Åndelige løsninger

Anonymous

Hva skjedde med vår åndelige tilknytning? Er det rart det vestlige samfunnet og dens medfølgende livsstil er på avveier. Vi har kollektivt undergravet viktigheten av å ha ett åndelig aspekt med i vurderingen av hvordan ting skal gjøres. Vi har satt oss selv øverst. Alt annet er objekter som er der for vår nytelse. Vi har mistet fellesskapet med naturen og det åndelige. Det har etterlatt ett tomrom i oss, ett tomrom vi prøver å fylle opp med ting, penger, rusmidler, sex etc. Vi har egentlig skapt en livsstil som prøver å fylle tomtommet med flere og "bedre" ting. men, så lenge det åndelige vakumet er til stede vil det bli vanskelig å føle oss hele. Vi som er så velsignet med å ha fått våknet opp fra illusjonen har en kjempe jobb foran oss. Vi kan ikke være fornøyd med å ha fått våknet opp selv, vi trengs for å formidle det vi har erfart til andre. Jeg føler at vi ikke kan stikke til skogs eller mure oss inne og sitte med våre innsikter alene. Vi trenger å bli synlige. Å være synlig er ikke å presse ett budskap ned over ørene på folk, men det er å vise at det finnes alternativer, det er å være der for å pirke litt borti det konforme og etablerte i samfunnet. Det nytter ikke å tvinge noen til å ta imot ett budskap, men som brukernavn nevnte i en tråd, så kan man vise med eksempelets makt. Men det jeg føler er at vi har faktisk ikke så god tid. Det trengs handling og det trengs nå. Det er snakk om liv eller død. Polene smelter og CO2 utslippene fortsetter. Forskere har regnet ut at hvis vi fortsetter i samme tempo som nå, vil nordpolen ha smeltet i år 2050. Hvis det skjer, vil vi i Nord Europa få lignende temperaturer som på Grønland! Dette er bare ett eksempel på endringer som er på vei. Forskere har også regnet ut at hvis vi ikke har gjort seriøse endringer innen 2030, er det for sent. Jeg gråter for menneskeheten og Moder jord. Har vi virkelig blitt så grådige at vi heller vil ofre HELE planeten fremfor gullet og penger?
Ved å gå en åndelig vei, kan man fylle opp tomrommet inne i seg selv. ved å fylle opp tomrommet blir vi sterkere i oss selv. Vi har en enorm oppgave og snuoperasjon foran oss, men SAMMEN kan vi gjøre det. Vi trenger å knytte sterkere bånd i veven. Vi trenger å komme forbi smålighet og forskjeller å innse at vi er av samme materiale. Vi er alle åndelige vesener i fysiske kropper. Sammen kan vi gjøre dette. Alene er jeg bare ett strå som ryker lett hvis noen river i meg. Hvis vi er flere gresstrå som er tvunnet sammen, blir vi til et tau! La oss finne sammen og kombinere våre krefter for å kjempe for en felles fremtid med kjærlighet, fred og balanse.

varme hilsner, Magnus

SEO Crawler

takk for ditt oppriktige engasjement magnus!

jeg er enig i at kjernen i elendigheten er av åndelig art. det er på tide å innse at naturen er hellig (det føles rart å si...finnes det virkelig noen som ikke vet det? men det gjør det jo, bare å se seg rundt.. ..)

håpet ligger i at alle har "kimen" i seg. man trenger ikke årelange studier eller kurs. ei heller å "bli hellig". faktisk er tanken om at en må "bli hellig" endel av problemet. alt og alle er hellig. og ikke minst urørt natur.

urørt natur er som en høyere magi, akkurat som et sinn renset for støy er det.

hvorfor er folk så redde naturen idag? den er, som tidligere sagt av dimi, "best i test". naturen er den ultimate terapeuten. rovdyra skal drepes, mens de menneskelige rovdyra ("investorene") er samtidens helter.

ethvert menneskes sjel kan våkne momentant. den er alltid der. en første oppvåkning er innsikten at alt liv er hellig.
kjøp økologisk mat, la hvert lille valg være bevisst.

et av de største problemene er den massive forbrukerkapitalismen. idiotisk reklame for ubrukelige produkter som skal vinne våre lommebøkers gunst. og som stjeler oppmerksomhet når folk er late, overmette og sårbare.

for meg er OL og store idrettsarrangementer sløseri med penger. tenk hvor mange millioner slipsegutta har brukt bare på å fremme sin by i norge. og det uten å vite at man får det. riv av dem slipset, send dem til skogs, og gi pengene til noen som trenger dem. fattige er det nok av. kollapser økonomien så er det sikkert på tide, la den gjøre så.

idrett har en viktig funksjon - gir folk noe å prate om, når temaet "vær" er utbrukt. sport og idrett i seg selv er vel og bra, som en sunn kropp er det. det er pengene og den imbesile stammementaliteten som jeg personlig føler ute av proposjoner.

tja. dette ble et sånt

innlegg.

får prøve å lande mykt da. jeg har ikke mistet trua (kanskje er jeg fullstendig uvitende, det er en mulighet)
vi må holde på bildet av en hel og balansert tilstand klart i sinnet, la det virke i oss, og deretter virke rundt oss.
tenk på den gamle testen fra naturfagtimene, med lakmuspapir for å måle om noe er surt eller basisk.

fargen på lakmuspapiret skifter plutselig. den holder en farge når det er surt, og så drypper man og drypper det basiske stoffet. ingen forandring. men så en dråpe eller to til og vips skifter fargen...

det er den forandringen i kollektiv bevissthet vi venter på...det kommer!

massekommunikasjonsteknologi gjør begrepet "kollektiv bevissthet" til noe høyst konkret idag..

Anonymous

Verden trenger engasjerte og dedikerte mennesker, som står på og jobber for det de tror på, det de føler for.
Imidlertid er det ikke gitt for alle å ha et slikt 'kall', en slikt pasjon. Det å brenne for noe kan ikke velges, det må vekkes.
Disse menneskene er pionerer, foregangskvinner og menn. De får andre med seg, og de gjør en uvurderlig jobb.
Miljøbevisste mennesker arbeider målbevisst rundt om på vår klode.
Så er det alle de andre. De kan velge å leve sitt eget liv ipakt med det de tror på. I sitt arbeid i hverdagen, med sitt forbruk, medmenneskelighet osv.

Den åndelige løsning, det er hva jeg også tror på. Det er like viktig å bli klar over den åndelige dimensjonen, som en realitet, og ikke bare et trosssystem for de som har behov for det. Like viktig som å bli bevisst hva vi gjør med naturen som er vårt livsgrunnlag, se hvordan vi plyndrer, forgifter og skader vår jord. På grunn av vår livsstil, forbrukerkulturen,
det økonomiske vekstsystemet, velstandsfenomenet.

Så lenge økt velstand og økonomisk vekst er det gyldne mantra for lykke og suksess i livet, den eneste veien å gå, så lenge vil folk fortsette denne higen, naturlig nok.

Hva som er like sentralt i denne bevissthetsendringen, er menneskenes forhold til hverandre, til seg selv.
Det henger sammen. Hvordan kan vi elske jorden, naturen, dyrene, hvis vi ikke elsker oss selv? Kvinner (og menn også etterhvert) opererer sine kropper som om det var en forbruksvare, et prestisjeprodukt eller utstillingsvare. For å være attraktiv på markedet. Alt er blitt 'vare' (salgsprodukt). Det skjæres og kuttes og bygges for å få det optimale resultat.
Nådeløst skrides det til verket. Alt for den beste suksess i livet.

Så vi trenger en åndelig og sjelelig oppvåkning. Og det er igang, en formidabel oppvåkning. Det er mange dråper som siver inn i havet.
Det snakkes om oppvåkning. Det kan skje på flere nivåer, i forskjellig grad. Jeg føler meg åndelig våken på et mentalt plan, fordi jeg har denne bevisstheten. Men jeg føler meg ikke åndelig våken på et følelsesmessig el.fysisk plan, for gnisten mangler.(?!)
I mine yngre år var jeg ganske idealistisk, var medlem i FIVH, prøvde meg i et økologisk jordbruksprosjekt, og var mer opptatt av å spise naturlig og grønt, osv. Men, livet tok meg videre på andre veier, kanskje mer ipakt med min natur.(?) En mer spirituell vei, med bevisstheten om at jeg må lære meg selv å kjenne først. Der må mange av oss starte, om vi ønsker den åndelige veien, sjamanistisk eller annet. Det tar ofte et helt liv..

Jeg er ingen pioneer, dessuten tror jeg på en plan (karma) for hver av oss. Jeg trodde på den åndelige løsning, og gjør det fortsatt. Men mine mer og mindre (u)bevisste valg har har kastet meg hodeløst inn i erfaringer jeg totalt sett ikke maktet å håndtere. Jeg vet ikke hvorfor, men kreftene forsvant. Hva kan så jeg gjøre i denne situasjonen?
Vel, jeg har en ballast i bunnen, tross alt. Jeg har alltid levd enkelt, materielt sett, med lavt forbruk. Har avvist kapitalisme-egoismen og skinnet av ytre suksess. Jeg ønsker å leve mer naturnært, men jeg vet ikke om jeg makter å få det til.

I bunn og grunn er alt som det skal, sett utifra et åndelig perspektiv. Økosystemer og sivilisasjoner har vokst og gått til grunne. Menneskene kan ødelegge hele klodens mangfold med sin grådighet. Det er nytt, og det får folk til å våkne.
I mine øyne er dét hva det handler om. Det fins en annen dimensjon, den må menneskene våkne til, ellers vil vi fortsette å ødelegge vårt livsgrunnlag og tilslutt oss selv. I dette perspektivet, er det viktigst å kjempe? Jeg tror ikke det. Kamp skaper mer kamp.
Kanskje er det viktigere å lære seg å elske, dvs å åpne hjertene våre? Mot ALT liv, ikke bare ens nærmeste.
Det er for meg den åndelige løsning. Det er også hva Al Gore gjør, med sin kampanje. For å få med helheten.
Vi må alle starte med oss selv, der vi er.

Vel, dette var et forsk på å samle noen tanker rundt et svært omfattende tema. Håper det ble noenlunde sammenhengende.

GjenopprettetMedlem

...psykiatrien er full av "medaljens bakside" når det gjelder det materialistiske samfunn...tusen takk for flotte innlegg Magnus, torstein og Lazy Gracey...deres skriver alle sammen veldig godt...vi på sonen må helt klart være pådrivere for å få andre verdier i samfunnet...vi er jo over 600 personer her og det er da vel noe ?
(og flere vil det bli

)

GjenopprettetMedlem

kjempeinspirerande innlegg frå alle sammen her!
Blir sittande og tenke litt over dagens situasjon.
Me har I-land i økonomisk vekst og også åndeleg vekst.Og i-land som ser ut til å tilbe økonomisk vekst og gløyme alt det andre.
Så fins det U-land i krigar og økonomiske klemmer som er særs viktige i et globalt/ økologisk perspektiv ,som ser ut til å gå rett på dynga,men som også har (merkeleg nok),har ein del eld-sjeler som ser faren forut.
Og u-land og I-land i konflikter,som ikkje har meir tankar om økologisk besinnelse enn me hadde etter 2.verdskrig.Osb. osb...
Kvar vil eg så?
Vel,kva skal me starte med,naturen eller mennesket? Eller begge samstundes?
Kva er viktigst akkurat no?
med berre åndelege løysingar er eg redd det blir for seint.Med berre økologi,er eg redd det vil skape liten forståelse og forvirring,slik verden er i dag.Ja,endå meir krig.
Me må vel starte i begge endar,og kjempe ulike kampar,skal dette gå bra?

(eller gjere som dei gamle keltarane,og gå rett på uten strategi?)

Anonymous

"Final Tribe":

med berre åndelege løysingar er eg redd det blir for seint.Med berre økologi,er eg redd det vil skape liten forståelse og forvirring,slik verden er i dag.Ja,endå meir krig.

Helt enig i at vi ikke bare kan satse på en ren åndelig løsning, men slik situasjonen er nå ser det ut som om det åndelige aspektet er fraværende. Vi har helt glemt vår sammenheng med naturen. Vi ser på jorda som noe som vi kan ta og ta av til vår egen nytelse uten å forvente noen konsekvenser. Vi trenger en helhet. Nå er det veldig mye egoet som står i sentrum. Folk er som måkene i Odd Børretzen sitt dikt: Ska ha, ska ha. Jeg skriver i idet første innlegget mitt at vi mangler en bit av oss selv. Vi mangler kontakten med det åndelige, naturen og det mystiske. Det mystiske og åndelige finner jeg i naturen. Etter å ha sett programmet planeten hvor New yorkere sier at ekorn faktisk ikke har noe på Manhatten å gjøre, men bør holde seg der det hører hjemme og at naturen for den er å se bilene som går frem og tilbake nedover gatene samt skylinen til byen, da kjenner jeg at jeg blir redd og frustrert. Synes det er ett veldig godt bilde på dagens situasjon her i vesten. Fleste velger teknologiske nyvinninger og en overdådig materiell livsstil, fremfor ett liv i balanse og harmoni med alt rundt seg. HJELP

Jeg er helt enig med Lazy om at det ikke er alle som føler kallet til å gjøre noe med denne situasjonen, men det vi kan gjøre i det små er å ihvertfall bringe det på banen når vi snakker med våre medmennesker. Jeg personlig fikk større respekt for Al Gore etter å ha sett filmen hans. Han viser at det går an å gjøre en forandring en menneske av gangen. Det er sånn vi kan få en forandring, gjennom at vi får ting frem fra mørket og ut i lyset.