Sjaman.com – Forumarkiv

"Sommersky":

Det eneste jeg ikke får til å stemme er hvorfor så mange har vært indianere i sitt forrige liv

Akkurat dette har jeg undret meg over halve livet (mitt liv; det nåværende; det eneste jeg vet noe om).

Jeg fant noen tall for en del år siden, bl. a. at det var 80.000 slike personer bare i Vest-Tyskland. Jeg prøvde å regne litt på det, og fant ut (veldig grovt regnet da) at for hver eneste død indianerhøvding eller medisinmann gjennom 10.000 år, så er det (minst) 1.000 personer i Vesten som mener de har vært en slik indianer i et tidligere liv. Dette er en av innvendingene mine mot SANNSYNLIGHETEN i disse "søte små historier":

"torstein":

Hva gjelder tidligere liv, så har jeg en fornemmelse av at disse bare er av "relativ" sannhet, og er populære som søte små historier som den søkende kan fortelle seg selv, og bille seg inn med.

"Passopp":

"Sommersky":

Det eneste jeg ikke får til å stemme er hvorfor så mange har vært indianere i sitt forrige liv

Akkurat dette har jeg undret meg over halve livet (mitt liv; det nåværende; det eneste jeg vet noe om).

Jeg fant noen tall for en del år siden, bl. a. at det var 80.000 slike personer bare i Vest-Tyskland. Jeg prøvde å regne litt på det, og fant ut (veldig grovt regnet da) at for hver død indianerhøvding eller medisinmann gjennom 10.000 år, så er det (minst) 1.000 personer i Vesten som mener de har vært en slik indianer i et tidligere liv. Dette er en av innvendingene mine mot SANNSYNLIGHETEN i disse "søte små historier":

Hehehe - det blir da spennende å lese på slike nettsider når Super Mario generasjonen har blitt voksne 

Er dere sikker på at det ikke her forveksles med fasinasjon for indianere og ikke regresjon/minner av tidligere liv? Selv kan jeg huske at jeg ofte var indianer, det er ikke mer enn ca 35-40år siden 

Liker tanken på at den fuglen var en avdød som kom på besøk. En slags åndebesettelse? Bare en hyggelig en altså


dette med indianerliv, tror jeg har og mye med fascinasjon å gjøre som du sier Cenobit. Har også lest på alternative forumer at slike fascinasjoner kan være en indikasjon på at man har levd et tidligere liv som indianer (eller hva det er man er fascinert av, jeg må tydeligvis ha vært robin hood ) Jeg tror ikke på den teorien, men det kan kanskje forklare alle disse indianerhistoriene?

"Sommersky":

Liker tanken på at den fuglen var en avdød som kom på besøk. En slags åndebesettelse? Bare en hyggelig en altså


.... jeg må tydeligvis ha vært robin hood )

Giiiiid Robin,- Kjære! hvor i svarte granskauen har du vært, :wub: :wub: :wub: :wub: :wub: :wub: :wub: - du har vel ikke vært på vift med Månestråle?? 

Jeg har spikka piler *stolt hane smiley*  Det begynner å bli en del nå 

Månestråle? Var det ikke prinsesse....øhhm...et eller annet...ja...

Kanskje ikke så rart at du skulle komme frem nå som det er så lite urskog igjen.... 

"Sommersky":

Har også lest på alternative forumer at slike fascinasjoner kan være en indikasjon på at man har levd et tidligere liv som indianer (eller hva det er man er fascinert av, jeg må tydeligvis ha vært robin hood )

Kuult -da var jeg Elvis i mitt tidligere liv, helt klart. Og jeg som trodde jeg var indianer, sånn som mediumet sa.. Håper du vil hjelpe The King med å forsvare ditt kjære hjem urskogen da, Robin

Jeg skal gjøre mitt beste, selv om jeg ikke vet om jeg fyller disse middelalderstrømpebuksene helt  Piler funker dårlig på skogsmaskiner da men   :(

"torstein":

Kloke ord!  Det eneste rette, for denne sjel, er at mennesket, dyret og treet har samme verdi. Tre aspekter av en og samme kraft.

Dette betyr ikke at mennesket skal være helt handlingslammet i verden, og frykte for å bryte en grein eller evt gå på jakt hvis det trenger mat.
Hvordan gjorde mennesket disse tingene før seperasjonen inntraff, før uvitenheten tok til å mase i hodet om at vi er "høyere" eller "over"
De gjorde det med bevissthet og respekt, og med takknemlighet.
Med en slik innstilling ble jakt og hogst automatisk utført på en måte som var ganglig for mer enn bare den enkeltes ego og umiddelbare velbefinnelse.


Hva gjelder tidligere liv, så har jeg en fornemmelse av at disse bare er av "relativ" sannhet, og er populære som søte små historier som den søkende kan fortelle seg selv, og bille seg inn med.

Veldig enig!

Om vi har hatt tidligere liv er jeg ikke helt sikker på. Men på en måte har vi jo det. Vi er jo alle resultat av en haug med mennesker - og alle mulige situasjoner som har ført alle dem sammen. Besteforeldre, oldeforeldre, tipp, tipp- tipp osv osv. Det synes jeg er utrolig fasinerende! Sjansen for at du skulle bli deg er jo igrunn temmelig liten...    Kanskje vi har med oss historier fra deres liv?
Hvem vet?

Strålende,
Fagerhjul

"Passopp":

Jeg fant noen tall for en del år siden, bl. a. at det var 80.000 slike personer bare i Vest-Tyskland. Jeg prøvde å regne litt på det, og fant ut (veldig grovt regnet da) at for hver eneste død indianerhøvding eller medisinmann gjennom 10.000 år, så er det (minst) 1.000 personer i Vesten som mener de har vært en slik indianer i et tidligere liv. Dette er en av innvendingene mine mot SANNSYNLIGHETEN i disse "søte små historier":

Søtt lite regnestykke tenker jeg, men tror ikke man kan gjøre åndeverden om til enkel matematikk.

Problem med å forstå oppstår altid når man hører andres historier uten å ha egne selvopplevde referanser,
man skal ikke være naiv, men...

Kanskje er vi alle indianere "på den andre siden".

Bare for å bryte inn og bryte av ... jeg har noen synspunkter eller tanker om sjeler og dyr og verdi osv.

Først mener jeg at selv om det er forskjellige nivåer av utvikling/evolusjon mellom dyr og mennesker, så betyr ikke det at det er forskjellig verdi på dem. Alle skapninger, alt liv er likeverdig, like viktig og betydningsfullt. Det forhindrer ikke at det kan være forskjell på nivå.
I våre celler ligger all utvikling, hvis jeg ikke glimpser her, alt fra fisk til menneske. Embryoet går igjennom hele evolusjonen før det er ferdig utviklet. Altså har vi alt i oss. Vi er både dyr og mennesker. Vi er noe annet enn dyrene. Noe i tillegg. Vi har en annen bevissthet, som gir et meransvar i verden.

Om dette har noe med tidligere liv å gjøre vet jeg ikke . Der syns jeg sommersky var inne på noe sentralt, om at sjelen kan gjøre et sprang fra f.eks. en apesjel til en menneskesjel, men at det ikke er den menneske sjelen som var en ape tidligere. dette er evolusjon.

En ting som gjør at jeg er åpen for muligheten at jeg kan ha hatt et eller fler liv som dyr, er noen underlige drømmer jeg hadde for noen år tilbake. Jeg løp som et menneske, men hadde veldig lange armer som jeg støtte fra med hehe. Men det lignet ikke på aper eller gorillaer heller. De løper annerledes. Et fortids menneske kanskje?

Ok jeg slutter her for nå.

"Katonka":

Problem med å forstå oppstår altid når man hører andres historier uten å ha egne selvopplevde referanser,
man skal ikke være naiv, men...

Kanskje er vi alle indianere "på den andre siden".

Takk Katonka 

Og hva er så selvopplevde refeanser på den andre siden....

Det jeg finner interessant i fra min barndom der vi leker indianer og hvit er at jeg insisterer på at jeg er indianer, blir "dødelig" fornærmet når jeg ikke får lov til dette,  etter mye om og men får tillatelse og den neste konflikten går da på at jeg ikke finner meg i å måtte bo i telt, - igjen heftige diskusjoner der jeg hevder å bo i steinhus - blir utflirt fordi indianere bor i telt (sånn er det med den saken - dermed basta)...

For å gjøre en lang historie noe kortere så ender jeg da opp som mestizo (med et alt for langt navn, - som for enkelhets skyld forkortes til Cortez og "er" speider for hæren). Det som jeg da i voksen alder undrer meg over er min påståelighet i denne sammenhengen, - dvs. jeg insisterer på å ha tilhørighet  til Navajo's http://en.wikipedia.org/wiki/Navajo_people - noe som jeg på det tidspunktet hadde lite for ikke å si ingen peiling på, mine referanser var i beste fall "åndelig barnemat" som gikk i retning av prærie indianere...

Det som i den ovennevnte disputten skape mest hoderisting hos mine barndoms-kamerater var at jeg i tillegg hevdet å kunne se som om jeg var en ørn...

Ok - så har jeg stor fantasi, men hvor i h**-verdens navn er kilden til denne og hvorfor kommer den til uttrykk som i ovennevnte historie?

Er jeg et menneske? Hva er sjelen min? Er den knyttet til den menneskelige form? Hva skjer når jeg en gang skal forlate kroppen min? Lever jeg bare en gang og forsvinner?  Hos mange er det slik at det de tror er sjelen er bare sanser. Ute av kroppen erfarer og sanser og tenker man på en annen måte. Da er det kanskje ikke så viktig å være menneske.

Kraftdyr er menneskets arv. Som bluestorm sier så går vi gjennom faser i mors liv der man ikke kan skille på hva som er fostere til hverken fugl, fisk eller menneske. Vi har arvet våre egenskaper fra dyrene, de var her før oss og har utvikla de egenskapene vi tar som en selvfølge lenge før mennesket oppstod.
Vi henter kraft fra dyrene. Vi spiser dem. Vi bruker dem til å lage klær og utstyr. Vi observerer dem for å hente informasjon om været og om naturen. Vi kan kommunisere med dyr, og gi og motta kjærlighet.
Jeg tenker på katta mi som en sjelevenn!

Hva er det sjelen min skal lære? For meg er det ikke utenkelig at jeg har levd tidligere liv. Jeg har ikke så mye tanker om å ha levd som indianer, men kanskje som same. For meg er det heller ikke utenkelig at jeg i fremtida kan befinne meg på en annen planet som en helt annen art (hvis det fins liv). Noen tror endatil at man kan bli engel.
Så hvorfor skulle man ikke kunne ha vært dyr i tidligere liv og bli dyr i et neste liv?

Eller som jeg leste i bibelen en gang( husker ikke hvor) : "Se på flodhesten! Gud har skapt både deg og den" 

Mvh Stridshjelp

"Stridshjelp":

"Se på flodhesten! Gud har skapt både deg og den" 

Mvh Stridshjelp

Minner meg om en stripe i larsons gale verden, der gud står som en trollmann på skyene
og betrakter alle dyrene han har skapt... så sier han "hmm, da får jeg vel skape noen
til å spise dere opp" 

Jeg har ingen insikt om mennesker kan ha vært dyr i tidligere liv,  
men har vi noen inflytelse på det neste livet har jeg alt bestildt å bli en katt som koser seg på en stor gård med med snille mennesker som gir meg fløte å kos,  
har mange ganger sagt jeg skulle ønske jeg var en katt,som kunne liggi å kosa meg på ryggen med beina rett i været bestillingen er alt sendt så hvem vet  :)   mjau kur kur
flodhest gud hjelpe meg er det derfor jeg har så lett for å få fett på magen,eller er det latskapen fra katten som trenger igjennom,  

Så fort jeg lærte meg å snakke insisterte jeg ovenfor familien min på at jeg hadde vært en løvinne i et tidligere liv. Fra en annen planet.. Har snakket med en numerolog som ble overbevist om at jeg var et utenomjordisk lysvesen da hun så fødselsdatoen min 19.09.1991 .
Da jeg var liten hadde jeg en "fantasivenn" som jeg kommuniserte telepatisk med og kalte "Leo" (selv om jeg ikke kunne vite at det betydde løve når jeg var så liten). Et av kraftdyrene mine er løve, så det har kanskje en sammenheng.

Vet ikke helt hva jeg skal tro om det nå, men har lest om noen ailiens som kalles løvefolket og som bor i stjernesystemet Pleiadene..

"Stridshjelp":

Eller som jeg leste i bibelen en gang (husker ikke hvor) : "Se på flodhesten! Gud har skapt både deg og den" 

Det gamle Testamente, Jobs bok, kapittel 40, vers 10. (Bibelen, 1978/85).

De sterkeste dyr som Gud har skapt

10 Se flodhesten! Jeg har skapt både den og deg.
        Den eter gress som en okse.
    11 Se for en kraft den har i sine hofter
        og for en styrke i bukmusklene!
    12 Den strekker ut halen, stiv som en seder,
        og lårenes sener er flettet fast.
    13 Knokler har den som kobberrør
        og benbygning som stenger av jern.
    14 Den er det fremste Gud har skapt,
        skaperen gav den så skarpt et sverd.
    15 Fjellene bringer den sine gaver,
        alle slags villdyr som leker der.
    16 Den hviler under lotusplanter,
        i ly av siv og sump.
    17 Lotusen gir tak og skygge,
        og piletrærne ved elven
        står som et vern omkring den.
    18 Den flykter ikke om strømmen går strid;
        om Jordan velter imot dens gap, er den trygg.
    19 Hvem tør gripe den i øynene
        og dra en snor gjennom snuten på den?
    20 Kan du dra krokodillen opp med en krok
        og holde dens tunge nede med snøret?
    21 Kan du sette et sivrep i nesen på den
        og stikke en krok gjennom kjevene?
    22 Vil den da be deg ydmykt om nåde
        eller tale blidt til deg?
    23 Tror du den gjør en avtale med deg
        så du kan ta den til trell for alltid?
    24 Kan du leke med den som med en fugl
        og fange den til småjentene dine?
    25 Kan et lag av fiskere selge den
        og stykke den ut blant kjøpmennene?
    26 Kan du spekke dens hud med spyd,
        dens hode med harpuner?
    27 Prøv bare å legge hånd på den!
        Det ble en kamp du kom til å huske;
        den ville du ikke ha om igjen.
    28 Da ble du skuffet i ditt håp,
        du lå der bare ved synet av den!

Kilde: http://bibelen.no/

Mange fine og intr. innlegg her, så mange tanker omkring vår eksistens.

Er det egentlig våre identiteter som diskuteres?

Som om vi holder vår dyresjel opp mot vår menneskesjel, veier og måler?

Likte det bibelsitatet. Det sier noe om mennesklig arroganse føler jeg. Kanskje vi har for få og små rovdyr her i landet til å kjenne hvor små vi blir i møte med dem. Det er kanskje det vi er redd for, miste illusjonen om "uovervinnelighet". Selv om en kan kjenne på det, bare i møtet med en middelstor elg.

Denne kan være litt spennende å se, har ikke sett den selv ennå..
Omhandler emnet med tidligere liv:

http://uk.youtube.com/watch?v=1RRs7fXjs_w

Jeg har sett den filmen i sin fulle helhet på tv en gang, Samin.
Meget interessant.

Jeg vil presisere at jeg ikke benekter tidligere liv, eller avtrykk/minner av slike i oss
men det er uklart hva/hvem som inkarnerer.
Dette "jeg" er ihvertfall bare en gang, og den innerste ånden/essensen er konstant (slik jeg ser det)
Men i "fiberegget" rundt og gjennom menneskekroppen fins spor, avtrykk og minner fra både dette liv,
andre liv, og kanskje også fremtid for alt jeg vet...

Det jeg har skrevet før i denne tråden er at tidligere liv er en "relativ sannhet"
Kort sagt fordi det blir et konsept, og man kan gå seg fast/henge seg opp i slike
teorier på et vis som tar en vekk fra øyeblikket og realitetene
Det kan skape en avhengighet og ufrihet i forhold til et sett med teorier
men kan også virke som frigjørende innsikter og brukes som terapi

Igjen: "både òg, ikke enten/eller"

Skjønnhet og ekthet i filosofisk/mystisk grubling opphører når paradokser uteblir.
Å være konsekvent og logisk i enhver sammenheng overlater jeg til de gråeste forskerne

Mitt siste konsept er at tidligere liv-minner er tanker, følelser og stemninger som
ikke er "gått opp" (i mattespråk) eller forløst, og slik krever en ny kropp, nye livserfaringer

Og ihvert menneske er det noe som "er nirvana", fritt, fullstendig og totalt.
Utviklingsarbeidet over tid (her i vårt materielle liv) blir da å finne smertepunktene
og ta de med til den innerste essensen, å ta det svakeste i oss og la det møte
det som "er" nirvana i oss
(Dette lærte jeg i en drøm)

Forøvrig selger jeg alle meningene mine for en kopp te, en vakker soloppgang
og en koselig middagg med venner.

(  )

Jag undrar varför tidigare liv är så intressant?

Hei. Ser det var snakk om at mennesker kunne komme tilbake som dyr osv.. mange meninger her.

Og jeg opplever noe rart for tiden.. Siste måneden har ei kjøttmeis, som bare er halvparten som stor som de andre,
oppført seg merkelig.
Den svirrer, og står utrolig nok stille i luften innimellom, og virker som en kolibri nesten, i bevegelsene altså..

Den svirrer der i alt fra 2-10 min flere ganger om dagen..
Forloveden var litt skeptisk med det samme, hadde hørt noe gammel overtro om de kan symbolisere død..

Men det ba jeg henne glemme. For det er behagelig og ha den der

Og jeg har en sånn merkelig følelse om at det er morfaren min som døde for 2 månder siden..
Og jeg tenker mer og mer på det 
Og det føles mer og mer riktig for meg..
Det ville vært typisk han og komme som en fugl 

Morfar var bonde, respekterte naturen, dyra, og jaktet aldri, og fisket aldri..
Han stoppet traktoren og gikk ut og flyttet snegler og meitemarker som lå i veien, over på den siden hodet pekte mot. Sånn var han bare.. Respekt for alt.. 

Så er det morfar som er tilbake som en fugle sjel??? Eller morfar som er her som ånd, matrialesert som fugl.

Hva tror dere..
Og hva kan det symbolisere.. ?

Og det er jeg som føler det er morfar, god følelse.
Men det er det jeg føler..

Så jeg ble nå litt usikker.
Siden dere sier mennesker ikke kommer som dyr.
Finnes det unntak fra loven..?? 

Jeg har lissom vært sånn mennesker kommer igjen som mennesker og dyr som dyr selv.
Så nå ble jeg forvirret.
Er det bare morfars energi(ånd) som kommer matrialisert som ei mini kjøttmeis med kolibri bevegelser...

Spennende og rørende flott er det hvertfall

Hva tror dere..
Og kan det være tegn eller symbol??

Hver dag i en måned nå altså 3-10 min flere ganger om dagen.

Lys varme fra Hans Ove

Så er det morfar som er tilbake som en fugle sjel??? Eller morfar som er her som ånd, matrialesert som fugl.

Hva tror dere..Huh
Og hva kan det symbolisere.. ?

Og det er jeg som føler det er morfar, god følelse.
Men det er det jeg føler..

Så jeg ble nå litt usikker.
Siden dere sier mennesker ikke kommer som dyr.
Finnes det unntak fra loven..??

Jeg har lissom vært sånn mennesker kommer igjen som mennesker og dyr som dyr selv.
Så nå ble jeg forvirret.
Er det bare morfars energi(ånd) som kommer matrialisert som ei mini kjøttmeis med kolibri bevegelser...Huh

Spennende og rørende flott er det hvertfall wub

Hva tror dere..Huh
Og kan det være tegn eller symbol??

jeg tror at det finnes en stor energi som er overalt, og som vi alle kommer fra. når vi dør oppløses både det fysiske og det åndelige. Ulike biter og fragmenter vil dermed kunne inkarneres på ny i nye individer. Jeg tror ikke det er noen hel ånd som inkarneres på nytt og på nytt. Men snarere biter av energi som det dannes nye sammensetninger av. Om min teori er rett vil din morfar kunne inkarneres delvis i en fugl, og andre biter kommer inn i barn som fødes kanskje... Å bevise eller fastslå dette, blir imidlertid litt vanskelig... Vi har vel alle våre tanker om dette. Man kan ikke si at noe er rettere enn det andre. Det er det som vi kaller for mysteriene. Det er opphavet til alle religioner, og til menneskenes åndelige søken. Sannheten om dette får vi kanskje vite når vi dør, eller kanskje aldri...

Vil legge til at jeg egentlig tror på dette som jeg skrev om i tidsillusjonen. At vi lever alle livene samtidig, bare i ulike dimensjoner. Akkurat nå sitter jeg på en strand i sydhavet hører på bølgeskvulp, men av en eller annen grunn virker det som førsteprioritet er å være i denne kroppen, som sitter å depper en regnværsdag. Hvor logikken er i det`, kan man jammen lure på

Og det er jeg som føler det er morfar, god følelse.
Men det er det jeg føler..

Så jeg ble nå litt usikker.
Siden dere sier mennesker ikke kommer som dyr.
Finnes det unntak fra loven..??   

Jeg tror at det du føler i denne episoden, er mye viktigere og riktigere enn hva vi her inne sitter og spekulerer om. Det er ihvertfall ikke oss som skriver loven.