Sjaman.com – Forumarkiv

I dag tok jeg ett ganske heftig valg til meg å være. Jeg er(selv om jeg egentlig ikke liker å innrømme det) ganske materialistisk anlagt. Jeg forbruker ikke så mye og kjøper heller ikke mye unødvendig drit. Men noen ganger kommer konsumenten i meg frem og krever sitt. For ca to uker siden fikk jeg endel penger i lomma pga studielån, attførings penger etc. Jeg følte meg som en konge med alle kronene på bok. Jeg tenkte at disse skal jeg forvalte lurt og bruke på fornuftige ting. Det skjedde ikke. Noen dager senere stod jeg i en tv spill butikk og kjøpte top of the line tv spill til 4500 kr. Jeg visste der og da at dette kom jeg til å angre på. Den stemmen blåste jeg en lang marsj i og dro kortet mitt og dro derfra med ett smil om munnen og en dårlig følelse i magen. Jeg kom til en kompis med spillet og kobla det til tv'en hans. En 37" stor skjerm. Jeg ble blåst avgårde av bilde og spill følelsen. Når jeg kom hjem og kobla meg på min tv, blei jeg skuffa. Jeg hadde jo bare en liten 28"!!! Jeg bestemte meg raskt, full av kjøpe galskap, at jeg også MÅTTE ha en slik stor skjerm. Helst en større en. Jeg dro rundt i forskjellige butikker, sammenligna prise, prøvde å manipulere meg til gunstige rentefrie lån etc. Alt slikt som en god forbruker gjør. I går havna jeg på en 40" LCD skjerm til den nette verdi av 21500!!! Jeg var rett og slett rusa på å ha en såååå fet teknisk duppeditt. Jeg kjøpte heldigvis ikke tv'en der og da.
I dag lå jeg og leste en bok om Mother Earth spirituality. Jeg leste om de store hellige menn og det livet de lever. De lever ett liv i oppofrelse til det store fellesskapet. Akkurat slik jeg ønsker. Plutselig slår det meg hvor mye problemer og dritt den tv'en og spillet forårsaka meg. Jeg så alle de tingene jeg gjorde for å få de tingene. Jeg kjente på smerten de påførte meg. Jeg hade blitt besatt av de her forbanna tinga!!! Jeg gikk i meg selv og stemmen fra hjertet sa at jeg burde kvitte meg med tingene. Men jeg har jo så lyst, sier den andre stemmen. Etter en intern kamp med meg selv, fant jeg ut at jeg ville gi opp disse tingene. Jeg ville ofre de som ett tegn på min oppriktighet og for å vise at jeg mener alvor med mitt åndelige liv. Det var en ganske stor ting til meg å være. Så nå har jeg satt inn annonse på Finn og det kjennes hur bra som helst.
Jeg lærte faktisk ganske mye på kort tid. Jeg vil ikke være en slave av ting. Jeg vil fremme min kraft og ånd og da kan jeg ikke være styrt av ting. Jeg er villig til å ofre noe for det store fellesskapet og dette var ett bevis for det. Jeg er sikker på at flere slike situasjoner vil oppstå etterhvert, hvor jeg blir nødt å velge. Noen ganger vil jeg sikkert velge feil, men jeg ber om å klarsynet til å se og lære av mine feil. Jeg føler nemlig at oppofringer og offer trengs å gjøres for å styrke vår Ånd. Dette var min første store offergave til Den Store Ånd og fellesskapet.
Hvis andre har opplevelser ang offer og oppofringer vil jeg bli glad for å høre erfaringer. Takk:)

Kjempeflott Magus. 
RITA

Godt valgt

Det kan være klokt å ta slike oppvasker med seg selv en gang iblandt.
Ifjor høst ble jeg "distrahert" av noen riktig stilige gulvtepper og var overbevisst om at jeg måtte ha nye gulvtepper til jul. Jeg dro fram de jeg hadde fra før og studerte dem kritisk.
Man skal da ha det ordentlig til jul og da må man kjøpe nytt...både det ene og det andre.
Før jeg kom meg så langt som til å bruke penger på noe som helst, fikk jeg en telefon fra en hjelpeorganisasjon som jobbet med barn i Romania. Det var da en periode med sprengkulde i landet og mange barn led. Hadde hverken mat,klær eller noe sted og bo og noen lå til og med i pappesker ute i gatene. (Jada, jeg vet alt det der...tiggertelefoner og hvor mye av pengene går nå egentlig til de stakkarne som trenger det osv.) Dette fikk meg uansett til å revurdere både gulvtepper og diverse andre ting. En påminnelse som virkelig satte meg på plass i min gulvteppe-verden.
De gamle gulvteppene mine var da egentlig helt ok, ingenting i veien med dem. Så det endte med at teppeprodusenten gikk glipp av noen tusenlapper, men noen av barna i Romania fikk feire jul i trygge, varme omgivelser.
Og jeg fikk verdens beste julegave...gleden av å få lov til å hjelpe.

Også en måte å styrke seg selv på.
Og en måte og ofre til store ånd på da vi alle er i ett med h*n!

"Magus":

. . . .  Jeg ville ofre de som ett tegn på min oppriktighet og for å vise at jeg mener alvor med mitt åndelige liv. Det var en ganske stor ting til meg å være. Så nå har jeg satt inn annonse på Finn og det kjennes hur bra som helst.
Jeg lærte faktisk ganske mye på kort tid. Jeg vil ikke være en slave av ting. Jeg vil fremme min kraft og ånd og da kan jeg ikke være styrt av ting. Jeg er villig til å ofre noe for det store fellesskapet og dette var ett bevis for det. Jeg er sikker på at flere slike situasjoner vil oppstå etterhvert, hvor jeg blir nødt å velge.
. . .

Takk for beretningen. Ja, jeg synes det er et viktig tema og jeg synes også det er ikke bare ting vi kan være slaver av. Også tanker og følelser har evnen til å legge oss i slaveri.

Jeg er nå i ferd med å lese Reuterskiölds bok om samisk mytologi. I kildeskriftene står mye om offer. Og jeg kommer til å tenke at samene ble misforstodt den gangen. Misjonærene så bare den ytre handlingen.

Men sammen med det ytre er det også en indre prosess:et valg. Valget om å ha frihet med seg selv og den ytre naturen eller om å være slave.

Du har valgt. Flere valg kommer. Til oss alle.

Ha en god dag
Gåååja

Skön berettälse magnus, men sant offer är ju INTE att sälja tingen för MER pengar!?

Sant offer (imho) handlar om att gräva ned det där tv-spelet i jorden, efter stark ceremoni och kvitta sig med det för gott.

Lycka till,
Thomas

Bra beretning og bra jobba Magnus Ørnemann,
og som trumman sier: gräv ned...
er helt med på den,
MEN veit også at det er vanskelig

Lykke til videre...

"MEN veit også at det er vanskelig"

Just därför. Att sälja = få pengar = få ngt för det är ju icke att OFFRA ngt.

För att ett offer skall fungera, vara verksamt, må det inte förväntas ngt tillbaka.

Så ned i jorden bara, som jag gjort med tusentals kronor, cd-spelare, mat, mobiltelefon, katana, blod, etc etc... gräv gräv gräv, det funkar. Tro mig. Det funkar/virker.

"trumman":

Så ned i jorden bara, som jag gjort med tusentals kronor, cd-spelare, mat, mobiltelefon, katana, blod, etc etc... gräv gräv gräv, det funkar. Tro mig. Det funkar/virker.

Jeg skal få lånt meg en gravemaskin 

Ok Wolf! Då kommer jag över med litt prylar!!

Men kan man verkligen begrava fru och barn också!?!? O_O

Jeg hadde en episode i fjor. Det hadde seg slik at jeg hadde arvet et par hansker av broren min, veldig praktiske, jakthansker faktisk, varme og med skinn i håndflatene slik at jeg kunne holde stødig rundt sykkelen eller bilrattet. Men aller mest var de en nostalgisk gave. Jeg hadde i mange år gått rundt og tviholdt på min forgudelse av brødrene mine (de er storebrødre, dette har vært siden jeg var lita jente). Når de har vært interessert i noe, har jeg blitt det. Når de mente noe sterkt om noe, mente jeg det samme. Jeg var en liten nesegrusfan av dem og de små øyeblikkene av felleskap med de, var noe jeg satte høyt. Bare for å understreke hvor sterkt det her var, så studerte jeg to år på noe som var deres interesse, mer enn min egen. Før jeg skjønte at jeg skulle gå i en helt annen livsretning.

Ihvertfall, disse vottene var noe som jeg kunne se på og føle meg bundet til de, brødrene mine. Disse hadde vært med på jaktturer overalt og jeg antar jeg var litt som en fan som har fått fatt i den svettetrøya til en eller annen kjent person. Det var kun to votter, men for meg var de mye mye mer.

Men en dag, var jeg i skogen. Gikk ned til elva jeg besøker en gang i blant. Der fikk jeg en impuls om å kaste de ut i vannet. Jeg ville ikke det. Men hele veien tilbake så kjente jeg på denne følelsen. Ofre de. Så jeg kastet til slutt den ene i en liten bekk (Ja jeg vet, det er ikke bra å kaste ting ute i naturen. Selv om disse vottene var kun av ull og skinn. Men la oss ikke dvele ved det akkurat nå..kremt  :innocent2:) Den andre pælmet jeg inn i skogen, litt oppfyra over at jeg turte å la de gå. Dette her var om vinteren. Når våren kom, fant jeg igjen den jeg kastet i bekken og jeg tok den med meg ned til elva og lot den flyte ned der isteden. Så var handlingen fullbyrdet.

Ting har foresten forandra seg drastisk mellom meg og brødrene mine siden den gang. Jeg oppvurderer ikke deres meninger og verdier over mine egne. Ser ikke opp til de, men bort. Er meg selv, istedenfor hvem jeg tror jeg må være, for å bli godtatt. Og selv om det ikke handla om de konkrete vottene, så ble det en symbolsk handling, som jeg kunne føle viktigheten av da jeg gjore det. Men enda mer, når jeg ser tilbake på det.

"trumman":

Ok Wolf! Då kommer jag över med litt prylar!!

Men kan man verkligen begrava fru och barn också!?!? O_O

Har god plass

Å ofre slike ting, som du nevner over her, trumman, klarer jeg ikke helt å fordøye...
Fullt fungerende ting som noen kanskje aldri får råd til. Er det ikke bedre å gi det bort til trengende?

Og å fleipe om å ofre kone og barn, synes jeg ikke er særlig morsomt...

Å ofre slike ting, som du nevner over her, trumman, klarer jeg ikke helt å fordøye...

Ok, lätt hänt. materialismen är svårt rotad i många.

Fullt fungerande ting ja, som är värda MIG ngt, offrar JAG för att MINA böner och MITT arbete skall gå vägen ja.

Att ge bort ting är helt fint det, det kan man göra, visst, men då handlar det ju inte om att offra ngt.

Det är två skilda saker, det kanske du kan se?

Og å fleipe om å ofre kone og barn, synes jeg ikke er særlig morsomt...

Ok. Fint. Det är noterat.

Mvh,
Thomas

Du glömmde knäppa på On-knappen Thomas 

Vid det här laget, tycker jag de flesta som varit inne på forumet ett tag, bode ha lärt sig Trummans jargong och då också förstå när det är ironi, fleip och tull blandat med allvar. Och det - förutom hans vänliga själ och stora hjärta - är det som gör det så kul att träffa honom i verkliga livet.

Klart att han inte gräver ner kone och barn
och just för att det är så otänkbart...
är det KUL   :biggrin:



Jag tycker det är intressant med offer. Just att offra något som betyder mycket för en... avstå något man trängtat efter. Det är bra. Därför slänger jag inte in TV:n  elden för den betyder så lite... men frågan är om jag inte borde göra det med datorn  men det tänker jag inte göra, för då blir det så svårt att kommunicera med folk långväga ifrån. 

Jag har inte medvetet offrat så mycket. Tycker nog att mina andehjälpare ska vara med mig ändå...
Konsumtionssamhället... Jag har inte så mycket saker. Har insett - till slut - att saker är rätt betydelselösa. Där för har vi inget soffbord till soffan i stuen... det blir MYCKET plats att dansa på  För att statusprylar och "måste-ha-saker" är oviktiga, har vi ingen DVD... inget TV-spel... inga dataspel... ingen keramikhäll på spisen... inget bubbelbadkar...

För 25 år sedan grät jag floder, när min favoritkaffekopp gick sönder... mannen min, forstod inte varför ett ting, kunde ha sån betydning.... Här om året råkade jag välta TV:n i golvet (!) och det kom... en suck. Hade jag inte haft råd att köpa ny, hade jag väl varit utan, (vilket vi var en tid, för att lära dottern att man kan leva utan TV). Till slutt kom en ny TV... 28 tum och ingen flatscreen utan same-old-same-old-model.


Jag hade nog också gett bort den sak, som jag ångrat att jag köpt, men det är upp till var och en vad man gör.
Frågan är om man inte ska tänka efter före, när man köper elektronik och plast = mycket förorening/ forurensing blir det!

Flott begynnelse Magnus

Før vi graver ned alt vi trenger/og ikke trenger  

Vi lever faktisk i en materalistisk verden, og vi er nødt til å forholde oss til det. Det er faktisk en mening med at vi er her, akkurat i denne perioden, akkurat nå. Og ved å selge de tingene som du egentlig ikke trengte, så tenker jeg at : " de pengene trenger Mangus for å leve i vår materiske verden."
Ja, jøss..handlinger sier sitt, men viktigst (mener jeg) er HENSIKTEN bak.

Elin

om å følge sitt hjerte hva bringer meg nærmere mitt mål for livet og hva stopper min utvikling,jeg holder meg til å ofre tobakk  :biggrin:
skrive ned de ting jeg ønsker å kvitte meg med å brenne det på bålet  :biggrin:
de ting jeg ikke har behov for lenger gir jeg bort så de som trenger dem for glede av det,synes det er en fin ting å glede andre samtidig som vi sparer moder jord med gjennvinnings prinsippet  :biggrin:
min intensjon og de åndene jeg har hatt kontakt med har ikke bedt meg om å grave ned ting for at mine bønner skal blir hørt alt jeg trenger er ubetinget kjærlighet til alt skapte liv,bare det å gå veien ligger mye offring i det å være seg selv på godt å vondt lærdommen.vi har alle forskjellige utgangspunkt i våre liv å hva vi må lære for å komme videre med oss selv.
min konklusjon er ingenting er for liten eller for stor,det som er riktig for meg er ikke det for andre,lykke til med offring av det som føles riktig for dere alle kjære sonevenner,en ting som jeg føler er riktig er å ikke tulle med tema offring det du sender ut kommer tilbake dette er det mange som har erfart,vær forsiktig med hva man skriver det kan å bli virklighet  klem bast  :wub:

Glad du Magnus tok til vet,lukka av slike ting er perifær- i beste fall-særleg når det er studielån som blir brukt.
God mat, ein god klunk whiskey og vakre skattar frå naturen er saker i allfall forfedreånder set pris på.Ikkje så rart,kanskje ,dei liknar jo litt på oss...

Sommersky forteller så tydelig og klart for meg hva det handler om; de vottene hun kjente for å ofre handlet om å ikke lenger la seg binde av sine forestillinger om hva hennes brødre forventet eller verdsatte. På den måten kan et slikt offer være en verdifull handling i det å anerkjenne seg selv. Men ikke offeret for ofringens egen skyld, det kan fort bli hule handlinger og tomme seremonier. Det har vi nok av fra før....

I Sommersky sitt tilfelle,er ho for å ta i,hemma av ein slags "familieforbannelse",og ofrer et håndfast symbol på nettopp denne,for ho, noko usunne bindingen.
Det rare med slike sjå opp til-bindingar,er at det i ettertid gjerne viser seg å vere noko som vart skapt mest i den som såg opp...
Det er jo eit av mange kurante og kjente motiv for offer,men ikkje det einaste og rettaste vel?

Her var det  mye bra og lese. Jeg kjøper Trummans forslag om å grave ned hele rukkelet, men er også enig med Twisted. Hensikten bak er det som teller. Jeg føler allikevel at for meg vil det være en STOR symbolsk handling og grave ned utstyret. Blir en seremoni i seg selv. Jeg føler at ved å gjøre det på den måten, så sier jeg at nå er det nok. For meg er det bare å hente frem spaden!!! Håper Moder Jord vil tilgi meg for å grave ned all dritten...

Et stort steg! jeg gliser og applauderer! 

Good for you !! 

Jag Magus!

Meiner de seriøst å grave ned i Moder Jord dyre og fullt brukelege duppedittar i plast ,metall og anna material ?
Trur de ho vert glad? He?
Muleg eg e ei gammal,gniten røy,men dette tykkjer eg er for drygt! Fy dikka!
Valuablar ville eg heller ofre og investere  i eit sjamansenter til Moder Jords ære.