Sjaman.com – Forumarkiv

Om det er slik, at sjamanisme ligger i oss alle, at alle kan finne sin vei innen dette. Hvorfor faller det da så naturlig for noen? Å andre ikke?

Jeg leser nå Ailo`s bok "Sjamansonen"....Utrolig spennende, å interessant siden det er masse der jeg kjenner meg igjen i. Men der står det, at det er tre veier til sjamansime. Enten er man født i en familie som praktiserer sjamanisme. Eller man oppsøker den selv. Å det siste, sjamanismen kommer til deg, eller våkner i deg. Jeg er det siste alternativet. Dette våknet i meg. Å jeg måtte med hjelp få navn på det jeg opplevde, fordi jeg ante ikke hva det var, som skjedde med meg. Å innen min familie, så vidt jeg vet, finns det ingen som praktiserer dette.

Så jeg lurer egentlig på hvorfor noen blir så bevisst dette, hvis det ligger latent i oss. Kan det ha med det å gjøre, at folk som har sltt med problemer opp gjennom årene blir mer bevisst seg selv? å det som er i oss? Jeg har fått erfare mang en gang at livet ikke er en dans på roser. Å i en fase i livet, hvor jeg hadde det som tøffest, da oppdaget jeg dette.

Åpner vi en dør når vi er deprimerte? Når vi har kjent på kaoset i for lang tid, uten å gjøre noe med det?
Folk som mener de er lykkelige, å ikke trenger noe mer i sitt liv enn de har, med jobb, familie og hobby, merker de ikke at de har mer innabords?

Eller, hvordan fungerer dette egentlig?

Sunny day!  Det er klart at dører til sjamanisme ofte blir vekket pga. sjokk,dødsfall,kriser eller andre spesielle opplevelser.Tror flere her inne kan skrive under på det??
Du har vel lest om såret healer-delen i boka Silva?
For øvrig er det jo ikke bare sjamanismen slike opplevelser åpner for.
Men har du hatt en sterk tilknytning til naturen fra før,vil gjerne aha-opplevelsen vere knyttet til animisme.
Har du evner som ligger latent i din slektshistorie/du er bevisst dine forfedre,vil de ofte komme fram i slike tider og hjelpe deg. Slik er det bare.
Personlig er jeg født "alternativ". Det er mulig det har med arv å gjøre,men ikke bare det. Det er noe jeg ennå jobber med å finne ut av.
Det som står klart for meg,men som fornuften selvsagt ikke kan bevise,
er at "noen" har hjelpt meg når det har vert helt ille et par ganger.
Ved nestenulykker og det å skulle stå fram som "normal" når jeg nettopp har mistet noen nær meg.


Når en er deprimert og har kjent for lenge på kaoset,kan en åpne dører for nær sagt allt mulig.En skal vere glad,vis en får kontakt med det guddommelige.....
Men så er det vel derfor man har utøvende sjamaner,for å hjelpe å åpne opp rett dør for oss?

Du stille et  s t o r t  spørsmål Silva,og et godt et,tanka eg he gått mæ lenge dæ der,Nå gjorde Du dæ.     


For mæg begynte dæ mæ sjamanbøge å filma,der åndene heila tiå va i fokus,dæ va et tegn for meg,at nogen prøve å kontakta mæg frå mellom linjene i bøgene å i naturen.
I begynnelsen forstod æg ikkje desse nye kreftene,men de he alltid våre der å smikkt mæg på håndå viss æg gjorde noge vondt mot andre eller meg sjølv,så sånn he æg blitt øvebeviste om deira intima nærvær i livet mitt.En Knall-hard skule.
Men dæ seies at den strengaste læraren kan væra den beste,for nogen stabeista som mæg till eks.

Det er klart at dører til sjamanisme ofte blir vekket pga. sjokk,dødsfall,kriser eller andre spesielle opplevelser.Tror flere her inne kan skrive under på det??
Du har vel lest om såret healer-delen i boka Silva?

For meg så har ikke dette vært så klart, ettersom jeg lurer... men det kjenns logisk ut.
Jeg har ikke kommet til den delen ennå, om en såret healer. Men dette er noe jeg har fundert lenge på, lenge før jeg begynte å lese boka.

For øvrig er det jo ikke bare sjamanismen slike opplevelser åpner for.

Hva mener du her?

Men har du hatt en sterk tilknytning til naturen fra før,vil gjerne aha-opplevelsen vere knyttet til animisme.

Hmmm, Animisme, det aner jeg ikke hva er, å for lete det opp!...

Takk for svar Final Tribel...

Du stille et  s t o r t  spørsmål Silva,og et godt et,tanka eg he gått mæ lenge dæ der,Nå gjorde Du dæ.

Bra jeg ikke har vært alene om denne tanken. dette er noe jeg har fundert mye på.

Takk for svar Tele....

Kriseopplevelsar o.l. åpner ikkje kun opp for sjamanismen.
Det kan jo tenkast du blir djupt kristen,starter gå i Sions telt,et for masse snop,dopar deg,blir nervevrak,får lyst å døy , selger huset og kjøper jorda rundt-bilett osb.
Meir mystisk er det ikkje.
Eg vart meir klar over kor tynn grensa mellom lykke og katastofe kan vere.

"Final Tribe":

Eg vart meir klar over kor tynn grensa mellom lykke og katastofe kan vere.

Et flott innlegg Final Tribe... 

Jepp, du har rett! Jeg var litt innsnevra i tankegangen da jeg spurte om det....tenkte kun i *åndelige* baner...

Men at denne grensa er hårfin, er det ingen tvil om!

Dæ va et kjempe-spørsmål Silva,så handle om Verden og Vi inni .

Det her er noe jeg har gått å kjørt knollen på også. Jeg tenker ofte slik at kanskje det ikke er meninga for meg siden jeg ikke blir slått ned av lynet eller noe sllikt. Er liksom ikke samme schwungen å bare kjenne at det er det her man er ment til. Men jeg har kommet frem til den konklusjonen at tidene forandrer seg og alle er ikke så heldige å ha disse tradisjonene i familien. Men det er tydeligvis bruk for oss, siden fler og fler finner frem til de gamle(nye) måtene. Jeg tror også at siden familiene ikke lenger er bringere av denne kunnskapen(ihvertfall ikke i disse delene av landet) og kunnskapen på en måte er brutt, så finner kraften nye veier for å komme frem igjen, og i neste omgang kan vi kanskje gi kunnskapen videre til våre barn og starte en ny kjede av å bringe kunnskapen videre. Kraften er jo ikke betinget slik vi mennesker gjerne betinger oss selv Har tillit til at jeg er akkurat der jeg skal være og jeg er åpen for det meste, også det faktum at kanskje dette ikke er min misjon(selv om jeg føler VELIDG at det er det om dagen). Hugs & love

Kjære Silva,

Det var så bra å lese hva du hadde skrevet 
Jeg har også tenkt mye på det samme.

Jeg tror vi blir "påminnet" eller at det våkner noe i oss flere stadier i livet.
Det er ikke alltid vi gjenkjenner, eller vil se hva som våkner i oss , på en måte. Og da kommer det flere sjanser senere i livet. Jeg tror jo alle har en livsoppgave når de kommer hit, og ting er bestemt på forhånd..men p.g.a fri vilje, er det ikke alt som alltid går "etter planen" ....

Hvis det skjer mer dramatiske ting i vårt liv
- blir ting satt på spissen og vi blir mer eller mindre" tvunget" til å se på de tingene ved oss selv eller oppdage
oss selv på en ny måte...

jeg har også akkurat begynt på boka...spennende...