Sjaman.com – Forumarkiv

Interessant å lese hva jeg skrev, enda det ikke er så fryktelig lenge siden. Jeg løper ikke så mye fra ting lenger, men kan utsette ting, for å psyke meg opp til konfrontasjon. Men ellers pleier jeg å gjøre det jeg må, det varierer jo.

Jeg tror frykten min, ligger gjemt i forestillingene, så jeg forholder meg så jordnært jeg kan til det og unngår å dra inn tanker om demoner og onde ånder utenfor meg selv....

Men det er forskjell på å takle frykten i seg selv, og å takle det man frykter. Jeg foretrekker å skille de to tingene....litt som at jeg ikke lærer å sykle, ved å sette ned den bratteste bakken først....

Som det finnes i naturen finnes det både uvær og torden. Slik som i menneske sinnet.
Det er hvordan man behandler det i hverdagen.

Det er ingen som er frykt mester over deg, det er du som frykter...

Ja, det er du som frykter   Det vanligste med frykt er vel det som du har erfaring med- eks.  Hvis en hund har skadet deg så har du frykt ovenfor hunden/hunder fordi du velger å frykte den slik du ikke skal ende opp i samme situasjon der du gikk bort for å klappe den løse hunden. Det er nesten som det er ubevist, men det er jo bevist da 

Hva skjer hvis du er fryktløs?    Ja bare tenk på alt det dumme du hadde gjort da, frykt er noe alle har og det er noe alle har for en grunnd.

Ja alle har vi en eller annen form for frykt. Den er inni oss og ikke noe utenfor oss som er mester over våre sinn og der sprer angst og redsel. Derfor kan vi også møte frykten og balansere den. Med det mener jeg at frykten ikke lenger har et grep på oss når vi har forstått årsaken og akseptert den.