Sjaman.com – Forumarkiv

Dette innlegget er så bra at jeg siterer hele!

"teleterkji":


Urettferdighet kan føles som meget ondt.
baksnakking er en vanlig form for gand,her til lands
noen lar det gå nærmest sport i det.
Tror ikke de bryr seg så mye om det er svart magi
siden mange ikke tror på magi
eller nekter for det.
(så kan de fortsette å baksnakke med god samvittighet)
Mye ondskap skjer i det skjulte,i skolegården
i de gode familiene,bak tykke marmor vegger,
og nu har vi fått mobil og data,og kan gande så det fyker mellom øra.
Mange graver sin egen grav,men skjønner ikke det før de ligger 5 km under torva i en selv snekkret boks.
Mange får en gruoppvekkende førstegangsopplevelse av sin egen vondskap
og lærer av det,tatoverte på ansiktet,kan en godt si,sånt slipper ikke taket så lett.
Jeg vil gå så langt å si at det drives kanskje mye mer gand blant vanlige borgere her til lands
en i Hele Finnmark Og Tuva tilsammen.
Vi har en jålete og fin kultur med mye penge overskudd,men det gjør oss ikke til engler nødvendigvis.
Heller motsatt,tenker jeg.

Vi burde hatt en time på skolen,til og med for voksne
der vi kunne fokusert på det å være litt snille mot hverandre
og ikke innbille seg så mye fælt,bare fordi detaljer ved utseendet til naboen
vekker tanker om tidligere syndige handlinger

altså,at vi øver oss i å legge noen lag av fordommer på hylla
og åpne øynene for det faktum at vi alle er hellige vesen

vi har så lett for å blåse oss opp i vår egen godhet
og miste forståelsen for annet
så vi blir sinte på dem som har problemer
kan ikke helt skjønne disse menneskene
hvorfor gjør de ikke bare som lykkelige meg?
Tenke positivt,få seg et liv??

Mennekser som ikke har det så godt
har det med å få oss til å se på oss selv med øyne vi ikke liker
og så feier vi dem under teppet.
Og når det kommer noen å sier at det ligger noe under teppet
så kaller vi det demoner,eller troll
og prøver å skifte samtale emne.



Kjærliget er Loven.

Særlig det siste avsnittet som jeg har uthevet.

Ting skjer som vekker vår frykt, eller vårt sinne. Selv om det vekker frykt og sinne i oss er det ikke dermed noe ondt. Det bare ER.

Det var en gang tre gutter som lekte på en traktor. De fikk startet den og kjørte avgårde. Lykkeligvis hengte denne traktoren seg opp i en annen traktor og stoppet, og det gikk bra med guttene.

Hvis jeg hadde vært litt mindre opplyst enn det jeg håper jeg er, kunne jeg sagt at den første traktoren var besatt av onde ånder. Likeså kunne jeg sagt at traktor nummer to virket på befaling av Den Store Ånd...selv om den stod dønn stille...

Og kanskje var det sånn. Men helst tror jeg at det var noen ubetenksomme voksne som hadde glemt å skru av hovedstrømbryteren og ta med tenningsnøkkelen da de satte traktoren fra seg, slik at eventyrlystne gutter så sitt snitt til å øvelseskjøre på jordet.

Ikke tror jeg at den som glemte å sikre traktoren før h*n gikk fra den var besatt heller. Nei, faktisk så VET jeg at h*n hadde det litt for travelt og glemte det i farta.

Nå var dette en hendelse i hverdagen. Men sånn starter ofte historier om onde ånder, som en hendelse i hverdagen. Det som gjør at det kan bli en historie om mørke krefter, er at vi oppfatter og tolker energi forskjellig.
Mens noen kjenner på tung energi, rister den av seg og går videre fordi den ikke berørte noe i dem,
kan andre bli veldig sterkt berørt, ofte uten å forstå hvorfor.
Og siden tung energi ofte får oss til å føle oss dårlig og bli redde, vil denne energien bli tolket som "dårlig" eller "ond".

En annen kjensgjerning er at frykt avler frykt. Møter vi på mennesker som har mye frykt i seg, er det fort gjort å bli "smittet". Særlig hvis de treffer oss i vår usikkerhet og i våre undertrykte sider som vi ikke har utforsket nettopp fordi de skremmer oss og fordi de skaper ubehag i oss.

Til syvende og sist tror jeg at det også avhenger av hvor mye tung energi vi har I oss. Jo mer tynget vi er av fortiden og dens tunge ballast, jo mindre vi har transformert av dette, jo lettere har vi for å se det onde rundt oss.

Så jeg sier som Teleterkji:

Kjærlighet er Loven

       

Inger Lise     

Jeg stemmer i, i den betrakningen Inger Lise. Det kan fort ta helt av om man lar seg rive med, det skal søren meg være sikkert og visst.

På alternative forumer kan det fort bli en trend å komme med teorier og "sannheter" i hytt og pine, jeg har riktignok sett det mer på andre steder enn her inne, men uansett... En fjær kan bli til titusen veldig åndelige høns. Eller onde demonhøns, dem er verre. Det kan ihvertfall gjøre en mer forvirret, enn godt er. Da er det viktig at det er noen der til å dra ting ned på jorda igjen mener jeg..

Sabla godt innlegg, Inger Lise!   

Jeg skal ikke udbrede flere teorier og sandheder nu, eller lade mig rive med for den sags skyld. Blot nævne at om nogen læser mit indlæg i tråden her om gand i Tuva, var det ikke ment som en vurdering af folk i Tuva som hverken bedre eller dårligere end jeg selv. Blot almindelig interesse i hvordan man evt. driver med shamanistisk arbejde dér.

Flot indlæg teleterkji 

henger meg på her: kjempebra innlegg  Teleterkji og Inger Lise

Ondt?
Det nærmeste jeg kommer,
er å misbruke sin kraft bevist,
for å manipulere, eller til dålige hensikter.
Gå for kjærlighet
Nanoq

Super tråd dette! 

Hvis en sjaman ønsker å kunne hjelpe flest mulig mennesker, er det viktig å være i kontakt med sin åndeverden både i «det aller høyeste», og til kjenne sin «dypeste trollslekt».

Bak handlingene, finnes alltid det rene mennesket. Men det er ofte de onde handlingene (som man gjøre mot seg selv, eller mot andre) som må heales. Derfor må sjamanen kjenne til ondskapen.

Fordi healing handler om tro på at det virker, må sjamanen framstå som (og være) en som kan befale åndene i alle verdener. Jeg mener det, fordi man må bruke forskjellige virkemidler til forskjellige personers handlinger.

Noen kan bli helbredet av håndspåleggelse i kristne menigheter, noen av bønner fra tibetanske nonner, noen ved å vende seg mot Mecca ... etc. Og sjamanens rolle kan kanskje være å hjelpe dem som ikke føler seg hjemme med det religiøse.

Hei
Jeg er en fersking på sjamansonen, og kjenner rett og slett at jeg er litt sjenert eller noe, når jeg skal skrive her..Er ikke helt varm i trøya.. Det er så mange erfarne mennesker som kommer med så nære skildringer av sitt liv, at jeg ofte har følt meg helt nummen i kroppen så mange flotte beskrivelser på sjelelige, åndelige opplevelser og fine samtaler her.

Jeg Har vært igjennom en ganske kraftigfull periode i livet mitt noen vil kalle det sykdom/krise/veiskille eller igjenfødelse. 

Min oppvåkning ift til meg selv og min åndelige kraft og åndeverdenen har bidratt til store forandringer i livet mitt; det føles godt, men også utrolig nytt og sårt, fordi troen på det gode eller på kjærligheten inne i meg har vokst seg stort og det vonde/gamle er dødende fordi jeg nå vet hvor den destruktive energien som har holdt meg tilbake har ligget. Jeg har hatt det onde og det gode iboende i meg, og føler virkelig at jeg  flere ganger i mitt liv har vært i kontakt med den dypeste trollslekt. Nå har jeg endelig fått styrke til å bryte med negative relationer og styrke de gode.

Det er så utrolig merkelig og plutselig kunne føle på denne fullstendige friheten, jeg hadde nesten gitt opp håpet da alt "snudde" seg den riktige veien. Å her på" sonen" vokser tryggheten i meg og er i ferd med å få solide røtter.

Jeg føler at jeg har kastet det tykke skallet og tør å vise meg frem igjen. Nå føler jeg at gode krefter hjelper meg fremover og beskytter meg. Og her er finner jeg masse

Takk   

Følg ditt hjerte

Wivian Ewanie.  Jeg er også fersk, og jeg vet hva du mener.. For meg er det en prøve og uttrykke seg på denne måten - syntes det er vanskelig. Feilkommunikasjon forestår oftere i forum enn i en vanlig samtale?? Og det er min utfordring.  Men merker at jeg blir mere Crazy når jeg skriver her. Leser ikke så mye over hva som tastes - følger (h)ånden.

Ha en fin dag

  Etter min mening vil en god Sjaman ,gjenkjenne ondskapen/mørket, se bakenfor og finne ut hva
  som forårsaket dette.

Kan man noen gang være sikker på hva som forårsaket noe som helst?

"Healer":

Kan man noen gang være sikker på hva som forårsaket noe som helst?

Hvorfor ikke?

Sjamanen er den som ser

Sjamanen er den som vet

Sjamanen er den som ser og den som vet. Sant nok. Men kan man noen gang være sikker på noe som helst?

En sjaman går veien h*n også - og man ser i ikke i dag det man så i går?

Jeg bare spør, rent filosofisk

  Hei Healer 

  Det spørs hvordan man ser det
  Jeg skjønner hva du mener, men jeg mener vi ikke kan jobbe utifra hva som var i går, eller vil være i morgen.
  Om vi ikke er sikre på hva vi ser, er det ikke riktig å jobbe med andres problemer på den måten, men finne en annen måte
  og jobbe på.

  Vi jobber med et problem. DER OG DA. Sjamanen går inn og ser hvor problemet oppstod.Problemet kan vise seg for henne.
  Det kan være kamuflert, eller ligge lag på lag.Da jobbes det med lag etter lag, fordi personen ikke er klar for å møte roten til
  problemet enda.
  Hun går bak det hun møter, og SER.
  Sjamanen vil være sikker på hva som skal gjøres. Hun VET.

  Dette er hva jeg tror er riktig i forhold til å jobbe med problemer. Gå direkte til roten , om du kan. Hvis ikke , jobbe deg
  innover mot kjernen lag for lag.

  Ja, vi ser forskjellig fra dag til dag. Men vi lever NÅ i øyeblikket. Utgangspunktet må være der jeg er i det øyeblikket,
  ellers blir det ganske håpløst.

 

 


 


 

Hvis vi skal bli rent filosofiske så er det bare å sette i gang!

"Det er ikke sikkert vi er her, bare mer sannsynlig at vi er, enn at vi ikke er."
Gammal zen

Så da er det bare mer sannsynlig at h*n finner årsak enn at man bare gjetter vilt.

Men på den rent "rett fram" greia så synes jeg dette blir litt rart, for man må ha tiltro til egen kraft, tiltro til eget syn, og tiltro til prosessen.
Eller ikke tro, viten.
Og jeg skal snart begynne å høre på det jeg selv sier

Kom bare til å tenke på at det går jo ann å bruke det mørke destruktive på en "god" måte. Feks sende gand på en kreftsvulst eller forhekse en hjernesvulst. Som det blir nevnt tidligere så er ikke kraften ond eller god, den er. Hva VI velger å gjøre med den, er opp til oss. Vi manipulerer kraften til å samsvare med vår intensjon.

Hilsen Nilsen

Malaika. Det er NÅ vi lever. Når man går "inn/ned/opp og ser" eksisterer ikke tid på den måte som vi ser den i hverdagen.
Såklart, også jeg jobber som du beskriver -lag for lag. Men allikavel, så vet jeg at jeg intet vet.  Betyr ikke det at det ikke virker

Bjørnedanser - du var ikke en filosof i et av dine tidligere liv??  
En Sjaman kan være det også.. :

jaja, vi er vel alle filosofer?  -ikke sikker på definisjonen av en filosof. Og hvem definerer definisjoner?

Aom.

I mitt forrige

liv

var jeg et

blåbær

Jeg var et multebær 

Rips

Da var det jeg som spiste dere 

Veldig gode    Takk   

En saugjetter gikk en vakker dag sammen med sauene sine,så kom det en torden vær og hagl.Sau gjetteren ble slått ned i jorden paralysert.Han lå der og så opp i skyene,og der så han flerre sjamaner som snakket til ham.De sa til han at han må bli en sjaman.Etter at alt var over nektet han å være sjaman,han går fortsatt med paralysert hånd. 
Er det dårlig gjort av sjamaner å la ham være paralysert siden han nektet å fære sjamanlivet sitt?