Sjaman.com – Forumarkiv

Inspirert av debatten som har oppstått i Dimis tråd:

http://sjaman.com/component/option,com_ ... ,topicseen

Vi vet egentlig lite om hvordan våre første forfedre tenkte og mente om forholdet mellom kvinner og menn, både i det daglige livet og i deres åndelighet.

Det som er et faktum er at i de siste årtusner har Gudinnen blitt forsøkt undertrykt mens Guden har blitt løftet opp og fram som den eneste sanne, særlig innen enkelte regioner.

Det man også kan finne, er at selv om menneskegrupper har vært isolert og skjermet fra de store, dogmatiske religionene, finner vi likevel kjønnsforskjeller og det vi her i vår kultur oppfatter som kvinneundertrykkelse.

Mange, kanskje de fleste, føler at det er en ubalanse i verden i dag, der mannen og hans måte å tenke på, hans logikk, er det som lager malen for hvordan samfunnet vårt skal bygges opp og fungere. Og det er ikke uvanlig at man hører at hvis kvinnene skulle råde, ville dette ført til forvirring og kaos.

Jeg vet også at det er veldig mange menn som føler seg truet av kvinner, og som føler at de ikke blir satt pris på og respektert som menn. Dette er nok heller ikke noe nytt fenomen, men har eksistert kanskje like lenge som udertrykkelsen av kninner har foregått.

Jeg synes dette er et interessant og spennende tema, og kunne gjerne tenkt meg å høre deres mening om hvorfor det er sånn...hvorfor føler vi at kvinner undertrykkes? Og hva med mannen? Hvorfor føler han trangen til å undertrykke kvinnen? Og er mannen egentlig like undertrykt som kvinner?

Og ikke minst, hva kan vi gjøre for å opprette en balanse, slik at både menn og kvinner føler at de blir like mye respektert og forstått? Hvordan kan Guden og Gudinnen forenes igjen?

personlig liker jeg ikke ,at kvinner i Tuva får ikke lov å komme opp til fjeller og drive med en kamlanie.
Jeg ville gjerne ta opp en eller flere kvinner med seg opp til fjell topper.

Jeg liker kvinne kraften ,kansje fordi jeg har mye av den slags. 

Diplomatisk sagt Dimi...

Bra innlegg Inger Lise! 

En stoooor & umulig oppgave å få alle menn & kvinner til å føle seg like mye respektert & forstått tror jeg. 

Dette med undertrykking varierer jo stort alt etter den enkeltes ståsted & kulturbakgrunn -
Både den som blir undertrykt - overgriperen - og den som "dømmer" den enkelte episode.
Alle har en sosial arv de bærer med seg. Sitt eget ståsted for hva som er lov - sin egen grense.

Hvis mannen føler seg truet av kvinnen så forteller det meg noe både om mannens sosiale arv/ståsted -
og kvinnen som "hersker" - eller hva?

Hvilket kvinnesyn/mannssyn er dominerende i den enkeltes nærmiljø?
Kanskje vi kan begynne der?





Hexedoktor'n






ogkanskjeduogstridshjelpkanslåderesammendennegangen.. ?
morsomtatbeggebleinspirertavdimi'strådsamtidig... 

Dette med undertrykking er veldig vanskelig å få grepet på i mange tilfeller. Man er så vant med tingenes tilstand at man ikke ser det. Mange sier at det er da vel ikke så ille.

Et eksempel er undertrykking av det samiske språk. Det har nylig gått opp for meg at på skolen i min oppvekst har jeg lært nynorsk, engelsk, tysk og fransk, og samtidig har jeg et "fremmedspråk" rett utfor døra, nemlig samisk. Men det var det ingen som tenkte på en gang!

Mvh Stridshjelp

Jeg tror undertrykkelse har med å få kontroll over det som en frykter. Jeg er ikke mann, så hvorfor enkelte av dem føler seg truet av kvinner vet jeg ikke. Men jeg kan gjette! Og det jeg gjetter på at er at det kan ha noe med den subtile formen for makt som kvinner kan være gode på. En type som man ikke oppdager før man sitter i nettet. Kanskje har det noe med ens forhold til sin mor å gjøre? Personlig tror jeg at når den avhengigheten ikke er brutt, så vil en være sårbar for kvinnelig maktovergrep. Jeg vet jeg er. Man lar seg lure av den myke og gode siden til man har dem langt under huden og forvirringe senker seg som en tykk tåke i hodet.

Jeg tror det kan ha noe med forventninger og ydmykende roller man ikke vil plasseres i. Er det ikke slik at i vikingtid var menn som drev med kvinnelige aktiviteter, sett på som noe skamfullt? Kanskje er denne frykten for å "feminiseres" noe som gjør at man vil ha det under kontroll. Som det å omgås kvinner på en likeverdig måte vil frambringe ens egne feminine sider? Når man undertrykker noen, så smitter ikke den undertrykte gruppens kvaliteter på samme måte over på en, som når man omgås sine likemenn. På en måte kan en si at man projiserer sine feminine sider over på kvinnene og så undertrykker de for å slippe å forholde seg til sin egen femininitet, i frykt for å latterligjøres. Nå mener jeg veldig mye om menn, til å være en ikke-mann. hm.

Hvorfor er vi så opptatt av å holde feminitet hos kvinner og maskulinitet hos menn? Vet det er mye skitsnakk om kvinner som er "for maskuline" også. Det er ikke greit å skille seg ut fra normen og det er tydeligvis viktig for mennesker å dele opp i kjønnsroller (for ellers kunne vi jo tatt feil....?) Jeg har på følelsen av at homofobi er et poeng, siden feminine menn og maskuline kvinner lett kan bli identifisert som homofile(rett eller galt).


Mere meninger om kvinner som undertrykkes. Å undertrykke noen kan veie opp ens følelse av indre ubalanse (energivampyrisme?). Kvinner har vært lette å undertrykke, både måten de er oppdratt (til å tro de er ute av stand til å leve uten enn mann til å ta vare på seg selv......hvis vi ser bakover i tid nå), fordi de er fysisk svakere, fordi menns oppmerksomhet gir sosial status.....og andre ting? På en annen side har noen kvinner makt over noen menn. Jeg vil tro en subtil ødeleggelse av menns selvtillit gjennom konstant kritisering og ydmykelse...er et metodeeksempel.


Et problem kan være mangelen på erfaring av likeverdighet. At man er oppdratt til å tro at det er enten eller, enten har man makt eller så har noen makt over deg. Frykten sier at hvis du ikke skynder deg å få makt over noen, så vil de få makt over deg. Å da er man i gang. Vektskåla tipper ut av balanse.



Menn som ikke føler seg respektert som menn: Jeg tror vi har vansker for å sette pris på noe som er anderledes enn oss selv. Det er en slags felleskap i å sitte en gjeng kvinner å dishe menn, fordi de ikke er som oss. Vet ikke helt hvorfor egentlig. Det er som å ha en felles "fiende" er et sosialt lim, samtidig som mange kan få ut sine personlige frustrasjoner fra dårlige erfaringer de har med menn.


Løsningsforslagene: Jeg tror hver og en må forene sine yin yang sider i seg selv og omfavne de begge med respekt og forståelse. Når man er hel i seg selv og ikke redd for hvem man er, trenger man ikke undertrykke noen utenfor.

Ja ,godt sagt Sommersky.

Det er mammma å pappa  i bakgrunnen som er vår åndelige fjernkontroller.
de er der,selv om vi ikke er det
og de møter oss overalt,samme hvor vi måtte prøve å flykte til.
Den kjærligheten som foreldrene våre hadde-har,er den vi er formet av og påvirkes av resten av livet
som i en støpeform formet og Dna bestemt.
Jeg har en datter på ni,og jeg kan av å til merke min egen pappas arketype dukke frem
som om han ville leve engang til,isteden for meg.(kan kjennes litt sån ut).
Jeg tenker av å til at jeg ikke er sånn som far min,jeg har gått mine veier,han har gått sine
men allikevel så møtes vi ved kryss og overganger. (fe-rister)
Jeg tenker av å til at jeg er ikke sånn som mor min,hun er kvinne og har gått sine veier
men allikevel,hver gang jeg blir temperamangsfull så kjenner jeg mor arketypen
som en konsentrasjon av alle gangene jeg opplevde hennes temperamang,lagret for evigt å gjenspilles på den store arena.

Så jeg er en bærer av tradisjoner,på ryggen sitter min mor å far og overvåker
bevisstheten,og passer på å få sine øyeblikk gjenspillt i meg.
som var jeg en film fremviser for mine foreldre.

Med andre ord er jeg en mamma pappa film
men jeg har andre filmer som jeg liker å se på
det er sikkert og nok sandt.

Til Hexedoctor'n!

Stoooooor oppgave, ja - men ikke umulig. I sjamanverdenen er ingenting umulig, men det tar litt tid å få det til - det med likeverdighet mellom Gud og Gudinne, mann og kvinne, mener jeg.

God sommer til alle på sonen!

Moskus

Hei, Sommersky!

Jeg syns det var et veldig bra og oppklarende innlegg du skrev. Ut ifra det, så begynner jeg å tenke at disse tingene er rent menneskelige problemer, som man kan bruke sjamanistiske metoder for å løse.

Med andre ord kan man si at de kvinnelige og mannlige sjamaner som kives seg imellom og tillegger hverandre underlige egenskaper, har gått i fella!

Mvh Stridshjelp

Heh...jeg er alltid litt nervøs for å lese responser på ting jeg har skrevet uten å gjennomlese (kontroll kontroll). Men det gikk visst bra ser det ut til 


Tele: Kjenner meg igjen det du skriver. Før prøvde jeg å bekjempe det, for jeg ville absolutt ikke være som dem. Nå prøver jeg å ta litt lettere på det. Men jeg tror at de kjipe tingene jeg har arvet, kan jeg få gjort noe med. Føler liksom at jeg har gjort litt ihvertfall i den retningen. Men plutselig popper de opp som troll i esker. Det hjelper å bli glad i foreldra sine igjen. For man kan ikke flykte. Ikke søren om det går.

Stridshjelp: Jeg tenker også at man kan gjøre mye med disse tingene. Selv om de mønstrene som har gått i genrasjoner kan virke veldig "hugget i sten", så tror jeg ikke de er det. Og det er en oppløftende tanke! 

"Hexedoktor":

En stoooor & umulig oppgave å få alle menn & kvinner til å føle seg like mye respektert & forstått tror jeg. 

Jamen, jamen jamen... jeg trodde ikke det var noen begrensninger Hexa? 

Jeg synes mye er en maktkamp i små og store dimensjoner.. Alt fra arbeidsplassens roller til de store samfunnsspmålene. Menn har en tendens til å være litt mere selvsikre enn damer. Og det vinner de på. Kanskje vi ikke er flinke nok til å kreve plass?
Ser vi på omskjæring av jenter feks, er det mødrene som virker mest satt på at dette skal gjennomføres. Av årsaker jeg ikke fatter... 

Kanskje er noe av svaret å ikke hele tiden se på likhetene, men sette pris på at vi er forskjellige?

Hvorfor ser vi på ordet "Gud" som noe manligt? Enligt min kjære samboer som elsker allt som har med språk att gjøra, er ikke ordet gud nødvendigtvis manligt. Det er et hankjønnsord men det har inget att gjøra med vad ordet gud betyder. Ordet gud er ett neutralt ord som har funnits i laaaange tider. Så fra begynnelsen må det ha blitt brukt om både manlige og kvinnelige guder fordi ordet gudinne, inte er så gammelt.

Og vad er egentlig mannlig og kvinnelig kraft? Er det ikke bare vi som tolker kreftene som mannlige eller kvinnelige utifra vilke kulturbriller vi har på?

Om vi tar de norrøne gudene som eksempel så er ju guden Odin en gud med mange kvinnelige sider. Han syssler for eksempelvis med sejd, noe som ansågs være kun for kvinner. Vanen Frøya har og mange mannlige drag. Hon er ikke bare fruktbarhetsgudinne, uten og krigs- og dødsgudinne , når de fallna kom til Åsgard valde Odin og Frøya ut dem som de ville ha: den ene gruppen til Valhall, Odins borg og den andre til Folkvang, Frøyas borg.

"Skogul":


Om vi tar de norrøne gudene som eksempel så er ju guden Odin en gud med mange kvinnelige sider. Han syssler for eksempelvis med sejd, noe som ansågs være kun for kvinner. Vanen Frøya har og mange mannlige drag. Hon er ikke bare fruktbarhetsgudinne, uten og krigs- og dødsgudinne , når de fallna kom til Åsgard valde Odin og Frøya ut dem som de ville ha: den ene gruppen til Valhall, Odins borg og den andre til Folkvang, Frøyas borg.

Og Frøya har førstevalg på de falne...

Takk for at du tar opp dette store og viktige temaet Inger Lise

Det er en utfordring å et enkelt svar i generaliserte vendinger, jeg følte for å ta tak i følgende spørsmål fra Fagerhjul

"Fagerhjul":

Kanskje er noe av svaret å ikke hele tiden se på likhetene, men sette pris på at vi er forskjellige?

Ligger ikke mye av svaret i hva man kan gjøre med problemet i fremtiden nettopp i dette spørsmålet - Hvordan sette pris på forskjellene eller kanskje heller hvordan oppnå å bli takknemlig for forskjellene?


Jeg tenker at man gjennom åpenhet danner grunnlag for forståelse og respekt, for å oppnå dette må man våge å være sårbar/våge å stå for sine særegne egenskaper på en positiv måte.  Våge å "vende det andre kinnet til", - nok en gang - Våge å trosse undertrykkelse ved konsekvent aktiv "passiv" motstand...

Er ikke noe av sjamanveien nettopp det og våge å bli kjent med sine særegenheter ved å se sine speilbilder i debatter, - som denne? Og å våge "oppgjørets time" i positiv selvutvikling som skaper forbedret miljø, helse, effektivitet og handlekraft.

Jeg tenker at vi alle må jobbe med vår indre kvinne og mann - eller omvendt. Når vi kan forene dem i vårt eget liv, da er det også muligheter til å gjøre det ute i verden, ikke sant?

moskus

Det er jo nettopp dette - forene disse to i oss selv - da vil vi bli hele - i balanse -
vidsynte nok til å være takknemlig for at vi er forskjellige - at vi utfyller hverandre
- og vi vil sette pris på det. Ikke jage etter likhetene, men jage etter seg selv.

Det handler om å våge å komme fri fra undertrykkelse. Det skal ryggrad og mot til.
Ryggraden som er bøyd og motet som er knekt.

Mot er beredskapen til å våge noe som vanligvis utløser angst.

"Fagerhjul":

"Hexedoktor":

En stoooor & umulig oppgave å få alle menn & kvinner til å føle seg like mye respektert & forstått tror jeg. 

Jamen, jamen jamen... jeg trodde ikke det var noen begrensninger Hexa? 

Kjenner mine egne begrensinger vet du... endel av det å bli voksen... 
I.f.t. dette eksempelet så må det et mirakel til - og de står ikke jeg for, men Gud.... 



Hexedoktor'n

Her var det mange gode innlegg!   

Jeg vil gjerne få trekke fram det Sommersky sa om vikingtiden, for det setter liksom det hele litt i perspektiv synes jeg.
For det er en kjensgjerning at årsakene til at det oppstod det man kalle en kamp mellom kjønnene ligger dypt begravet i vår fortid. Og jeg tror at det er nettopp derfor at de kan være vanskelig for oss i dag å forstå endel av mekanismene i dette.

Jeg tror, og dette baserer jeg på det lille jeg vet om menneskenes fortid, at i den tiden vi var jegere og samlere, fantes det ikke en slik kamp. Rollene var fordelt mellom kjønnene etter hvilke oppgaver de til enhver tid var best egnet til å utføre.

Men da menneskene begynte å dyrke jorden og slå seg ned på ett sted, ble disse rollene vanskelige å tilpasse. Roller som vi fra naturens side er skapt til å fylle.

En annen ting var at dette med eiendomsrett ble ett sterkere tema, og eietrangen hos menneskene vokste. Med eiertrangen kom også behovet for å kontrollere og frykten for å miste inn i mye større grad enn tidligere.

Og det er jo disse følelsesbaserte, ofte negativt ladete trekkene, som i dag styrer oss i vårt forhold til det andre kjønn, i vårt forhold til eget kjønn og i forhold til våre barn også.

Utfordringen vår i dag er kanskje å forsøke å finne plass til å fylle disse opprinnelige rollene som ligger nedfelt i oss fra naturens side i et moderne samfunn som krever at vi til alle tider skal hanldle, tenke, føle og mene innenfor en ganske snever ramme som samfunnet har vedtatt som norm.

Jeg tror det er ganske mye som i dag blir oppfattet som problematisk adferd, som bunner i en grunnleggende frustrasjon over at vi ikke får utfolde oss fritt. Dette gjelder både kvinner og menn. Og nettopp dette er også et poeng. I vårt samfunn idag blir faktisk kvinne og mann veldig adskilt. Moderne legevitenskap har oppdaget at det er forskjell på oss fysisk og har innsett at en kvinne f.eks. trenger andre doser med medisiner enn menn. Men igjen gjør de en tabbe ved ikke å se på helheten. De begraver seg i detaljer om kropp og psyke, ser som oftest ikke at der også finnes en Ånd, og trekker sjelden konklusjonen at det er samfunnet det er noe feil på, det er enkeltmenneskene som er problemene.

Slik jeg ser det henger alt sammen og er forbundet med alt annet. Når vårt samfunn i dag ikke makter å se på helhetlige symptomer i folket og anerkjenner at dette har sin årsak i at vi har fjernet oss fra det opprinnelige og fra naturen, er det også med på å opprettholde mønstre som vi har utviklet og godtatt gjennom generasjoner.

Nåvel...dette var bare noen tanker fra meg. Synes Moskus sitt forslag om å forene kvinnen og mannen i oss selv først, er en bra plass å starte 
Og så får man bare satse på at alt vi endrer i oss selv, er med på å endre det som er utenfor oss 

"Inger Lise":

Synes Moskus sitt forslag om å forene kvinnen og mannen i oss selv først, er en bra plass å starte 
Og så får man bare satse på at alt vi endrer i oss selv, er med på å endre det som er utenfor oss 

Jepp!  Man får begynna med sig själv och så... Ringar på vattnet!

  *allsidighet*

Gudinnen finnes i alle kvinner og menn....Jeg liker å tenke fremover; miraklets tid, kaller jeg det. Ser for meg at de kuntige grensene mellom kjønn/energi , kjøønet energi, maskulin,feminin energi er ikke- eksisterende og at vi slippe å se tilbake på tradisjon/religion/kultur for å bekrefte vår sanne essens og vårt sanne uttrykk. At kvinner og menn kan være rent seg selv i sin energi uten at dette reimes inn av dogmer og forhistoriske forestillinger . Da er vi fri! Kunne være seg selv uten å skape spill og roller, at alle skal kunne være og handle uti fra sin essens og utifra en kollektiv essens, kilden, en og samme.
Lys og kjærlighet !

Jeg synes tele var inne på det mer jordnære aspektet av guder og gudinner, nemlig at vi gjenspeiler våre foreldre på godt og vondt. Det er slik det nok alltid har vært, og jeg tror ikke vi kan gjøre noe annet før vi fullt ut ærer og respekterer de gaver de har gitt oss. Hvor veien går deretter, kan bare gudene vite....

Gjenspeiler våre foreldre ja, but "to what extent?" 

Hvis f.eks. en gutt er vokst opp med en far som undertrykker mor? Eller omvendt?
Da vil det kreve en viss grad av bevissthet for ikke å føre denne biten av den sosiale arven videre. Ikke?

Det er ikke all arv som er god arv - ei heller av den sosiale delen... 

Ingentingåære&respekteredeteller???

Skulletroveienderettergikkmotsjamanhealing... 

Det vi endrer i oss selv endrer ikke bare det som er utenfor oss selv, men også våre barns sosial arv.




Hexedoktor'n

Spørsmålet er om det er nyttig for oss å stille spørsmål ved våre guder (inklusiv våre foreldre). Det å fysisk skape nytt liv er det nærmeste vi kommer det å være guder, og på sett og vis blir dermed våre foreldre våre guder, som vi er våre barns guder. Er det nyttig for oss å stille spørsmål ved hvorfor verden er skapt som den er, det kan ikke endre det faktum at vi må utfolde oss i denne verden som den er.

Hvis vi tror på en skapergud, skjedde dette fordi gud tok en avgjørelse. Hvis vi ikke tror på en skapergud, er verden som den fremstår et resultat av mer eller mindre vellykket tilpasning gjort av et uendelig antall levende vesener. Kan vi si at noen av dem gjorde feil, eller burde ha gjort slik eller slik? Våre handlinger har uante konsekvenser som gjør at vi umulig kan heve oss opp til dommere over de som er gått foran oss.

Våre foreldre valgte på et eller annet vis å la oss få leve, og vi har overlevd lenge nok til at vi nå kan være takknemlige for det faktum eller ikke. De inngikk også en eller annen form for avtale seg imellom for hvordan samlivet deres skulle arte seg, og det er ikke sikkert vi har noen rett til å mene noe om hvordan de organiserte sitt samliv. Hvis en part i et samliv bruker sine unger til å få sympati for sine problemer, så er det kanskje der problemet ligger, for da flyter foreldre/barn-rollene sammen. Foreldren lar ikke sitt barn få være et barn, men trekker det inn det som skal være et forhold mellom to voksne personer. Som deres barn er vi bare på besøk i dette forholdet en kort periode som våre barn er gjester i våre liv.

På Ganddal der jeg vokste opp er det et vann med et svanepar. Det første svaneparet i Stokkelandvannet gjør når de har klart å få en unge til å vokse opp (ikke så lett med mink og andre farer på alle kanter), er å jage den vekk. Tjener det ungen å klage over sine foreldre eller ha meninger om foreldrenes samliv? Men ungen har lært mye av sine foreldre, og kan selv velge om den vil bruke dette eller kanskje lære enda mer fra andre. Foreldrene vet at de har gjort jobben når ungen vender fokus vekk fra dem og lever sitt eget liv. Kjærlighet på grunnplanet består ganske enkelt av å sette fri, noe som er lett å glemme.

Vi er ikke vesenforskjellig fra andre dyr, vår jobb er å leve våre liv og forhåpentligvis bidra til nytt liv. Vi har i tillegg even til å være takknemlig, og den kan vi kanskje først vende mot de guder og gudinner (med sine skavanker) som skapte oss og så sette oss selv fri slik at vi kan gjøre det samme for andre som ønsker det.

Nå trekkes det frem litt av vhert om vikingtid her....
Og da kan man jo si at det var volven og kvinnene som vevde og spant
Og dette ble regnet som veldig mektige egenskaper ifølge arkeologene på Midgard historisk senter. (Foredrag med Terje Gansum juni 2008)
Og det er slik at seid er det gammelnorske ordet for spinning, så det å seide er å spinne.
Derav følger at trolldommen seid var en kvinnesak, men at Gudenes konge Odin var en seider kommer klart frem i Edda
Det skal sies at Odin var grensesprengende, men han var også den mest sjamanistisk anlagte av gudene, ihvertfall slik de fremstilles hos Snorre.

Dette gjelder da omtrent kun funn rundt ynglinge etten i Borre, for det er ganske langt fra Vestfold til Trondheim, men alle Nordmenn på 1100-tallet ble under et kallt vikinger, og  det gjør jo saken mer komplisert


I forhold til debatten om Gudinne-Gud-Gudinne-Gud hvem kom først hva er best og hva er vi og hvem skal vi bli.......

Så henter jeg en kopp kaffi til

  nägra ord

I vär kristna kyrka tillber vi den heliga fadern...the holy gost...på något sätt har man blandat ihop far och spöke..."holy gost = absent father"... vi tillber och idealiserar en odödlig omänsklig allsmäktig frånvarande fader...jesus pappa alltså...varför då...

Ibland såg jag bara kvinnor och barn på föräldrarmöten och i sandlådor..."holy absent father" bad jag "come and my kingdom will be yours too"... och sedan tittade jag på TV och de visade ledare inom EU parlamentet och då  tänkte jag "thank you holy gost finally i can see you"

Njae... Treenigheten i vår kristna kyrka, är ju Fadern, Sönnen og Den Hellige Ånd - Gud i tre forskjellige former


Har lest rundt litt på nettet og fant gammal treenighet -Jungfrun, modern och den gamla visan:
http://www.stiernberg.se/gudinnan/gudinnan.htm

Och här en intressant text av Görel Cavalli - Björkman:
http://www.geocities.com/skalmaninna/svartgudinna.html


Folketron hadde ju sin grunn i den folkelige vana-tron, som bygde på naturen og dens fruktbarhet.
De herskende dyrkete aesegudene og då framfor alt Oden... og deres krigiske guder passet godt til vikingtidens militariserte elite. När kristendommen kom, fikk man ikke lenger tro på de gamle gudene, men i folketron fanns de kvar, med alle sine lokale vesen som man framdeles dyrkete... Man trodde på "rådare" over naturen. De hvor ofte kvinnelige og det fantes forskjellige typer; skogsrån, sjö-rån, havs-rån, bergs-rån.

Mens patriarkatet begynnt at råde i byene, levde man i naturen/landsbygden med et styre av kvinnelige vesen. Disse vesen hadde sine rötter i den för-kristne religionen, og hvor beslektade med vanene. Det sies at Eddan bruker uttrykket "aeser och alver" synonymt med "aeser och vaner".

....är min oversettelse av notater i min datamaskin... har ingen en kilde...   

fadern, sonen, den helige ande??? jungfrun??? den heliga modern???vaner, väsen,rådare dessa ord berättar något för oss,,, dessa ord beskriver ett förhållande...de representerar något vi ger en betydelse...vad är en far, vad är en son, vad är ett väsen, vad är en gud...vad menar och vill ett samhälle som förstärker vissa aspekter av gudars förhållanden till människor och vise versa...varför blir vissa aspekter så populära...religionshistoriker har hundratals olika förklaringar...vad sägs om en ickeakademisk nutidsfundering?... 

under mina år i Rom och i Calcutta ...stötte jag på gudinnan Kali och den heliga Jungfrun som samhällsfenomen...Kali fungerade som en oehört stark makt i templen och vaktades av brahminer...hon var också den milda återvändande sjöbrisen...kvinnorna och männen hälsade henne med tillfredsställda suckar "Ma Kali"...hon var även den som rättfärdigade kött och spritbruk bland män och ett fåtal kvinnor...och djuroffer...hon var ibland modern som smekte med ena handen och slog med den andra...hennes kroppsdelar blev tempelplatser... hennes vagina i Kamakha hedras av många pilgrimmer....mannens sexuella kapacitet utmanar hon med sitt hugg...hon är extrema uttryck...hon är ofta bortom begriplighet...för mig...född och uppvuxen långt bort från hennes domäner...

den heliga jungfrun la vergine representerade bland annat...den rena obesudlade orörda vackra kärleksfulla.. en magisk kvinnovarelse som utan sexuell samvaro blev mor till sonen... il figlio...
modern och jungfrun var väl vårdade aspekter i Roms vardagstillvaro...först gick man till kyrkan...till den obefläckade jungfrun...sen stod kökets mästarinna "la madre italiana" med lunchen färdig... omnipotent centralmakt i familjen...kvinnan som sexuell varelse fanns dock inte representerad i kyrkan ...ett alternativ fanns dock tillgängligt... "la prostituta"...köttets gudinna...hon fanns i många italienska ord och uttryck...treenigheten igen??? La vergine La prostituta La madre...kvinnobilden blev skev inuti mig när jag försökte se meningen... något saknades...jag frägade mig vem jag var i allt det där...Castanedas Don Juan pratade om sprickan mellan världarna...jag såg en spricka i min värld..."kvinnotreenigheten"...

  "Njae... Treenigheten i vår kristna kyrka, är ju Fadern, Sönnen og Den Hellige Ånd - Gud i tre forskjellige former" Orre

varför är... en frånvarande 1.fader... en 2. son till en jungfru och en 3.osynlig ande... så viktiga aspekter av guden i vår kristna kyrka...holy gost= holy absent father( Jesus finns med om man tänker far och son... rent konkret var han en frånvaro!!!) treenighet 1.2.3. ...Florinda Donner i boken "Being in dreaming" talar om detta på ett annorlunda sätt...