Den gyldne middelvei...

GjenopprettetMedlem

... leder den mot middelmådighet?

Det ble et tankekors for meg å lese alle svarene jeg fikk på innlegget mitt om moral. Inntrykket jeg sitter igjen med er at det virker som det er en genrell "vegring" mot ordet moral og hva begrepet står for. Hvorfor har det et negativt fortegn for mange?

Høy moral for meg er rett og slett en knippe leveregler som jeg prøver etter beste evne å følge - lev etter, fordi jeg ikke ønsker å gå "den gyldne middelvei". Jeg ønsker noe mer - jeg ønsker å tjene Gud, og da holder det ikke for meg med sånn passe varm middelmådighet. For jeg har innsett - for min egen del - at jeg har ikke kraften "samme pokker hva jeg gjør". For meg er det enten ungdommelig overmot - eller hovmodighet. Og hovmod står for fall - det har vist seg. Jeg har gått "den gylde middelvei", men jeg går den ikke lenger for den førte ingensteds hen - annet enn til middelmådighet. Det - for meg - var bare en måte å "safe" seg på for ikke å bli utsatt for "gudenes vrede". Nå innser jeg at hvis ikke jeg gjør det som er riktig - overfor Gud - så mister jeg kraft - og det vil jeg ikke.

Jeg tror heller ikke at svaret på hva som er høy moral ligger inne i en selv. Fordi "en selv" er preget av egoet og jeg-et. Og hos de fleste - inkludert meg - er det det som ligger "inne i en selv" - noe som gjør det lett å lure seg selv for å rettferdiggjøre egne handlinger. personlig så ser jeg på mine skyggesider som negative. For meg er det "solsidene" av min sjel som er det essensielle for å overleve diverse negative situasjoner jeg har vært oppe i. Det er solsiden som gjør at jeg overlever. Jeg hverken fornekter, overser eller forakter mine skyggesider - og jeg gjør meg heller ikke til venns med dem eller aksepterer dem. For skyggesidene mine står i veien for min kraft. Så jeg prøver - sakte, men sikkert å kvitte meg med dem. Fordi det er en sammenheng mellom høy moral og god kraft. Og skal jeg først ha kraft så vil jeg at den skal være god. Jeg ser heller ingen verdi i å gjøre gale ting - tvert imot - det er en form for læring som jeg kan være foruten. Og jo lenger jeg kommer på denne veien jeg nå reiser på - jo større blir viktigheten av at jeg ikke ønsker å gjøre gale ting - for jeg har gjort mange gale ting i livet - og det er en lærdom jeg godt kunne vært foruten.

Jeg forfekter ikke absolutt moral like lite som relativ moral - for jeg er gitt en fri vilje. Hva den enkelte personen velger å ha av verdier i livet - det er ikke opptil meg hverken å dømme eller kritisere. Jeg forteller dere bare noe om hva som er viktig for meg.

Respekt er en annen ting som er viktig for meg. Det å gi respekt - og det å få respekt for den jeg er og det jeg står for. Det å respektere alt som er skapt - helt ned til kakerlakkskjit faktisk. Ikke for at "folk" skal se opp til meg, men fordi jeg har respekt og ærefrykt for Gud og for livet og mulighetene han har gitt meg. Det ser jeg på som en utfordring til å prøve å jobbe imot for å bli et bedre menneske. Fordi den jeg ønsker å få respekt fra er først og fremst Gud. Det er hyggelig med respekt fra mennesker selvfølgelig, hvem liker ikke det, men for meg er ikke dt viktigst. Det å utnytte andres respekt for en selv til egen vinning - da fortjener man ikke respekt - og respekt for meg er noe man gjør seg fortjent til på bakgrunn av handlinger og gjøremål. Dette er ingen lek - tvert imot - det er ramme alvor. Det å respektere seg selv - og andre er viktig, men det å respektere Gud er viktigst - for meg.

Det å gå sjamanveien er for meg en viktig del av det å vise respekt for Gud. Ailo skrev så vakkert noe om at sjamanisme var det første åndelige huset og at han går fra rom til rom og utforsker. Jeg følger "i hælene" på Ailo. Fordi at for meg er sjamanismen et knippe verdier og teknikker som gjør meg istand til å snakke med Gud - søke hans vilje og plan for mitt liv. Fordi jeg vil gå hans vei - og ikke min. Jeeg har innsett at jeg er et ufullstendig menneske som har mye å lære og som klarer seg dårlig på egenhånd, men bedre ved hjelp av hans råd og veiledning.

Fordi kraft er ikke kraft - det er like stor forskjell påå kraft som det er på mennesker. Hvis jeg kan bruke teknikker fra tidenenes begynnelse for å bli et bedre menneske - for å bli verdig til å hjelpe Gud med å føre mennesker til ham - da hjelper det meg med å klare å leve i universet av 2008. For meg er de teknikkene gammel og glemt visdom og kunnskap som aldri går ut på dato - for meg er det en del av sannheten som er med på å utvikle verden. Sånn som jeg ser det så har utviklingen sporet av - og vi trenger å gå tilbake til gamle spor for å utvikle oss videre.

I dette livet valgte jeg å gifte meg inn i en familie med arvelig sinnsykdom. Huntingtons Chorea - er muskelsvinn i hjernen - og min ex mann var syk i mange år. I kampen jeg kjempet for han - mot det offentlige for at han skulle få hjelp - fikk jeg på et tidspunkt et motto : "Vi har jo gjerne en hjerne - med gj og hj - og det er lov til å bruke den". Dette fordi jeg opplevde at da jeg prøvde å videreformidle min kunnskap om sykdommen, så var det mange som ikke klarte å innrømme at de ingenting visste. Tvert imto ga de inntrykk av å vite fordi redselen for at andre skulle tro at de ikke visste ble for stor. Konsekvensen ble at min ex mann ikke fikk hverken den hjelpen eller respekten han fortjente så verdigheten hans forsvant.

Og med det gikk jeg over til ærlighet. For ærlighet er for meg også en del av den veien jeg går på. Bare ikke ærlighet for enhver pris - på bekostning av - da blir det feil. ærlig mot seg selv og ærlig mot andre. Alt annet stjeler kraft - tar kraft - svekker kraft.

Jeg påstår absolutt ikke at jeg vet bedre eller er bedre enn noen andre. Tvert imot. Jeg kjenner meg selv og jeg vet hvem jeg er. Det eneste jeg kan gjøre er å snakke ut i fra meg selv, min kunnskap som er bygget på mine erfaringer. Erfaringer som jeg velger å dele med bl.a. dere.
Det eneste jeg vet er at jeg ikke vet, men jeg lærer for hver dag som går.

Takk for oppmerksomheten.

Hexedoktor'n

GjenopprettetMedlem

"Hexedoktor":

Høy moral for meg er rett og slett en knippe leveregler som jeg prøver etter beste evne å følge - lev etter, fordi jeg ikke ønsker å gå "den gyldne middelvei". Jeg ønsker noe mer - jeg ønsker å tjene Gud, og da holder det ikke for meg med sånn passe varm middelmådighet...

Jeg har gått "den gylde middelvei", men jeg går den ikke lenger for den førte ingensteds hen - annet enn til middelmådighet. Det - for meg - var bare en måte å "safe" seg på for ikke å bli utsatt for "gudenes vrede". Nå innser jeg at hvis ikke jeg gjør det som er riktig - overfor Gud - så mister jeg kraft - og det vil jeg ikke.

Jeg tror heller ikke at svaret på hva som er høy moral ligger inne i en selv. Fordi "en selv" er preget av egoet og jeg-et. Og hos de fleste - inkludert meg - er det det som ligger "inne i en selv" - noe som gjør det lett å lure seg selv for å rettferdiggjøre egne handlinger. personlig så ser jeg på mine skyggesider som negative. For meg er det "solsidene" av min sjel som er det essensielle for å overleve diverse negative situasjoner jeg har vært oppe i. Det er solsiden som gjør at jeg overlever. Jeg hverken fornekter, overser eller forakter mine skyggesider - og jeg gjør meg heller ikke til venns med dem eller aksepterer dem. For skyggesidene mine står i veien for min kraft. Så jeg prøver - sakte, men sikkert å kvitte meg med dem. Fordi det er en sammenheng mellom høy moral og god kraft. Og skal jeg først ha kraft så vil jeg at den skal være god. Jeg ser heller ingen verdi i å gjøre gale ting - tvert imot - det er en form for læring som jeg kan være foruten. Og jo lenger jeg kommer på denne veien jeg nå reiser på - jo større blir viktigheten av at jeg ikke ønsker å gjøre gale ting - for jeg har gjort mange gale ting i livet - og det er en lærdom jeg godt kunne vært foruten.

...

Hvis jeg kan bruke teknikker fra tidenenes begynnelse for å bli et bedre menneske ... - da hjelper det meg med å klare å leve i universet av 2008. For meg er de teknikkene gammel og glemt visdom og kunnskap som aldri går ut på dato - for meg er det en del av sannheten som er med på å utvikle verden. Sånn som jeg ser det så har utviklingen sporet av - og vi trenger å gå tilbake til gamle spor for å utvikle oss videre.

Og med det gikk jeg over til ærlighet. For ærlighet er for meg også en del av den veien jeg går på. Bare ikke ærlighet for enhver pris - på bekostning av - da blir det feil. ærlig mot seg selv og ærlig mot andre. Alt annet stjeler kraft - tar kraft - svekker kraft.

....

Det eneste jeg kan gjøre er å snakke ut i fra meg selv, min kunnskap som er bygget på mine erfaringer. Erfaringer som jeg velger å dele med bl.a. dere...

Dette gir mening ja. Jeg er helt enig med deg i at en god moral er viktig å holde i hevd, men hva i all verden er god moral? Jeg skal også være ærlig, og si hva jeg mener om det gode og Gud. For meg - i likhet med mange andre også her på forumet - er Gud en metafor, men jeg synes denne metaforen har blitt så misbrukt av diverse kulter i deres maktkamp mot andre kulter (retninger).

Monoteisme er ikke egnet for å forklare kosmos for oss mennesker, fordi vi er forskjellige og har alle en forskjellig virkelighet. Jeg skal ikke gå inn på akkurat dette nå, så for enkelthets skyld vil jeg si at en monoteistisk Gud må være noe både menn og kvinner (og helst andre skapninger) kan vedkjenne seg, og erkjenne som godt. Er det ikke interessant hvordan ordene Gud og god likner på hverandre? :innocent2

Hvor vil jeg hen med dette? Jeg ønsker i hvert fall ikke å tråkke noen monoteister på tærne, for jeg respekterer deres rett til å tro hva dere ønsker. Og håper det er gjensidig. Jeg vil påstå at å handle godt er synonymt med å tjene Gud.

For meg er altså Gud alt det gode, og det må man være bevisst på for å kunne praktisere. Om det finnes noe ondt tror jeg det kommer av uvitenhet. For egoisme vil ikke overleve i et opplyst sinn, og da rekner jeg ikke tilfredstillelse av biologiske behov som egoistisk.

Dersom den gyldne middelvei handler om å finne veien et sted mellom altruisme og egoisme mener jeg at dette ikke er en god vei, men hva er egentlig den gyldne middelvei?

"Sommersky":

Interessant lesning. Særlig i dag, da jeg hadde et litt ublidt møte med eget mørke. Jeg har tenkt som så tidligere, at jeg skal bli kjent med eget mørke og latt det være et påskudd for å dras inn i en tilstand, der jeg ikke ser særlig klart. I dag ble det så ekstremt, at jeg trodde jeg skulle tippe et øyeblikk. Ubehaglig. Hva som fikk meg på rett kjøl var en knallhard intensjon om at jeg skal gå den lyse veien. Jeg vil ikke surre rundt i mørke og miste fokuset på hva som er viktig for meg. Bli selvdestruktiv.

Skyggesidene tror jeg inneholder ressurser som blir brukt feil. Min strategi er bevisstgjøring.

Jeg er enig med deg om at skyggesidene stjeler energi som kunne vært brukt på gode livsstyrkende handlinger. Lykke til med strategien din - den er virkelig god, og kan manifestere seg som ekte livskunst.

For å supplere deres ord om viktigheten av god moral generelt og bevisstgjøring av det gode spesielt, vil jeg hente ett sitat fra "Tantra: The path of Ecstasy" (av Georg Feuerstein)

...the Tantras emphazise that their teachings are designed for spiritual seekers trapped in the dark age (kali-yuga), which is in effect today. This is how the Mahanirvana-Tantra, in the prophetic words of the Godess, describes the current world age:

"With the sinful kali[-yuga] in progress, in which all law is
destroyed and which abounds with evil ways and evil phenomena,
and give rise to evil activities,

then the Vedas become inefficient, to say nothing of
remembering the Smritis. And the many Puranas containing various stories
and showing the many ways [to liberation]

will be destroyed, O Lord. Then people will turn away
from virtous action

and become habitually unrestrained, mad with pride, fond of evil deeds,
lustful, confused, cruel, rude, scurrilous, deceitful,

short-lived, dull-witted, troubled by sickness and grief, ugly,
weak, vile, attached to vile behavior,

fond of vile company, and stealers of other's money. They
become rogues who are intent on blaming, slandering,
and injuring others

and who feel no reluctance, sin or fear in seducing the wife of another.
They become destitute, filthy, wretched beggars
who are sick from their vagrancy."

The Mahanirvana-Tantra continues its description of the dreariness of the kali-yuga by saying that even the brahmins become degenerate and perform their religious practices mainly to dupe the people. Thus the custodians of the law (dharma) merely contribute to the destruction of the sacred tradition and the moral order. The Tantra next reiterates that Shiva revealed the Tantric teachings to stem the tide of history and correct this tragic situation. The masters of Tantra are profoundly optimistic.

Det er verdt å vandre på lysets sti. Jeg vet at den er sann, og god.

Må vi tilføre kosmos lys i denne mørke tiden!

Fra kjærlighet skal vi komme, og kjærlighet skal vi bringe.