne og betrakte dette som skremmer, slik at du kanskje kan se deg selv klarere. Kanskje ikke.

Slike ting er ikke lett å jobbe med. Frykten tar veldig fort overhånd. Prøv å vær ærlig og lojal overfor deg selv, først og fremst, slik Perle sier. Når du føler at du er klar til å treffe henne, klar til å møte frykten, først da er det riktig tror jeg.

Lykke til 

"Inger Lise":

Prøv å vær ærlig og lojal overfor deg selv, først og fremst, slik Perle sier. Når du føler at du er klar til å treffe henne, klar til å møte frykten, først da er det riktig tror jeg.

Selv om du føler deg forpliktet overfor henne kan du bar hjelpe hvis du forblir lojal overfor deg selv!
Lykke til
Gåååja

Kjære Månestråle,


Når jeg leser det du skriver, tenker jeg at det handler om to mennesker som har sluppet hverandre for tett innpå, og at det du opplever nå er en prosess som handler om å sette grenser. Det er mine tanker, så ta det for akkurat det, men kanskje kan det være til hjelp for deg.

Det du føler som en inkarnert motstand og mistilitt fra hennes side er kanskje et resultat av en grensesettingsprosess som du allerede har satt i gang?
At denne motstanden er i deg selv, en frykt som hindrer deg i å gå videre i prosessen?
Det at du føler det som om noen har ”koblet seg på deg” kan være en følge av at grensene går et annet sted nå enn da, og nå føles det invaderende?
At det handler om frykten ved det å si ”Nei”?

Som Perle, Inger Lise og Gåååja er inne på, så tenker også jeg at det først og fremst handler om deg og hva du føler du er klar for.
Du sier du føler deg forpliktet til å hjelpe – om du velger å møte henne det så gjør det fordi du er klar for det og vil, og ikke fordi du føler du må.

Den beste ”hjelpen” er kanskje den som ikke handler om å gi eller få hjelp, men om glede. Det å gjøre noe sammen, dele en opplevelse, noe begge har glede av. Dele en glede.
Så alt for ofte er det frykten, sin egen og andres, man ender opp med å hjelpe……

Intense, som de gjerne blir, samtaler om egne opplevelser er sjelden til gode for en som akkurat har kommet ut fra en institusjonstilværelse i psykiatrien eller den som skal ta imot, tror jeg. 
Heller det å flytte blikket bort fra en selv og egen verdensopplevelse, å dele en her-og-nå opplevelse, gå på kino, en utstilling, hva som helst, noe dere begge kan ha glede av, noe konkret å rette blikket mot, snakke om og bevege seg i.

For all del, kjenn godt etter, det er du som setter grensene, det er du som bestemmer hvor de skal gå. Det er du som føler hva du er klar for og ikke. Kanskje er ikke dette tiden til å møtes? Eller kanskje er det det, med andre grenser og andre muligheter?

Alt godt til deg

Det er krevende å si nei, det er krevende å være ærlig. Men det gavner hverken henne eller deg at du møter henne og later som ingenting, når du føler det på denne måten. Jeg tror det alltid er best å være ærlig, si til henne hvordan du føler det, så kanskje dere har et grunnlag å bygge et nytt vennskap på, kanskje ikke. Hvis ikke, er det kanskje best å gi slipp. Ingen vennskap bør bygges på dårlig samvittighet.

Du må sette en grense,hvis hun trår over den grensen må du si stopp.Hvis ikke vil hun tilslutt ta fulstendig makten over deg,slike personer er verdens største manipulatere,så vokt hvert ord som blir sagt og vær forsiktig med hva du sier,si ikke noe som hun kan bruke imot deg,for det vil hun gjøre ved første anledning,den erfaringen har jeg i min jobb i psykiatrien,husk si ikke noe hun kan bruke imot deg.Lykke til.

Hei. Kjenner meg litt igjen her. Har ikke opplevd det like sterkt. Men jeg har/hadde (?) en veldig nær barndomsvenninne som jeg etterhvert fikk et problematisk forhold til. Ikke slik du nevner med meditasjon og kanalisering. Men jeg har åpnet meg en del, og det blir gansk intenst for meg når jeg er så åpen og vi har vært tett knyttet. Det virker som om grensene mellom den daglige bevisstheten og underbevisstheten blir svakere i det tilfellet. Slik at jeg føler på en måte at hun er i meg og med meg på en måte.

Jeg fant ut for min del at det er best for meg og ordne opp inni meg, for det er viktig at jeg bygger opp meg selv. Det tok for mye krefter. Jeg ble manipulert og hun må også finne sin selvstendighet. Hun appelerte til min medlidenhet fordi hun hadde det vanskelig. Så jeg satte ikke tydelige nok grenser, og det er det viktigste så man ikke tappes for energi og det bare blir mer og jobbe med.  For setter man ikke grenser faller bare begge i grøfta. Setter man grenser, tjener til slutt alle på det.

Andre måter og beskytte seg på kan være og visualisere noe trygt man har rundt seg som skjermer en. For eksempel et gullegg eller krattskog.
Har gitt meg mye å kjempe med min egen demon først. Da kjemper jeg ikke så mye med andres heller.
Lykke til.

Tusen takk for mange gode innspill, råd og veiledning. Mage perler her, og jeg føler litt lettere nå. Frykten for at jeg selv skal bli med i andres psykes dragsug slipper etterhvert som jeg forstår mer om grensesetting, det er vel mye det handler om her. Har visualisert en mur som holder ute negative energier, som er i trussel....tror at vi kan ha kontakt og forbindelse på en sunn måte, det handler vel en del om tilgivelse, og tillit må bygges på nytt. Har opplevd at ting blir brukt mot meg, men er tausere enn tause birgitte....så lærer nå ennå, er her, ser og lærer og snakker ikke like mye om det som ikke er verdt å snakke om...
Leste et gullkorn i går:
Den som taler, vet intet.
Den som tier, vet.
Lys og kjærlighet, og takk.
Ikke rart at det var forvirrende, flere års historie innpakket i et forvirrende inlegg, så utrolig imponert over hvordan dette virker.
Føler meg hjemme her inne.
Lykkelig for det, venner.

Vi er her for å hjelpe

ære være biteismen. hehe

"susamel":

Jeg kommer allikevel ikke til å kjøpe på dørene, og kommer antagelig til å fortsette å bjeffe i øst og vest mot hva jeg oppfatter som feil, eksotiske svindlere, usurpatorer, lakeier for slaverligioner og denslags. Noen kommer æ også til å bite, men vokter meg nok bedre vel for å glefse etter folk i leira her. Tar det bitebehovet ut andre steder i stedet.

Mange fortjener å bli bitt, sånn sett er jeg helt fornøyd med at det dukker opp et bein til meg og i ny og ne... Allikevel, får man vokte seg for å ikke bli en som Herrens hunder "domini canes", dominikanerne, som gjennom heksejaktene gav begrepet rabies" ny mening...

Jeg ser imilertid ingen grunn til å ikke bite profeter, guruer og andre som lever av å forkrøple sine disipler åndelig. Jeg ville ha bitt både Jesus og Muhammed og Sau Baba, og hele balletten av eksotiske svindlere, uten betenkning, ettersom jeg anser dem som en pest og ei plage for menneskeheten, og at de burde ha holdt seg hjemme istedetfor å forsøke prakke vrangforestillingene sine på resten av verden...nok om det.

Hm, jeg finner en underlig blanding av ydmykhet og det motsatte i ditt innlegg. Noen av dine yttringer bærer bud om at du oppfatter at du vet bedre enn andre hva de bør tenke og mene. Slikt gjør sikkert de fleste av oss i blandt. Min erfaring forteller meg, imidlertid, at det er bedre å belyse forslag til andre måter å se det hele på, enn å servere bastante sannheter. Dette gjør det enklere for andre å sette deg i ditt sted og å gjøre dine tanker til sine. Implesitt, det er formålstjenelig å være åpen for at man ikke sitter på sannheten og at man selv kan endre oppfatning, selv om man har rett. De færreste liker å bli irettesatt absolutt og bastant. Da løftes våpnene ofte til angrepsstilling. En mykere innfallsvinkel fra debatantene gir etter mitt syn de mest nyanserte debattene.

Ka du trur?

Gormii

For å ta tak i ett ord..
Det som oppfattes som vrangforestillinger av noen kan oppfattes som en stor innsikt/visdom av andre. Det kommer an på hvor man er selv.
( Jfr mitt eget forhold til min familie    )

Men selv i alternative miljøer bør man innse at av og til er en vrangforestilling rett og slett en vrangforestilling.
(Snakker nå generelt, har ikke noen mening om denne konkrete problemstillingen)

Etter min mening så er vi alle forskjellige, har forskjellig bakgrunn, ståsted, vi utvikler oss i forskjellig tempo og har følgelig ikke samme mening om ett og alt. Min sannhet er like "riktig" som din, og det som er min sannhet i dag kan være en annen i morgen, men så lenge vi utvikler oss i en "positiv" retning (hva nå det er...positivt for meg trenger ikke være positivt for en annen, ex) for oss selv, så kan ikke jeg kalle andres sannhet for løgn, usant, tåpelig, eller andre negative påstander. 
Det blir for enkelt liksom...har et visdomsord jeg liker:

Bare den uvitende blir sint, den vise forstår 

"Jeg ville ha bitt både Jesus og Muhammed og Sau Baba, og hele balletten av eksotiske svindlere, uten betenkning, ettersom jeg anser dem som en pest og ei plage for menneskeheten, og at de burde ha holdt seg hjemme istedetfor å forsøke prakke vrangforestillingene sine på resten av verden...nok om det."

Det er ikke Jesus, Muhammed m.fl. som skal henges - men de som klatret opp på skuldrene deres og "oppfant forretningsideen" til de enkelte religionene da de parret den med statsmakt/politikk og tilpasset læren etter ønsket om størrelsen på pengekassa og maktbegjæret....
Det er dette som har slavebundet mennesker i århundrer ... religionenes monopol på den guddommelige kraft.

Og faren er faktisk til stede for at dette kan skje med nye "trosretninger" som dukker opp ...

Når man fratas troen på egen kraft og vilje, legger man menneskets medfødte gudommelighet i lenker...

hilsen kariw

"Gormii":



Hm, jeg finner en underlig blanding av ydmykhet og det motsatte i ditt innlegg. Noen av dine yttringer bærer bud om at du oppfatter at du vet bedre enn andre hva de bør tenke og mene. Slikt gjør sikkert de fleste av oss i blandt. Min erfaring forteller meg, imidlertid, at det er bedre å belyse forslag til andre måter å se det hele på, enn å servere bastante sannheter. Dette gjør det enklere for andre å sette deg i ditt sted og å gjøre dine tanker til sine. Implesitt, det er formålstjenelig å være åpen for at man ikke sitter på sannheten og at man selv kan endre oppfatning, selv om man har rett. De færreste liker å bli irettesatt absolutt og bastant. Da løftes våpnene ofte til angrepsstilling. En mykere innfallsvinkel fra debatantene gir etter mitt syn de mest nyanserte debattene.

Ka du trur?

Gormii

Det bør balansere. Ydmykhet bør balansere stolthet. Ubalansert ydmykhet kan lett føre til henfallelse, og ubalansert stolthet til ignoranse.

Endel ting vet jeg bedre enn andre, ja, det stemmer, og det tviler jeg heller et sekund på.
Det balanseres imidlertid av de områdene som jeg vet mindre enn andre om, det betviler jeg heller ikke.

Helt klart at både sosialt og kommunikasjonsteknisk fungerer bastante absolutter egentlig ikke særlig formålstjenlig, jeg ser hva du peker på. En mykere og rundere innfallsvinkel gir helt klart de beste og mest nyanserte debattene.

Ka æ trur, Gormii?

Æ trur på meg selv, eller mer presis, stoler på meg selv

Tro på deg selv,det gjør deg sterk.

det er mange som tror på seg selv.

men vet de hva de tror på...  :eusa_liar:

"hvem" er det...

det "selv" som tros så iherdig på...er ingenting.  (den klassiske livskrisen...å oppdage det...)

er det ingenting, så er det også alt.

er det alt, så er det også "de andre"  

det beste er derfor å la være å tro, i det hele tatt.

de religiøse kan tro

kjenn deg selv

er det eneste som gir virkelig styrke.

Godt sagt

"Inger Lise":

For å ta tak i ett ord..
Det som oppfattes som vrangforestillinger av noen kan oppfattes som en stor innsikt/visdom av andre. Det kommer an på hvor man er selv.
( Jfr mitt eget forhold til min familie   :exclaim:  )

Imperialistiske religioner som forsøker å monopolisere åndsliv, og som har ei misjonsbefaling, oppfatter jeg som  åndelige angrep, og bekjemper sånt automatisk. Vi har sett kristendommens herjinger, og nå prøver jammen islams forkjempere seg på noe av det samme.

Det samme gjelder alle guder og religioner som skal ha menneskene til å krype. Likeledes alskens indiske svindlere og rottefangere.

For meg er ikke det noe å verken lure på eller å spørre om. Disse er for meg befengte, og skal ikke rehabilteres men fordrives, som andre onde ånder.

Jeg tror nok at Jesus ville ha hjulpet til å bekjempe  kristendommen, kirken og dens håndtlangere, og jeg oppfordrer både ham og andre profeter til å legge av seg stormannsgalskapen, og komme seg ned på jorda og rydde opp i den jævelskapen de har forårsaket.

Paven anser jeg som like hellig som hvilken som helst junkie nederst på Karl Johan, ikke et hår bedre, kun en korrupt lakei, en temmelig jordisk bestyrer av hva kirken har plyndret og klart å raske til seg ved å rasere andre kulturer og ånsdtradisjoner.

Jeg synes slike uttalelser med personangrep og fordommer ikke hører hjemme her!

ja fy på kirken. faen for noen drittsekker !

kommer her å slenger dritt om oss sjamaner, demoniserer oss og kaster oss på dør. brenner våre trommer og hjernevasker våre faste tillhengere.

vi burde rett og slett slenge masse dritt om dem, demonisere dem, jage dem ut av landet. brenne kirkene og korsene, og omvende alle de "kristne zombiene" til ekte selvtenkende små sjamanspirer.

på den måten blir jo alt bedre, ikke sant ?  :lol:

(eller med andre ord, sjelevenn har et veldig godt poeng)