Sjaman.com – Forumarkiv

Tusen takk til dere som leste teksten som sto her. Jeg ville ikke la hovedinnlegget bli stående. Det var rett og slett for selvsentrert. Jeg fant svarene jeg trengte i denne omgang, mye takket være dere.

Takk! 

Takk, for at du overvant deler av din frykt - Takk, for at du så enkelt klarte å beskrive dine følelser rundt dine tankespinn.
Intrykk fra opplevelser som gir deg denne salige blandingen av forvirring, beskrevet på en slik måte at jeg kjente meg igjen.

Igjen Takk! 


Veien blir til imens man går, leser, skriver, tenker, føler, er i kontakt med andre og seg selv - Lever...!

   


cenobit "the fool"

Godt å få det ut,fint at du åpner deg slik,det gjør godt i lengden.

Takk for at du deler.


Du skal skal se sjamanens kraft-dyr kaller på deg!

Helt enig at det hjelper å få det ut...


når du deler  ut tanker og ord, får du en slags frihet og ro.

følger du hjertet finner du den veien du skal gå,
trikset er å finne stillhet til å lytte
hva hjertet har å si....

Hei Vind, som du sier så tror jeg også at sjamanismen alltid har vært din retning, selv om du ikke har vært klar over det. Du stritter i mot, men havner alltid tilbake i sporet igjen. Jeg har også gjennom livet vandret denne veien uten å vite at den var sjamanistisk, men det var min vei. Jeg har heller aldri delt eller snakket med andre om mine erfaringer, har aldri opplevd tromme reiser heller. Mine reiser har jeg opplevd i naturen, gjennom stillheten i mitt indre og i kjølvannet av dype kriser.
Som du sier så er det så mye man ikke forstår med det samme, men det kommer etter hvert, når man er rede til å åpne opp og se. Det finnes også ting man ikke skal forstå.
Det at du stritter i mot er kanskje en redsel for å se, hva som åpenbarer seg bak de lukkede dører.
Jeg vet ikke hva du har av evner, prøver bare å gi deg litt feed back på dine tanker og frustrasjoner rundt dette.
Min erfaring av veien, er at det er en ensom og meget utfordrende vei, hvor man må se seg selv på godt og vondt. Kanskje du instinktivt vet dette, og derfor blir redd og stritter i mot.

* På veien fins det også enorm glede og kjærlighet.

  Takk for at du delte dine tanker. 

Takk 

Og ja jeg vet. Vente og ta tiden til hjelp. Jeg vet at veien er der selv om jeg ikke kan se rundt hver eneste sving. Jeg tror problemet mitt kanskje er at jeg ikke har et kart. Jeg liker ikke å skulle reise fra A til B med mulighet for å ende opp på X isteden - og samtidig ikke ha en klar idé om hvor og hvordan veien der fremme er.....

Kanskje du har et indre kart og at tiden er moden for å studere det nærmere. Andre mennesker snapper opp noe av det som står på ditt indre kart, de kommer til deg for å minne deg på dette. På den måten får du hint om hvilken vei du kan gå.

Ja, det kan faktisk være...
Hmm, det hjelper å "skrive det høyt" så her. Strengt tatt kunne jeg skrevet alt i word og latt det bli med det. Men iom at jeg nå legger spøkelsene mine ut i dagslys så vil de forhåpentligvis blir til støv i solskinnet. Takk for at dere lytter og tenker høyt med meg