Sjaman.com – Forumarkiv

En sjaman er en som hjelper folk, en som har gått bak samfunnets tanker og kan derifra hente informasjon ifra sitt naturlige ståsted. noen sjamaner er kanskje bak naturen også. Sjamanarbeid innebærer å finne ting som folk har mista, bringe glede og bevegelse inn i kroppen til folk, veilede folk og være et sjelspeil for de som har "mistet veien eller gått seg bort" pluss mye mye mer som innebærer harmoni mellom mennesker og alle skapninger.siden dette er en arv i utvikling så har evolusjonen en finger med her også som med alt annet. Så et spørsmål på tampen her til mange som kommer hit og kanskje allerede frekventerer her er:

vil du gjøre alt dette? er du villig til å la det gamle dø visne og omfavne det nye, for transfomasjon er viktig for en sjaman. ved en transformasjon så mener jeg ikke konsepter og ideer men en fysisk og mental forandring, ofte dramatisk og omfattende, noen ganger lett og liten. det vet man aldri. er du villig til det UTEN å kalle deg selv sjaman, uten å på død å liv måtte BLI sjaman, kan du føle deg hel uten tromma og fjærene dine? føler du deg bra og god inni deg sjøl UTEN rare klær og rasle? kan du prate med noen uten å måtte nevne Alberto Villoldo, Ailo Gaup og Carlos Castaneda eller hvem det måtte være? Er det greit å prate om da du og unga dro til dyreparken i kristiansand og så kaptein sabeltann og all isen som var klint i baksetet på escorten og hvor vanskelig det var å få den av. kan du prate om dette til dine såkaldte sjamanvenner og fremdeles gjøre sjamanarbeid, eller er det viktig for deg å være sjaman?

Igjen intresant vinkling.
Du er inne på noen her 
Langt på vei enig med deg...

Hannes

Hmmm.... Du sier det ikke er mye å si om deg.... ?   :biggrin:

Vel, jeg liker virkelig tankegangen din!   


( Også tar du god plass da...  )

Her va det mange spørsmål på en gang. Man kan vel prate om alt med sine venner. Det e vel ingen forskjell på venner?, eller e det det?
Det e ikke det for min del iallfall. Æ prater med alle om "alt"....

Jeg trur du spør deg selv om disse sakene,men så sier du:DU!      (gode poenger har DU!)

Hai.

Hærlig innlegg! Og mange hærlige spørsmål!

Er du villig til å la det gamle dø visne og omfavne det nye, for transfomasjon er viktig for en sjaman. ved en transformasjon så mener jeg ikke konsepter og ideer men en fysisk og mental forandring, ofte dramatisk og omfattende, noen ganger lett og liten. det vet man aldri. er du villig til det UTEN å kalle deg selv sjaman, uten å på død å liv måtte BLI sjaman, kan du føle deg hel uten tromma og fjærene dine? føler du deg bra og god inni deg sjøl UTEN rare klær og rasle?

For det første, så er jeg ingen sjaman!  Men jeg våger meg på å gå sjamanveien! Å bli transformert er vel egentlig en naturlig prosess for alle? I allefall for meg. Jeg vil våge å påstå å si at jeg har hatt nok av dramatiske forandringer(forvandlinger) i løpet av livet mitt. Jeg er en helt annerledes person i dag, enn for bare noen få år siden. Og jeg føler selv jeg har blitt til det bedre! 

Ja, jeg er villig til flere transformasjoner, fordi jeg føler de medfører seg noe nytt og positivt. Det blir for meg som å gå inn i et klasserom, streve seg gjennom fagene, rive seg i håret og hyle over av frustrasjon, for så å ta eksamen å stolt bevitne sitt eget vitnemål, man har altså bestått. Når man går ut av klasserommet igjen, ett år er gått, har man lagt bak seg noen gamle holdninger (lære) og fått med seg noe nytt! Og blitt en smule klokere!

Jeg har ikke tromme, føler meg ikke vel med en tromme ennå! Jeg har en rasle jeg har laget selv med god hjelp fra Trumman! Den har jeg heller ikke brukt ennå. Fjær har jeg også, men de bruker jeg til å rense et rom, den jeg skal heale eller ting og tang med. For meg (ennå) er ikke verktøyene innen sjamanismen viktige! Det som er mest viktig for meg, er hvordan jeg selv, som menneske kan bidra til de eller det som er rundt meg!

Når det gjelder min klesstil har jeg nok heller mange fått rare uttrykk servert når de forstår at jeg faktisk går sjamanveien, er alternativ og en som healer! Jeg er veldig nøktern og jordnær i min klesstil!

Håper jeg har uttrykt meg riktig slik jeg tenkte nå! 

  Fine ting du skriver.

  Jeg studerer sjamanens vei, men er selv ingen sjaman.

  Jeg lever i dag, her og nå.
Praktiserer healing ,på min måte . Alle har hver sin måte.

Mitt liv preges av transformasjonens makt,
  min  kjærlighet til naturen , til skjønnheten
  til alt .
  Det preges mest  av de folkene jeg møter.

  Jeg er takknemlig hver dag , for alt jeg har .


          ( jag takkar livet      )




 





 

Forandring er alt

Å leve og dæ hver dag

interessant emne, jeg må nok sikkert desverre kalle meg skyldig på noen av punktene, men det er nok mest fordi jeg er helt ny i å utforske denne nye verdenen av informasjon og liker å prate om det. må si at det er fristende å på død å liv bli sjaman samtidig som jeg vet det at det kan like gjerne aldri skje og har funnet meg i det, har jo ikke tromme så er ikke vanskelig å la vær å klare seg uten. ( cd er det verre med ). prater både tykt og tynt med mine kamerater, både om sjamanisme og mine sjamanvenner og normale ting som klining av is og slikt. hehe. men veier jo selvsagt mine kamerater tungt før jeg avslører den første delen.

dette er meg i et nøtteskall, inntil jeg begynner å gli inn i sporet jeg trøkker i vei på nå er jeg nok skyldig i mange punkt. hehe...

Takk for ett bra innlegg  jeg er heller ikke noen sjaman, men som de fleste andre er inne på, så går jeg veien. Om jeg ender opp som en sjaman eller ikke, får være opp til universet. Jeg vil heller ikke legge skjul på at jeg har ett ønske om å bli en sjaman, men det er jo ikke sikkert det skjer. Skjer ikke det, så er det helt greit.
Sjamanismen tilbyr meg en hel del verktøy og metoder/teknikker som virker slik at jeg får det bedre; det å være ute i naturen, trommereiser, kraftdyr, utesittinger etc. Ved å bruke disse, sammen med det å være åpen, oppriktig og ærlig, får jeg det bedre.

For meg betyr det ikke så mye bare å ha en rasle, en tromme eller andre duppeditter(selv om jeg personlig synes disse tingene er utrolig fasinerende). Man blir ikke en sjaman selv om man har disse tingene(selv om noen sikkert vil ha andre til å tro det). Finnes sikker tde som liker å flashe med alt stæsjet sitt for å øke sitt eget selvbilde(snakker av egen erfaring  ). Har liksom ikke helt sansen for en titusen kroners tromme som henger i ett monter på veggen. Det viktigste med disse tingene, er hva de gjør for en selv og kanskje etterhvert hva de kan gjøre for andre. De tingene jeg har laget, er ikke så estetisk fine, men for en kraft de har(for meg iallefall ). De er med på å hjelpe meg i reiser og for å komme i kontakt med åndeverdenen. De er blitt personlige.

Jeg også prater med alle om alt, selv om jeg kanskje best trives å snakke om ting som betyr mye for meg. jeg er kanskje ikke kjent som en som prater alt for mye. men jeg prøver å snakke om ting som betyr noe for meg. Å ha mennesker i livet mitt som jeg kan dele mine innerste ting med er alfa og omega. Lenge nok har jeg trodd jeg var den eneste i verden som følte meg redd og utafor. Det har snudd  Jeg er kanskje ikke så flink med småprat, men prøver alltid å låne bort ett øre eller to hvis noen trenger en som lytter. Tror det er viktig å ha beina godt planta i begge (eller alle tre) verdner. Man kan jo ikke bare leve i de åndelige sfærer. Det er jo tross alt her i denne materielle verden vi lever og er sammen med andre medmennesker. Det er viktig å ha bakkekontakt(selv om jeg ofte er ute å svever).

Jeg føler også at jeg er klar for forandringen. Jeg ber og jobber for stadig å være i forandring. Jeg trenger ikke denne forandringen kun for å bli en sjamn, men jeg vil veldig gjerne komme tilbake til min opprinnelige tilstand. med det mener jeg meg selv, uten all den frykten jeg har pålagt meg selv. I løpet av oppveksten og i møte med en ugjestfri verden tok jeg på meg masker for å overleve. Masker som jeg trengte for å føle meg trygg. Jeg kjente meg ikke bra nok, så jeg ville bli en annen. jeg vil bli den opprinnelige meg, den jeg er ment å skulle være. Kall det for en diamant som trengs å slipes for å skinne av all sin kraft. Nå føler jeg at lagene begynner å falle av og det er tøft. Masse motstand og forsvar som må brytes, men jeg vet det er bra for meg. Så om forandringen fører til at jeg blir en sjaman(eller ikke), så ønsker jeg den velkommen.

Hadde egentlig bare tenkt å skrive ett kort innlegg, men der var det mye som ville ut. Var godt å få sagt noe om det.

flott, det er ikke opp til meg å hverken kommentere innleggene her eller påstå at noe er rett eller galt. Min oppgave var bare å spørre spørsmålet, for det føltes viktig. det samme gjelder alle veier man går. vil du bli brannmann eller vil du slokke flammer? vil du bli politi eller vil du fange tyver? har du et bilde av deg deg selv som noe og strever etter å nå det bildet så kan du likesågodt droppe det, det er ikke dermed sagt at du ikke kan gjøre det du vil men dette selvbilde er selvbedrag, det er gulrota foran eselet som råtner før du når fram. er det et bilde på noe du har lyst på å gjøre fullt ut så er det noe annet, da kan bildet eller planen være der som en hjelper men husk at det går aldri helt som planlagt for planen er ikke livet, planen er bare en plan. livet derimot er klar for å danse å leke hver eneste dag

helt enig i det du sier. Har man ett bilde av hvordan det SKAL bli, så går man seg bort. veien blir til mens man går. man bør ikke låse seg fast i ett bestemt mønster, men, som du sier, danse livets dans og se hvor det fører.

Jeg er bare meg

Dette innlegget fra en gjest burde stå under humor              Mitt hjerte er så stort hvordan kan jeg elske bare en  SjAMANEN  Elling    Hvem skrev dette 

Kjære gjest hva er viktig for deg  Bast

Jeg drømte en gang at jeg var på reise i verden for å finne den ekte sjamanen. Jeg reiste i alle verdens land og søkte den ekte sjamanen, og under reisen ble jeg vist den ene flotte sjamanen etter den andre, de hadde alle vakre kapper, stilige hatter, flotte trommer, fantastisk utsråling. Men ingen av disse var den ekte sjamanen. Til slutt var det en som tok meg tilside, i en sammenkomst hvor flotte sjamaner skulle vise seg frem. "Ser du han som står der borte" Ble jeg spurt. Ja, jeg så en liten og veldig alminnelig mann, han holdt et serveringsbrett i hånden og så ut som en tjener. "Det er den ekte sjamanen". 

Bra tiril!

Like dette inlegget 

Hannes

like it too tiril klem bast

helt riktig ifølge min mening tiril, en ekte sjaman har ingen grunn til å skryte for andre eller bevise noe. for han er allerede sikker på seg selv og vet at det ikke spiller noe rolle hva andre tenker.

jeg vil bli slik

Kjempebra Tiril 

RITA

Å være sjaman, eller å gå sjamanveien, innebærer at man har en livsoppfatning som man hele tiden er villig til å revurdere. Om man virkelig og ekte tror på den vei man har valgt, ja da bærer man slikt i sitt hjerte -og ikke utenpå som klær, rasle i den ene handa og/eller tromme i den andre osv. HVIS slikt skulle bæres utenpå, som "smykker" i den fysiske verden, da ville vi sikkert sett sjamaner som faste innslag i 17mai-togene.. men slik er det jo ikke, heldigvis.

Sjamanveien er også en måte å forstå på, en sjaman ser ofte klarere og dypere ved å ta observatørens sted fremfor deltakerens. Men selv en sjaman må delta i det jordiske liv ved spise, drikke, drite, pisse osv. så hvorfor ikke prate med andre om "normale" ting da? Is i baksetet på en Eskrot er vel like irriterende for en sjaman som for folk flest tror jeg... og jeg tror slikt kan nevnes av en sjaman uten at han/hun føler at: "hjelp! nå abdiserer jeg fra sjamantittelen, tronen og mitt store kall i livet!"
-Om man ikke er tilstedeværende i et såkalt normalt liv vil man ikke kunne være sjaman, selve linken, FORSTÅELSEN vil ikke være der da. Det sies at en sjaman er en såret healer, det innebærer at man GÅR livets skole, erfaringsveien, man må det -for å forstå. Uten forståelse ingen empati, og hvem gidder vel hjelpe noen med noe som helst uten empati?

Sånn ellers, en sjaman er en som ofte KAN hjelpe, men har som alle andre sin frie vilje og rett til å si NEI! Sjamanen er ingen slave -men velger selv når han/hun skal tjene.
Minst like viktig som "å kunne ting" er det å "kjenne sin begrensning", som sjaman betyr det bla. å forstå hva man har å jobbe med i seg selv og samtidig gi seg selv lov til "bare" å være (med)menneske.

Ser veldig levende for meg det 17.mai toget med sjamanene...   men ikke sant, å være sjaman er noe som vokser innenfra og ut i hele mennesket etterhvert, det går ikke an å kle på seg en sjaman. Det er en sannhet og en kraft og en vei og en erkjennelse som kommer fra et dypt og inderlig sted i den som søker. Og at det er godt nok å være menneske, på vei. 

Ble litt overrasket nå: Hvorfor er det så mange av dere som slår fast at dere går sjamanveien men er ikke sjaman?
Jeg tror vi er sjamaner alle sammen,jeg. En sjaman blir da aldri ferdig utdannet,-når skal en da kunne kalle seg sjaman?

Havetbevegerpåsegheletiden tar fullstendig feil i dette med å tørre å lage et bilde på hvordan man vil ha det i livet!
Det er faktisk utrolig viktig og da spes for den som har en fot i energiverdenen.
Har ikke noen av dere her inne hørt om "å forberede energiene"?
Vet dere ikke hvor viktig det er?
Alt bli jo skapt FØRST som en tanke i energiverdenen,
ETTERPÅ blir den manifistert i vår fysiske virkelighet,
om bildet man hadde i tankene til å begynne med ikke stemmer helt med det endelige resultatet,
vel, da kalles det TILPASSNING og faen ikke at gulrota råtner.

Hva har et menneske igjen om man tar fra det drømmene?
Nei, fortsett å drøm dere, drøm positivt og skap drømmene så konkrete og tydelige som dere bare kan.
Lag dem i tankene før du sovner og gi bildene til guiden din mens du sier at "sånn vil du ha det!" og takker...

Havetbevegerpåsegheletiden... Hmmmmm.... Er et gammelt ord som sier at "stillest vann har dypest grunn", synes det passer her

Noen driver med sjamanisme og noener sjamaner

.........kven kveit kven som er kva .......

                       

TAKK Biernna..........du fikk sagt det 

"Biernna":

Havetbevegerpåsegheletiden tar fullstendig feil i dette med å tørre å lage et bilde på hvordan man vil ha det i livet!
Det er faktisk utrolig viktig og da spes for den som har en fot i energiverdenen.
Har ikke noen av dere her inne hørt om "å forberede energiene"?
Vet dere ikke hvor viktig det er?
Alt bli jo skapt FØRST som en tanke i energiverdenen,
ETTERPÅ blir den manifistert i vår fysiske virkelighet,
om bildet man hadde i tankene til å begynne med ikke stemmer helt med det endelige resultatet,
vel, da kalles det TILPASSNING og faen ikke at gulrota råtner.

Hva har et menneske igjen om man tar fra det drømmene?
Nei, fortsett å drøm dere, drøm positivt og skap drømmene så konkrete og tydelige som dere bare kan.
Lag dem i tankene før du sovner og gi bildene til guiden din mens du sier at "sånn vil du ha det!" og takker...

Havetbevegerpåsegheletiden... Hmmmmm.... Er et gammelt ord som sier at "stillest vann har dypest grunn", synes det passer her

Har du ingen mål lengre, ingen drømmer....noe å strekke deg mot...hva HAR du da?

Og når du har nådd dine mål og fått oppfylt dine drømmer, vevd dem inn i livet ditt med tråder av sølv og gull........

Så se på dem, nyt dem, slipp dem og drøm videre......