Sjaman.com – Forumarkiv

Å være eller ikke være, det er spørsmålet!

Men kanskje det ikke går an å ikke være, eller å ikke eksistere. Universet består av kvarker i ulik tetthet. Partiklene hører sammen med "mellomrommet" som er rundt det i atomet. Materie er det vi kan ta på - det vi oppfatter som fast. Men selv Gud er energi, eller atomer og kvarker.

Pr definisjon så er det slik at det som er utenfor verdensrommet, der verdensrommet slutter er ingenting - det eksisterer ikke - forstå det den som kan!

Mvh Stridshjelp

PS: Flott innlegg, Perle - som et dikt!

om så alt vi har, gjør og ser er illusjoner, så er illusjonen i seg selv virkelig. Dette fordi at det at vi ser noe slik vi tror at vi ser det, gjør at det faktisk eksisterer. Om ikke objektivt, så iallefall for den som ser. Alle fysiske ting i verden kan tolkes og oppfattes på ulike nivåer. På molekylnivå, På et mellomnivå, eller som del av helheten. Ifølge Profeten Arne Næss, så har menneskene hittil under modernitetens svøpe analysert og fortolket det meste på jorden molekylært og mekanistisk. Dette har ført oss ut i en akselererende økologisk katastrofe. Dersom vi skal kunne fortsette å være (å si "jeg er"), så vil vi heretter bli nødt til å tolke ting mer holistisk. Altså at hver fysiske ting på jorden er en del av en større helhet, hvor verdier har en betydning. Og her kan vi komme tilbake til et viktig poeng: På ulike nivåer, kan den samme tingen ha  vidt forskjellige eller til og med motstridende egenskaper. Der fins materie i universet, og der fins antimaterie. All energi har et motstykke. Men midt oppe i en verden som vi ikke engang vet er illusjon eller ei, midt oppi alle disse mulige og umulige fortolkningsnivåene, finnes mennesket. Med tanker, kultur og verdier. Det som vi ser, og velger å se, det blir virkelig for oss, som en konsekvens av hvordan vi tenker. Tingene blir til, fordi vi velger å se dem slik som vi gjør. Så her er vi altså. Mennesket. En fortolkende og trommende del av en større, økologisk helhet. Et vesen som drømmer, lever og ser. Et vesen med verdier, visdom og religion. Eller et vesen uten verdier, med dumhet og uten tro. Oss. Vi. Menneskeheten. Vi kan selv velge om vi vil være. Om vi vil forholde oss. Til alt. Til altet (Og da har vi mye å gjøre). Eller om vi vil gi slipp, og la være å se. Det er opp til deg. Du bestemmer selv, om du vil være, eller la vær. Om du vil si: "jeg er" eller "vi er" eller "det er" eller "jeg er ikke" osv. Om den økologiske katastrofen en dag tar knekken på alt liv, så vil vi iallefall kunne si "jeg var", "vi var" og "det var". Men inntil videre, bør vi stå sammen og kjempe.

Vær progressiv! Ta avstand fra all flytrafikk, i dag. Velg økologien og livet, framfor ødeleggelsen

Vær progressiv! Ta avstand fra all flytrafikk, i dag. Velg økologien og livet, framfor ødeleggelsen .........sitat slutt.

vi bor i et langstrakt land, og æ kjenner at det blir litt langt å sykle  til Finnmark.

Æ kjenner at æ blir provosert, derfor vet æ at æ e......

vi bor i et langstrakt land, og æ kjenner at det blir litt langt å sykle  til Finnmark.

Æ kjenner at æ blir provosert, derfor vet æ at æ e......

Provosert 
Jeg synes ærligt talt dette var lite å bli provosert av. Man trenger da heller ikke å dra til Finnmark! Dette synes jeg nesten du må ta inn over deg.
Beklager. 

Når vi nå har fått avklart at vi faktisk eksisterer:

Hvordan VET jeg at jeg eksisterer?

Jo forreksempel via følelses- og sanseapparatet. Jeg ser, hører, lukter, smaker, kjenner taktilt, jeg har en følelse av tid, retning, opp og ned. Jeg kan SANSE at jeg og andre eksisterer, og at verden jeg er i eksisterer rundt meg.

Og jeg har følelser. På godt og ondt. Jeg kan være glad, og jeg kan være lei meg. Jeg vet at jeg eksisterer når jeg opplever den største lykke, men jeg vet også at jeg eksisterer når jeg opplever den største smerte.

Og så har vi for eksempel følelsen av forvirring: Hva mente egentlig NNY i sitt forrige innlegg?

Mvh Stridshjelp

"Malaika":


   *  Jeg føler , altså er jeg  *

Det finnes en veldig interessant bok av Antonio Dammasio med titelen "jeg føler altså er jeg".
Dammasio er en amerikansk nevrolog. Han sier at følelser er som kartotekkort som beskriver samtidig den indre tilstanden i kroppen og sanseintrykkene fra ogivelsen.

Gåååja

No er eg verkeleg lost in space,eg veit at eg er lost in space,ufoane melder om slikt.

Det store intet forteller alt.

Jo da, jeg eksisterer...
Til tider innbiller jeg meg
til og med at jeg lever!
Særlig når hjertet styrer
og den høyre hjernen dominerer,
Når gleden får overtaket
og når jeg skaper med mine never.
Mens den venstre protesterer,
og sier at jeg bare eksisterer. 

...

"ailo":

Hvordan vet du at du eksisterer?


Mvh Ailo

Jeg vet at jeg eksisterer fordi jeg kan foreta beslutninger.

Hvordan jeg eksisterer er egentlig irrelevant: om det fysiske er fysisk, eller bare en fysisk opplevelse osv.

...

Nokre gonger i dagleglivet får eg ein beklemmande følelse når eg iler forbi ein speigel,og ser eit glimt av meg sjølv.
Eg stopper opp,og blir veldig bevisst at eg ofte er tilsynelatande fanga i kroppen og kleda mine og "den eg liksom skal vere" i daglege gjeremål,intetsigande automatiske sprell,smerte og velbehag,tid og miljø,tvangstankar og sniking i kakeboksen.
Så møter eg nøkterent figuren i speigelen,stopper heilt  opp,og blir bevisst at størstedelen av min eksistens er bevisstheten.
Bevisstheten er mykje mykje større enn kroppen,hjernen,behova,skalet.
Bevisstheten.......hm......
Det er nesten litt skummelt vis ein tenker lenge på det...
Heilt grenselaust i grunn.
Når det er sagt,lurer eg på  om  ein plante har bevissthet når den strekker seg mot sola og veks,eller fanger et proteinrikt insekt på et klebrig blad..
Consiousnessssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssss

"Final Tribe":

consiousnesssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssss

Nokon andre som får slike diller av og te`?

     

Å ja , hele tiden ....
jeg er egentlig  aldri her , jeg flyr så langt opp noen ganger at jeg ikke finne veien ned igjen ...

men er blitt flinkere nå . Særlig når jeg kjører bil .

Eg har  aldri makta å køyre bil....

Eg føler noko demrar...

Jeg blåser i Descartes. Jeg mener bevissthet er noe mye mer enn tankene og evnen til å tenke.
Har ikke dyr og planter også bevissthet? Tilogmed steiner og fjell. Jeg tar meg ofte i å undres over hvordan dyrene opplever sin egen eksistens. Jeg tror det fins bevissthet på flere plan, ikke bare gjennom tankene.
Jeg er enig med Final Tribe, at bevissthet er mye større enn kroppen osv.
Noen sa til meg en gang at alt som har energi, har bevissthet. Det er blitt en fascinerende sannhet for meg.
Ånd er energi, materie er. Alt er energi. Alt har bevissthet.
Men har det selv-bevissthet?
Det er vel vår evne til å reflektere over oss selv som gjør oss bevisst vår eksistens. Vår Buddha-natur.
Ja.

"Perle":

Jeg mener bevissthet er noe mye mer enn tankene og evnen til å tenke.

Ånd er energi, materie er. Alt er energi. Alt har bevissthet.
Men har det selv-bevissthet?
Det er vel vår evne til å reflektere over oss selv som gjør oss bevisst vår eksistens. Vår Buddha-natur.
Ja.

Ja ! Sånn er det .

Hvordan vet jeg at jeg eksisterer? .....
Jag vet ikke jeg...  jeg tror jeg tror...
Hur man man vite att noe eksisterer?
Alt er en tro... tror jeg...

Jeg leker altså jeg er

jeg leker at jeg er....

Jeg leker altså jeg er

jeg leker at jeg er....

Jeg er det jeg leker?

Den var ikke dum! 

Kven planta  kattebæsj i den stoooore sandkassa?

"Groger":

Jeg leker altså jeg er

Ja!

Ludo, ergo sum!