Reinlykke, forsoning og fred
Sitat fra artikkelen til Ailo Gaup om Reinlykke:
”Fokuset er å trene og oppdra seg selv til forsoning og fred.”
inspirerte meg til å sammenfatte noe jeg plutselig forstod:
Mitt liv har til nå hatt ett tema: Å forlate og å bli forlatt.
Nå, midt i livet, ser jeg det så klart at det i seg har gitt vonde minner en god mening.
Hvordan skape forsoning og fred når en er forlatt; uten mulighet til å møte den det gjelder?
Og når jeg selv har forlatt noen, sto jeg der og ønsket å gjøre det slik at det kunne
være smerteløst, ja, rett og slett en rosenrød hendelse. Uten at det ble annet enn vondt…..
Fred og forsoning kom ikke rekende på ei fjøl ! Ei heller et reinskinn !
I senere tid har jeg brukt en metode for å bøte på sår i sjela som blir skapt av det
å forlate og av det å bli forlatt. Om kvelden før jeg sovner ønsker jeg meg oppover i sjelsnivå, der er
det en plass hvor min og den det gjelder sin sjel har kontakt selv om vi er borte fra hverandre.
Der på den plassen har vi alle sjeler kontakt med hverandre, vi er av det samme og er det samme.
Når jeg ønsker meg dette der jeg sitter i senga sier jeg høyt hva det gjelder ”jeg skulle ønske jeg
og min søster kunne tilgi og se hverandre som gode for hverandre” og avslutter jeg med
et ømt godnatt til ho. Selv om vi av mange merkelige grunner ikke ser hverandre mer, føler jeg
at jeg har sagt noe godt til henne og at ho selv kan velge fra sitt sjelsnivå å lytte eller ikke.
Dette lærte jeg av meg selv for lang tid siden, det vil si jeg tror jeg lærte det av tradisjoner
nedfelt i meg selv fra naturens side.
Det som førte meg til denne metoden var dyp fortvilelse: Jeg sto der uten å kunne be om
eller å få fred og forsoning. Ingen bønner hjalp.
Ut fra denne fortvilelsen kom ideen: enkel og grei: Du kan bare prate med den det gjelder
på et høyere nivå enn denne verdens av og til begredelige nivå.
Det viktige med denne metoden er at den ikke skal benyttes til bortforklaringer
eller argumenter, det fører ikke til fred og forsoning. Og det trengs ikke!
Poenget er at når metoden er brukt begrunnet av følelse av smerte; at jeg har
forårsaket eller fått smerte i en annens eller i min sjels liv, så kan metoden
bringe reinlykke, men jeg vet det ikke sikkert.
Jeg vet bare nå at jeg har et arbeide foran meg, å bringe fred og forsoning til min egne.
bast