Sjaman.com – Forumarkiv

I hovedsak trenger man hjelp for å hente sjelebiter. At sjelebiter kommer tilbake spontant, kan også skje, men da har man gjerne vært gjennom en lang prossess i forkant som har gjort en klar for dette.

Sitat Teleterkji ;...da tenker jeg på alle de mennesker som hver dag lever utenfor seg selv.

Det var veldig vakkert sagt Teleterkji...ja, det burde vi virkelig tenke over .

takk for vakre refleksjoner og nydelig skrevet ned til oss...

Jeg lurer på en ting. Som jeg har nevnt før her, så har jeg for to år siden kommet ut av ett 15 år langt rusmisbruk. Jeg kan se nå at jeg har hatt ett sort hull inne i meg som jeg har fyllt opp med rusmidler. Mitt problem siden jeg har sluttet, er at jeg rett og slett har byttet avhengighet. Det går mellom sex, overspising og overtrening. Vil dette si at jeg egentlig ikke har fått healet den delen av meg som brukte rusmidler? Er hullet i meg der fremdeles like stort? Det plager meg at jeg gang på gang velger å handle på disse avhengighetene, selv om jeg er fullstendig klar over konsekvensene. Jeg har utrolig mye skam og dårlig samvittighet pga av dette.
Siden jeg sluttet å misbruke rusmidler, synes jeg jo at jeg har fått det bedre, men jeg kjenner jo ikke på total frihet pga de andre avhengighetene som dukker opp som troll i eske. Er som å være på tivoli og slå på de der froskene som dukker opp fra hull. Når du har slått ned en, dukker en annen opp ett annet sted. Jeg lurer kanskje rett og slett på om noen kan hjelpe meg med hvordan jeg kan få bukt med dette. På forhånd takk

Hva er årsaken til det sorte hullet? Du kan ta med deg dette spørsmålet, og stille på en reise. Spør om kraftdyret ditt kan hjelpe deg, eller din hjelper.
Jeg likte veldig godt fortellingen din om da du fikk sangen din. Kan du kanskje finne frem sangen din og heale det sorte hullet? Dette er bare noen tanker jeg gjør meg.

Det var ikke et dumt forslag nei Jeg glemmer ofte det helt essensielle tydeligvis. Det er jo akkurat slike ting jeg bør reise på. Takk for påminnelsen
Det som er greia med den sangen er at jeg tror det var noe jeg bare skulle ha der og da, fordi jeg har ikke sjangs til å huske den i det hele tatt. Selv om jeg satt og sang kanskje ett kvarter i strekk, var den borte like etterpå. Kanskje kommer den tilbake igjen?

"Magnus":

Jeg kan se nå at jeg har hatt ett sort hull inne i meg som jeg har fyllt opp med rusmidler.

Det hullet finnes/har funnes i mange mennesker. Det har også funnes i meg, men jeg har ikke brugt rusmidler, for det hade jeg sett negative konsekvenser av i min omgivelse (og var aktsom). Jeg har dog misbrukt arbeid... matt... og fysisk trening i ulike perioder. De hullet fylte jeg med lys og kjärlighet, fra kosmos, kraftdyr, guider... men det går ikke raskt...

Fönix råd är meget bra; ta med deg dette spørsmålet, og stille på en reise
Jeg vill bare legge till tolmod!
Det skjer ikke "over en natt"... to år er ikke lang tid 

Hei Magnus,

Jeg er helt enig med hva Lie og Fønix sier....

Jeg må jo også si at du har kommet et godt stykke på vei allerede , ved at du har mot til å gjenkjenne ditt mønster og at du er villig til å gjøre noe med det.

Som Lie sier ; tålmodighet ....med deg selv og prosessen.

Hvis du ikke er helt klar over hvorfor det sorte hullet er der....kanskje du kan prøve en reise inn i hullet sammen med kraftdyret eller hjelpere...?

Spør også gjerne andre om hjelp...hvis du føler det er riktig for deg 

Sender deg lys og kjærlighet på veien...

ååå jeg kjenner på kjærlige råd takk for hjelpa dere villig gir meg

hei kjære dere alle sammen. Interessante tema. Jeg har selv fått sjelehenting og har vært så heldig å få hentet sjel for andre også. Jeg ser sjelebiter som mennesker, små barn. Det er et svært kjærlighetsfullt arbeid.


Gyldne hjerte...

på min förste eller andre reise jeg gjorde på nybegynnerkurset kom jeg til en slette. Nemo ville ha sauer på sletta og så var det plutselig bare sauer og det ble litt mye så vi fjerner sauene. Det står et tre foran oss og vi går bort til det. Ved treet ligger en död/sovende kropp, og vi böyer oss ned. Jeg kjenner hvordan jeg vil spy ut meg selv fra skallet jeg er i og jeg pröver på å klemme meg selv ut av det og inn i denne kroppen. Jeg blir bevisst om at ved å gjöre det så skulle all dritt fölge med så jeg avbryter. Jeg ser at det bare er å gi slipp og kjenne at det er kroppen foran meg jeg egentli tillhörer, og at jeg forlengst har vokst fra den utdaterte rustningen som tidligere har värt min kropp. Da lösner jeg og suges/forsvinner inn i den nye kroppen. Jeg ser og föler hvordan den gammle forsvinner som aske, og igjen ligger tre edelsteiener. De passer perfekt inn i tre hull på trestammen. Nå kommer gammelkjerringa gående, hun jeg först ble klar over fantes i voksen alder når jeg ble litt for frimodig med en sirkelsag og hun ropte på meg å slutte. Hun gir meg healing, vi snakker, jeg gråter. Så kaller trommene tilbake.

Takk for at du deler