I natt bråvåknet jeg av et vingeslag mot ansiktet, og i taket så jeg skyggen av en mellomstor fugl sveve for så å
forsvinne ut av rommet. Jeg skvatt over hendelsen, men ble ikke redd, for det var en god energi. Det var ikke angst
som gjorde at jeg resten av natten hadde hurtigere hjerterytme og puls. Det var fugleenergien som var i meg.
Denne hendelsen fikk meg til å se sammenhengen med mine siste måneders opplevelser av å komme inn i en
mannskropp under trommeseanser. Første gang nå på vårparten. Vi var en gruppe, i hovedsak kvinner så vidt
jeg kan huske, som hadde dratt ut i skogen for en trommeseanse. Omgivelsene er nydelige, vi står på et bergplatå
med utsikt i alle himmelretninger. Himmelen stjerneklar, fellesskapet trygt. Trommene slår, damene synger.
Men så forandrer sangen seg for meg, en dyp hes mannsrøst tvinger seg fram. Jeg går inn i en annen rytme
og vugger fra side til side, føler at kvinnen i meg forsvinner, en maskulin energi har overmannet meg.
Da seansen er over, kommer jeg tilbake med en litt ekkel følelse. Hva var dette, for hvem ønsker vel å være mann?
Det ble også kommentert i gruppen, men jeg kunne ikke gi noen forklaring på dette.
Dette var noe utenom intellekt og egen vilje.
Mannen har kommet tilbake til meg med jevne mellomrom de siste månedene, alltid den samme energien.
Jeg fikk for kort tid siden en klart syn som viste meg ham jeg tror det er. Og det var intet syn for gudene,
for å si det slik. Men det får være, det er tydeligvis en grunn for at han har kommet til meg.
Jeg har kommet fram til min egen forklaring på dette at noen av oss kan ta inn energien til motkjønnet,
dyr og også planter. Jeg tror det handler om en lengsel etter «Kilden» som vi oppsto fra, lengsel etter å bli hel.
Jeg tror vi i utgangspunktet besto av like mye av kvinne/mann/dyr/plante-energier der vi kom fra før vi ble født.
I jordelivet blir vi pålagt en bestemt kjønnsrolle, og det blir for noen begrensende. Det holder ikke alltid å
søke en make for å finne kjønns-balanse, nyte naturen for å kjenne på planteenergien, eller være glad i dyr ...
I den siste boken til Brian Weiss, beskriver noen av hans klienter et androgynt samfunn i framtidige liv.
Jeg tror at de i disse synene ser at de er tilbake til «Kilden», og ikke nødvendigvis vanlige jordeliv.
De kaller det for møte med guden.Den mannlige versjon av det hellige.
Stor kraft du har som kan balansere denne sværingen,uansett er han ute etter å skape balanse.
En positiv kraft for kvinner.
