Vi mennesker er glad i orden...
Vi liker natur pent innpakket og stilt ut på museum med glade smilefjes og tenner pussset så hvite at man kan se sitt eget speilbilde.
Og når natur gjør ting som mennesket ikke forstår blir vi helt bluddeli i hue og helt aaag! i pondusen og forstr ikke hvorfor.
Frykt for det ville, frykt for det instiktive.
I alle mytologier (nix gidder ikke hente inn kildekoder) har man en terrorbalanse i gjensidig forståelse med glade dager for begge side.
Kaos og kosmos de greske ord hadde opprinnelig ingen ladning, de kun var.
I norrøn har du åsa mot jotner, i hindu har du Shiva og Vishnu som regjerer hver del av hjulet.
Himmelslangen skal ete verden og slik skal alt gjenoppstå.
For all læring må først alt ut av balanse. Hvis vi klynger oss til den balansen vi har hatt tidligere vil vi ikke finne vekst.
Hvis ikke kropp, sinn og sjel settes på vippepunktet, så går vi inn i stedet der vi har det trygt.
Læring forutsetter kaos, at noe blir utfordet i det forståelsesfeltet vi har.
Hvordan kan vi se hvilke stemninger som spres hvis vi kun vil sitte i vår plastboble.
Og nå prater jeg om forståelse for de grunnleggende prosesser.
Kaoskrefter er ikke en negativ kraft, det er en positiv anarkistisk vrengkraft som skaper forandring i bekken, som skaper elver i steden for demninger.
Det å slippe løs er basert på at noe ukontrollert skjer.
Det å ikke tørre er å stå i mot kaos.
Kaos vil komme, kaos vil regjere ditt sinn og eie din kropp, en eller annen gang, jo før jo heller, men jo lenger du står i mot, jo mer vil kaos måtte kjempe når han setter i gang.
Så da er spørsmålet når kaos kommer, sparker inn døra di og slenger på seg sitt heftigste glis og roper:
" HONEY I AM HOME"
Gir du Kaos et deilig kyss på truten og sier: "Ta meg med i valsen! Dans Samba med meg!"
Eller knyter du deg fast i fjernkontrollen og setter på deg smurfehjelmen?
Og sier om og om igjen: "Vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke Vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke Vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke"?
For hvilke krefter i naturen kan vi temme? De svake, de få, og når de er temmet, da vokser kaos, da fråder elver, da vokser stormen.
Mo dit nye namn vaere: Kaos-dansar!
He who dances with chaos
maketh worlds tremble
under his stomping
feet
creating balance in our
world so sweet
Altså dette med kaos og at det kan gå veldig veldig fort som du sier,rundt å rundt å opp å ner,mens du sikter på en prikk over i en,eller at du for eksempel tenker en tanke så vakker å ven bortetter et stille vann med ender som dykker å koser seg,men så kommer et helikopter å skal lete etter etter noe i vannskorpen,eller at en har funnet samadhi på en tone i musikken på anlegget,og så går strømmen,eller brannalarmen,
men allikevel så fortsetter du bare å går høyere opp en du noengang har nådd deg selv,og så detter taket i hodet på deg,men opplyst av guddommens glans,så riker du deg ike,og chanter bare videre AAUUUUMMMMMM. Noe sånt?
O.K. og snart sier du vel at AAAAUUUMMMMM blir byttet ut med hysterisk gla latter som ruller i magen.
En test for å se om jeg kan se fremtidens hendelser.
