Sjaman.com – Forumarkiv

Sjamanisme... som er å vite... en av innfallsvinklene iallefall...
hvor er jeg da; når jeg tviler??
Når jeg ikke vet?

Og hvordan finner jeg igjen veien ut av tvil? Ut av det å ikke vite?

Jeg tviler ikke på at sjamanisme er rett for meg, jeg tviler på alle opplevelser
jeg får i min hverdag. På all motstand, på vanskelighetene jeg møter.

    Trodde jeg at livet skulle bli enkelt den dagen jeg
    kom inn i den sjamanistiske verden?
    Ja!
    Ble det det ?
    Nei!

Jeg har hatt en undring:
er jeg borte fra sjamanismen når jeg er i den boblen at jeg ikke vet?

I det siste har jeg hatt noen ord i meg: å forlate
som har betydd at jeg faktisk kan forlate det jeg vil forlate.
Jeg kan forlate det å tvile.... men kan jeg forlate det å ikke vite?
Jeg kan forlate mine vanskeligheter, i den forstand at jeg ikke lar de skyve meg
lengere bort fra meg selv, men at de kan bringe meg nærmere meg selv.

Kan jeg si, som jeg sa til Rita:  ”Kunsten er å forlate sin smerte”
se link: http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... icseen#new
som en enkel oppskrift hvordan livets vanskeligheter skal takles... ??
Nei, jeg burde kanskje ikke si det, fordi det er ikke enkelt, livet er hardt av og til.

I natt kom nye drømmer til meg, slik jeg lærer, og jeg fløt i det å ha tillit.
Jeg våknet plutserlig utvilt, jeg fikk et instrument, som heter tillit.

Det jeg vil formilde til deg, kjære sone-menneske, er at jeg forlater ikke min tillit.
Den beholder jeg, det er en skatt.
Så om jeg i noen dager... uker.. går der og vet at jeg ikke vet noe, så gjør jeg det med tillit.

Hva tenker du, sone-venn, om det å forlate sine vanskeligheter?
Hva tenker du , sone-venn, om tillit?
... og om det å være der, i det å ikke vite, og likevel, å være i sjamanismen?

Nuntia, drømmer tråder av gull, spinner denne tråden ut til sonen

Jeg tviler ikke på at sjamanisme er rett for meg, jeg tviler på alle opplevelser
jeg får i min hverdag. På all motstand, på vanskelighetene jeg møter.

Den motstand og vanskeligheter du møter, er det av helt praktiske ting...? Noe du ikke kommer fra, eller kan forlate før du ordner opp? Eller er det omstendigheter du selv ikke kan påvirke?

Ofte er det vår holdning, våre negative tanker som gjør utfordringer til store problemer. Vi grubler og bekymrer oss, selv om det viser seg at det løser seg rimelig greit... Går det å vri det til noe positivt? Til noe du skal lære?

Spill litt for deg selv; Se for deg at dette løser seg på beste måte. Si til deg selv ting som; Dette klarer jeg! Jeg er sterk! Jeg skal vise dem! ( Eller noe som passer situasjonen bedre...) Visualiser fram den rette opphøyde stemningen du trenger for å overvinne motstanden. Og kjenn på, vær i den gleden og tilfredsstillelsen som om du allerede har møtt målet!


Kan dette komme til nytte? Eller har jeg beveget meg utenfor problemet?

Takk for at du deler kjære Nuntia som skinner i gull

Sjamanisme ; å vite ...?  for meg handler det om å se og lytte . Oppdage livet .Være nyskjerrig .

Det å ikke vite , kan sees på som et mysterium, et eventyr . Å se med barns øyne på noe, nyskjerrig .
Det er for meg en gave, som må beskattes . Da har vi ennå muligheten til å oppdage noe nytt , bli overrasket og oppleve gleden ved dette .

Etterhvert vet du mer . Men det er alltid noe nytt å lære , heldigvis 

***

Jeg mener vi må forlate noen ting i livet for å komme veidere . Vi må først lukke en dør , før vi kan åpne en annen .
Død og gjenfødelse .

Tilliten er den som redder oss fra å bli gal . Den er skatten , som du sier.
Vi trenger å forlate , mye mer i livene våre enn vi gjør nå. Mange tviholder på sine roller, traumatiske hendelser osv.
Det er på tide å forlate disse tingene som holder oss nede , vi må si ja til livet , til oss selv .
Da kan vi spre kjærlighet og gode gjerninger , fordi vi ikke lenger har satt oss selv i et bur.

Jeg sier ; Ja ! til å forlate alt som ikke gjør meg godt !


Varm klem  :wub:

Tvil skaper vekst. Tro blir dogma, fastlåst og uten bevegelse.

Tvil er en god ting for den gjør at en spør og reflekterer. Tro er godt inneimellom, men bør avløses av tvil slik at ting får forsette å utvikle seg. Det er vel ikke noe endelig svar på hva sjamanisme er? For mayaene var det en ting, for samene er det noe likeartet, men annerledes likevel, for meg og deg er det blandet med det moderne livet. Var mayaene mer sjamaner enn vi? Tradisjoner endres over tid. Tilpasser seg nye forhold. Tvil er drivkraften...

Sjamanisme handler vel ikkje berre om den som ser og den som veit og den som handler,men også den som spør?
Tvil kan , som Tåkedis skriv,føre til vekst og vere ei drivkraft.Berre ein ikkje blir sittande i tvilen.
I bobla.

Att Inte Veta är moroten, källan till kraft, för att fortsätta shamanisera!

Sterke skrevende ord Nutia  de andre over har vel sagt det meste her, av erfaring går man i nullenergi dvalemodus  det er viktig å være der innimellom,hvis ikke man blir der for lenge,  når man går ut kommer man sterkere tilbake,ingenting er borte du har en god intusjon,du har bare skrevet om livet til tusenvis av medmennesker som møter det samme  STOL PÅ DIN EGEN MAGEFØLELSE Å INTENSJON. 

Å være i verden, lett eller tungt, men ikke av verden...
a

"Nuntia":

 
I natt kom nye drømmer til meg, slik jeg lærer, og jeg fløt i det å ha tillit.
Jeg våknet plutserlig utvilt, jeg fikk et instrument, som heter tillit.

Det jeg vil formilde til deg, kjære sone-menneske, er at jeg forlater ikke min tillit.
Den beholder jeg, det er en skatt.
Så om jeg i noen dager... uker.. går der og vet at jeg ikke vet noe, så gjør jeg det med tillit.

Hva tenker du, sone-venn, om det å forlate sine vanskeligheter?
Hva tenker du , sone-venn, om tillit?

Tillit, tenker nå jeg, kjære Nuntia, er en brukbar kompass på en erfaringsvei.

Med tillit kan du tillate deg feiltrinn. Du kan tillate deg å snu.
Du kan forlate de vanskelige omveiene, store eller små. Du kan gå ufortrødent videre, åpen for tegn.
Tillit skaper åpenhet for erfaringer.
Med tillit kan du styre et lite nøtteskall gjennom tidvis stormfulle bølger.

Ord fra meg, som ifølge en god venn har en overraskende ferdighet i å styre et nøtteskall gjennom store bølger (selv om jeg tidvis kantrer, vil jeg føye til. En må i verden om sig snu...)

Når du vet at du tviler vokser og blomstrer livet i spenningen mellom tillit og tvil.
Ha tillit og tvil og forblir levende!
Gåååja