Sjaman.com – Forumarkiv

Hei! Er det noen her som vet noe om hva jeg kan gjøre med min kjærlighetssorg. Synes det var mye unødvendige konflikter, mange ting vi aldri fant svar på i forholdet vårt, og det føltes som om utenforstående krefter jobbet imot forholdet jeg og den jeg er glad i hadde. Iallefall føles denne personen som den rette for meg, og jeg vil så gjerne komme sammen med denne personene igjen. Finnes det noen ritualer det går an å gjennomgå for å få dette til? jeg har stor tro på at vi er "de rette" for hverandre, men slik saken står i dag, sankker vi ikke med hverandre en gang, o gjeg vil gjerne gjøre nooe med dett. Blir veldig glad om noen kan gi meg et svar på om det er noe som kan gjøres. Klem Cat

Kjærlighetssorg er fæle greier, og om det finnes noe rituale veit jeg ikke.
Men det jeg kan si er at i ett forhold er det alltid 3 parter:
deg, meg og oss. Jeg kaller det den hellige treenigheten.
Det er alfa og omega at dette blir tatt hensyn til. Begge må ha sine friheter, samtidig som felleskapet blir tatt hensyn til.
Det handler om respekt for den andre part og seg sjøl,
og det handler om tilitt.
Har man respekt og tilitt overfor hverandre gir dette frihet til enkeltindivided som igjen forsterker samholdet i fellesskapet.

Du sier at du mener at dere er de rette for hverandre, hva mener den andre om det? Hva slags konflikter havner dere i. Forsøk å finne ut hva som ligger bak konfliktene, og ikke konflikten i seg sjøl.

Vel dette er min sannhet og ment som ett godt råd.
Lykke til.

Wolf

Takk for svar. klart det er et "oss" Det triste med dette er at vi er enige om av vi er  "den rette" for hverandre. men etter som jeg sier at det føltes som om noe jobbet mot oss, så mener jeg med det at det ble så mange små puslete konflikter som rett og slett bare ble for mye fpr oss, og vi ble enige om å slutte å omgås. Det ble for mye smerte og frustrasjon. Saken står der den gjorde den dagen vi ble enige om dette, og før vi har noe mer "å gå på" ser jeg ikke noe løsning på dette. Jeg savner så utrolig mye denne personen, og det føles ut som om det er meningen at jeg skal gjøre noe herm, men vet ike hva. Jeg venter på noe som kan guide meg....

Jeg føler for å smette inn et svar her også. Det som kommer til meg er at det du kan ha fordel av å gjøre, er å gå i deg selv, og finne hva i deg som er med på å skape disse konfliktene. Du vil ha guiding, men jeg får det inntrykk at du vil at noen skal fortelle deg hvordan du kan få han tilbake. Ønsker du forandring i livet ditt, må du gjøre det i deg selv. Det fins ingen annen måte.
Lykke til.

Vi bedriver magi på alle plan i livet, så hvorfor ikke på dette planet også, så lenge det gjøres med respekt? Det er liksom så "politisk korrekt" å være mot kjærlighetsmagi. Dette er noe tull synes jeg, jeg vil ingen vondt, bare gjøre vel.

Er veldig enig i de svarene du får her….
Er det meningen at det skal være dere to… så blir det så….
Men vil du påvirke skjebnen, så kontakt ham… Kanskje han går med samme følelser,
kanskje ikke… Men da får du vite…

Jeg er også enige med de svarene du har fått,det er større ting enn oss rundt om kring,og noen ganger må man bare slippe kontrollen og la de/det styre og se hva løsningen blir,for ellers blir det bare enda verre,kan jo feks være at dere var "rette" for hverandre for en tid og at det nå er "tid" for at dere går hver deres vei?Dess lengre du tviholder på situasjonen dess verre blir det,det er min erfaring,man må klare å gi slipp,for så heller å se etter at det har gått en tid,om det er noe å satse på.

"catndin":

Vi bedriver magi på alle plan i livet, så hvorfor ikke på dette planet også, så lenge det gjøres med respekt? Det er liksom så "politisk korrekt" å være mot kjærlighetsmagi. Dette er noe tull synes jeg, jeg vil ingen vondt, bare gjøre vel.

Respekt er en form for kjærlighetsmagi.... spør du meg. Men denne formen for "kjærlighetsmagi" krever mer en bønn og ritualer i tradisjonell forstand.

Kall meg gjerne "politisk korrekt", men kjærlighet trenger mer enn magi for å vare, og har et forhold låst seg slik at man ikke kan omgåes engang, så er det utopi å tro at noe magisk skal skje slik at dere finner tilbake til kjærligheten dere tidligere følte.

Jeg forstår at du ikke vil noen andre vondt, men gjør du ikke deg selv vondt ved å ikke gå videre?

Tenk hvis man hadde kunnet bruke magi - da hadde ikke kjærligheten vært ekte! Så hvis magien tar slutt, ville kjærligheten ta slutt!

Men hadde ikke du blitt lei deg hvis noen hadde brukt magi på deg for å endre dine tanker og følelser? Det ville vært manipulering og invadering.

Min bestemor hadde et ordtak: Den Gud har bestemt for deg kan ingen ta fra deg!

Hvis det er meningen det skal bli dere to, så blir det det av seg selv. Hvis ikke - så fins det noen der ute som er enda bedre for deg!

Mvh Stridshjelp

Kjærligheten er der. Det er en alltid tilstedeværende energi som vi må lære av og finne ut av. Magien er der, men vi må finne den. Det første vi må begynne med da, er å være ærlig med oss selv, for det er umulig uten det.
Kjærligheten er noe vi alle jobber for eller mot hver eneste dag. Det som skiller oss, og fører oss sammen er nettopp det at vi forsøker å finne ut av kjærligheten.
Det skjer mye mellom oss, men det som skjer imellom oss, kommer fra det som skjer inni hver enkelt av oss.
Det har å gjøre med vår egen oppfatning av oss selv og hvordan vi ut ifra oss selv oppfatter andre.

Det finnes mange sannheter, men alt som kan vris og vendes på og snus på hodet, kan aldri være den fulle og hele sannhet. Mennesker krangler med sannheten hver eneste dag. Som sagt, kjærligheten er der hele tiden, og har det helt fint med seg selv, men hvordan lever vi sammen med den?

Takk Kristin 

Dette var så nydelig sagt, Kristin!

Mye klokt er blitt sagt. Din sorg kjenner vi til og føler med deg. Neppe noen opplever et liv uten sorg.
Jeg må nevne at det er kjempeforskjell på en og annen tilfeldig personlig ønsketanke som kan sive ut ’i verdensrommet’ og f.eks. det å ta et valg om å manipulere med andre folks livsforløp. Selv ”ørlitegranne usynlige magi” (alternativt, simplethen å misbruke krafta i selvoppfyllende ønsketanker), er uforenlig med respekten for et annet menneskes selvbestemmelsesrett.  Kjærlighet betinger frivillig giverglede, der litt småjuksing blir veldig miss. Kjærlighet har liten mulighet til å blomstre uten at gjensidig tillit finnes, dannet gjennom omsorgen og respekten for begges integritetsgrenser og behov. Eneste vei blir å vise de folk vi er glad i, at vi i praksis ønsker og evner å gi slik respekt og omsorg - og aldri lurer inn hindringer for andres frihet til valg.

Vit, om du har evnet kjærlighet til én, evner du kjærlighet.  Det er en kvalitet som du har, som vil finne ny grobunn i det du og en nykjæreste åpner for dette, og lar modningsprosesser starte. Jeg mener det er en behovstyrt fiks ide og sorgladet felle at EN finnes som er rettere enn andre. Unn deg å gå videre.

Et menneske som kan misbruke magi, mister tilliten hos de som fatter dette. Ved å bli desillusjonert og ha fått rettigheter trampet ned, kan folk f.eks brått ta høflig farvel (og minimere evt hevnmagi) for deretter å forsvinne.  Nært, godt vennskap nytter ikke, om man må holde seg på vakt.  FN vektlegger almenakseptert etikk, og i menneskerettskonvensjonen gjelder første paragraf retten til egenstyring over sitt livsforløp (self determination).  Jeg mener det dreier seg om mer enn beskyttelse mot despoter – det gjelder ens rett til selv å definere sitt liv og hvem man er. Egenhendig med sin frihetsrett skal hver av oss ta alle de valg som er riktige og nødvendige for en å ta. Vi har rett til å bestemme hva og til hvem vi gir av oss selv. Rett til egne opplevelser og meninger. Overtramp eller undergraving av andres grunnleggende selvbestemmelsesrett er et feilgrep, og måtte rødlysene blinke så at dette ikke glemmes av i smerte--eller i angst--eller i vanvare!

Jeg tror at, desto mer en person kan og evner av godt og ondt, desto mer kan etiske prioriteringer bestemme hvor atskilt eller forenlig man gjør seg selv til Livsveven og Urkreftene. Som noen nevnte, her gjelder veldig mye større ting. Det å tviholde på bekreftelse av egenviljen og kontrollbehovet ender med stagnasjon, og vil komme i upakt med selve livsprinsippene. Jeg siterer helst Whitecougar her: den sannhet jeg formidler er min egen.  Lykke til – og må denne sommer by på litt ny romantikk!   

Æ kan ikkje dy mæ! blir oppriktig glad av å lese her. Av mangel på hatt løfte æ på håret og bøye mæ ydmykt 

Kjenne at æ fylles med ny  Kjærlighet  og går videre i "totusenogseks" 

Slutter meg til deg, cenobit, løfter håret og bøyer meg ydmykt:

tilda, takk for innsiktsfullt innlegg!

Takker for glad respons, det gjør godt å føle at her kan vi dele våre famlende vyer.

Jeg likte også Wolfs innlegg i Visdomsord : Kjærlighet og respekt, med sitatet av Ruiz. Kjempeviktig innsikt!

Takker for responsen også.    Innsiktsfulle og bra innlegg her dere