Sjaman.com – Forumarkiv

Har et spørsmål om en ting fra min siste reise.

Jeg opplevde å se et øye. Første gang grønt, i et hull i fjellet. Andre gangen som brunt i et hull i skogen, min skog, som var vissen.

Dette øyet forfoølger meg nå. Jeg er ikke direkte redd det, men kan oppleve det kanskje som litt ubehagelig. Når jeg lukker øynene, enten for å sove, eller meditere. Så plutselig er det et øye der, som stirrer....å jeg ser det klart.

Reisen min var da jeg oppsøkte frykten min, for å bekjempe den.

Hvordan skal jeg tolke dette øyet, å håndtere det? I reisen prøvde jeg å stikke det, med et septer av lys. Sint var jeg. Første gangen traff jeg ikke, andre gngen såvidt, å jeg følte et sinne, ikke fra meg selv.

Etterpå har jeg lurt på, om dette var riktig? Er litt i villråde her. Er dette fryktens øye?
Eller mine egne.....opprinnelig grønne, men som kan oppleves som brune.

Håper noen kan hjelpe meg med en tolkning!

Klem Silva!

jeg er nok ikke den rette til å svare, men vil dele tanken jeg får. Du vil møte disse øynene fordi de fortsatt gjør deg urolig. Frykten må utfordres pånytt, til den er helt borte. Snakk til dem, til frykten i deg.
Det er mine tanker, Silva. Stå på!

Jag har varit med om lignende... och jag tolkade øyet (och andra øyen som kom till mig hela tiden)
som att jag skulle SE. Alltså se mig omkring = vara åpen.
Vet inte vad ditt öga vill säga dig, men så var det för mig 

Takk Perle og Lie!
(Dobbelsjekka et jeg skrev Lie riktig nå... )

Til Perle....ja, frykten må utfordres pånytt, det kjenner jeg. Men jeg er ikke så fryktelig redd disse øynene, de er bare ubehagelige, å får meg til å lure på hvorfor. Men jeg må nok face dem igjen ja.

Før jeg gled inn i søvnen ista, så jeg øyet, å det var nesten så det kalte på meg, som om jeg skulle trå inn i øyet. Men jeg ville ikke da. Følte det ikke som helt komfortabelt. Kanskje det er frykten igjen, som hindrer meg i å se eller følge det jeg burde.

Som sagt, en smule forvirret ja..

Til Lie. Ja, det kan jo tenkes. At de oppfordrer meg til å se meg ekstra om.

Takk for svar....

Kom gjerne med flere forslag, den som føler de har...

En kjent sjaman (ja Ailo altsa) sa til meg en gang, at å se øyne sto for visdom.
Jeg ser ofte øyne på reiser, alle slags både dyr og mennesker av alle raser.
Men venter fortsatt på visdommen da

Kjære Silva,

Jeg skjønner noen nøler litt med å tolke her inne...

Men jeg føler det er viktig at vi deler erfaringer og syn på ting- det kan åpne opp for noe helt nytt ...
Det er jo ingen av oss andre som VET svaret, liksom ...det må jo komme fra deg, men det hjelper alltid med litt tips og vink.

Jeg er enig med Perle, at du må nok møte frykten igjen...prosessen er jo som en løk, ikke sant? ..lag på lag og alt det der

DEtte er neste lag/stadie av ditt møte med frykten.

Jeg er også enig med Lie , at det kan dreie seg om å SE ...( kanskje med det tredje øyet ?)

Det som vanligvis ( ikke alltid) hjelper for meg, er å sette seg ned og spøøre deg selv ; hva betyr disse tingene for deg? Fjell - grønt , brunt -skog , din skog ...osv. Det hjelper også og bryte det ned , ta for deg en ting av gangen. Da ser du ofte helheten senere...

Noen ganger "kommer "svarene noen dager senere, noen ganger flere uker senere osv...det har du sikkert erfart selv med andre ting.

Hva synes du er ubehagelig med øyet? , still deg selv spm. , gjerne høyt... prøv å ikke "tenke"for mye,men la svaret komme spontant. Hva er frykten? 

Masse lykke til !!!

Varme tanker fra Malaika

Huff....Jeg har bestandig hatt litt problemer med øyne. Kan jo ikke se skrekkfilm, med sånne *syke* øyer, da dør jeg nesten av skrekk. 

Men jeg er som sagt ikke redd, men det kjenns ubehagelig ut, som om noen følger med på meg....som det sier* ser deg nok*...samtidig som jeg er litt tiltrekt det, kjenner dragning mot det.

Frykten ja, er nok redd for å måtte face mange ting jeg har slete med å legge bak meg. Brukt mange år på å komme over. Samtidig som jeg er så klar for det nå.

Skal tenke over dette med fargene, og betydning.

Takk for ditt innspill 

Ja , du er klar...
Det har du virkelig vist oss 

Bare ikke vær så utolmodig med deg selv, det kommer nok...
Du er jo kommet langt allerede!

Gleder meg til å høre mer...

Silva,
takk for at du deler.

Når jeg leser om ditt møte med øynene i din reise får jeg assosiasjoner til det å bli sett. Det å bli sett generellt og kanskje det å bli sett av noe høyere spesiellt, sett av visdommen?

Det å bli sett, eller at deler av en selv som hittil har ligget i mørket plutselig kommer tilsyne, kan være en høyst ubehagelig opplevelse, men samtidig ganske tiltrekkende - å bli sett, bli helere.

Av en eller annen grunn er vi nå slik anlagt at det i oss som ikke blir sett og belyst, blir liggende i mørket - og da er veien ikke lang til å føle og tenke at dette ikke er noe bra. Så følger frykten. Så kan det  også være sider som har blitt sett, men ikke anerkjent og mottatt på en god måte. Kanskje er man vant til kritiske, målende øyne.

Visdommens øye som ser visdommen i deg?

På min første reise møtte jeg mange øyne, øye etter øye, jeg reiste gjennom dem, kunne det kanskje være noe å prøve for deg?


lykke til!

Gro

På min første reise møtte jeg mange øyne, øye etter øye, jeg reiste gjennom dem, kunne det kanskje være noe å prøve for deg?

Jeg vurderte det faktisk i går, siden jeg tenkte tanken, der jeg så øyet, å følte en dragning. Men en stemme som sa...*tør du?* hindret meg.

Godt spørsmål, tør jeg?

Joda, jeg må bare finne motet, å en smule styrke...rett og slett manne meg opp litt.

Takk for respons Gro! 

I en femtusen år gammel myte om Inanna, herskerinnen over himmel og jord, går hun gjennom de syv porter og ned i dødsriket. Der treffer hun Ereshkigal, sin søster og hersker over underverdenen.Ereskigal setter dødens øye på henne, dreper henne og henger henne på veggen så hun kan henge der som "grønt råtnende kjøtt". Resten av myten handler om hvordan Inanna blir reddet opp fra dødsrike, og tilbake inn i verden. Myten handler om en innvielse. Vi kan kanskje se det som at vi går inn i det vi ikke liker og er redd, men som kanskje er der hvor store deler av livet er. Slike forhold som død, smerte, vold, sorg ovs. Vi vil helst holde oss på avstand fra disse kreftene, og de blir ofte assosiert med kvinner, kanskje fordi vi står nærmest fysisk fødsel. Hekate, hekser, Medusa som kunne forstene med et blikk ovs.
Dette dødens øye frykter vi naturlignok, men det er en del av livet.(å se døden i hvitøyet, er ikke det er utrykk?)
Det er forskjell på å være redd for, og ha respekt for, og jeg tror nok vi skal respektere disse kreftene og ta dem på alvor, men de er ikke noe å være redd for. Respekt vil i praksis si å ha kontakt med dem på en ordentlig måte.
Siv.