Sjaman.com – Forumarkiv

Hei alle

Jeg har fundert på en sak når det gjelder sjamanistiske ritualer. Trenger man dem? Er de nødvendige for å oppnå en effektiv behandling av en klient, eller er det bare staffasje og spill, uten noen egentlig nytte :question: ? Er det ritualene som utgjør placebo-effekten innen sjamanismen?
Har snakket med mange som opplever at de f. eks henter sjelebiter til folk uten å gjennomføre ritualet .

Hva er deres erfaringer og meninger?

Hilsen alabast

Eg tenker slik eg:

Does it work? Good, use it!

Placebo er navnet vetenskapen givit "sjamanen inuti" oss.

Ritualen hjelper både sjaman och "den stackars syke mennesken" att komma till den bevissthets som trengs.

Mvh,
ThomasamohT

Ja, jeg trenger ritualer, både for meg selv og for å jobbe med klientene. Jeg synes ritualer har et dobbelt funksjon. De skaper fokus og forankrer de personlige opplevelsene i samfunnet. Naturligvis har de også suggesjonseffekten men den er ikke i første råd.

Om vi vil helbrede noen eller om vi vil bli helbredet selv må vi skape fokus. Vi må vite hvor i sjelelandskapet noe skal komme i gang og forandre seg. Her hjelper ritualet. Og jeg synes ritualet må være tilpasset til vilkår på omgivelsen.

Den andre funksjonen av et ritual er å forankre de personlige opplevelsene vi har gjort i åndeverdenen i den verden vi lever i den såkalte hverdagsvirkeligheten i. Om forankringen ikke skjer forblir helbredelsen eller selvutviklingen kanskje bare illusjon og virker ikke over mer enn en kort stund.
Om vi tar bare suggesjonseffekten i bruk så er helbredelsen bare pene ord og takksigelsen til skaperen eller moder jord bare varm luft....

Jeg tar meg også friheten til å omskape et ritual jeg har opplevd et sted slik at det passer til det som aktuelt er nødvendig og forståelig. Jeg hører hver dag fra ritualer som er uforståelige eller ikke tilpasset og så virker de ikke men forvirrer bare.

Hilsen
Gåååja

Hei Gåååja.

Jeg skjønner hva du mener, både når det gjelder å skape fokuset og for å virkeliggjøre. Men jeg hører til stadighet om folk som (etter hva de selv sier) har gjort sjamanistiske healinger, uten å ta med ritualene, og at det har virket like bra. Lurer disse menneskene seg selv? Jeg for min del kaller det "vanlig" healing når jeg ikke bruker ritualer, og de "vanlige" healingene virker jo de også. Men det blir vel som å spise brød med ost, det er ikke brød med ost hvis det ikke er ost på brødet
Det jeg også tenker, er at når mennesker som sier de driver med sjamanistiske healing metoder, og ikke bruker ritualene som på en måte hører med, skjer det vel en utvanning av sjamanismen? Pluss at den som kommer for å få hjelp av en som kaller seg sjaman, kanskje har visse forventninger om at noe ekstraordinært skal skje? Noe mer enn en vanlig healing?

Går det i det hele tatt an å kalle det sjamanisme hvis man ikke har med ritualene i healingen?

Hilsen alabast

Sjamanritualer og sjamenevner vi bruker tilhører begge til sjamanismen, der er jeg enig om med deg. Men nesten hver dag skjer det flere ganger noe i jobben min jeg må tenke deretter på, stille spørsmålet "hva nøyaktig har du gjort nå med din klient?" Og så var det ofte at jeg brukte sjamanevner men jobbet i min vanlige måten, helt uten ritualer eller noe slikt. Likevel virket det. Men jeg kaller dette ikke for sjamanisme. Og jeg ville aldri si til folk at jeg har brukt sjamanisme i denne sammenheng. Jeg bruker bare de evner jeg råder over om de er sjamansk eller hva som helst.
Hva tenker du om det?
Hilsen
Gåååja

Hei Gåååja.

Ja, sånne ting opplever jeg også, og da kaller jeg det kun for healing. Og det kunne ikke falle meg inn å foreta en ekstraksjon eller en sjelehenting el.l. uten å ta med de ritualene som hører med. Men stadig når jeg diskuterer dette med noen av mine bekjente, får jeg høre at det er så tungvint, og at det hemmer dem i healingen.
Ikke kan jeg nok om de tradisjonelle måtene å jobbe på heller, jeg kan ikke si at det aldri har vært noen trradisjon for å foreta sjamanistiske healinger uten å ha med ritualrammene rundt.
Det hadde også vært interessant å høre fra noen som evt. jobber endel uten å bruke ritualer i sin praksis, og som har et erfarings- og sammenligningsgrunnlag om hva deres erfaringer er. Virker det like bra uten at du har med ritualene? Kan en si at behandlingen holder seg like lenge? Eller går den fortere ut på "dato" uten ritualenes hjelp??

Vitebegjærlig hilsen alabast :question:

De siste spørsmålene dine kan ikke jeg svare deg på. Men om det er så tungvint: Det er av og til tungvint å få leve. Jeg synes det er helt i orden. Gleden og lettelsen kommer også når det er tid til.
Hilsen
Gåååja

Noe rituelt uttrykk kan trengs. Hvor mye er individuelt.

Hej  Alabast 

Jeg tror alle har deres måde at lave deres ritualer på.

Mit ritual er meget simpel, det mennesker der kommer hos mig, kender jeg intet til, og vil ikke vide noget før. Men jeg ved altid, om der skal røgelse eller ikke...(ved ikke hvorfor) Så bliver den person sat i min slagbænk og jeg har lavet kaffe.... Så vi starter med at snakke om det var svært at finde herud... vejret, løst og fast... Så ved jeg hvilket spørgsmål jeg skal stille, og alt efter hvad personen svarer...ud fra svaret kender jeg min handling. Den virker hver gang...

Jeg lader personen se at jeg tilkalder magterne i de syv retninger, hvis jeg skal hente et sjælestykke.
eller bare beder en bøn alt efter hvad jeg skal lave.

derud over har jeg jeg nogle ting der er nødvendigt for mit arbejde:
Parpir, blyant, saks, vand, lys, kort og krystaller m.m.

Hilsen Shamanen 

Har nettopp lært noe nytt om ritualer som jeg føler veldig for:

Hvert øyeblikk har/er sitt eget rituale - vår oppgave er å hente det frem.


Lille Ulv

Hei alle

At man av og til kan trenge ritualer er vel min ferskeste erfaring ett ypperlig bevis på. Det var en åndekano som vi hadde på Mesnabakken den 02.08. Det som var mest interessant rent akademisk, var vel hvordan vi brukte de siste timene fram mot ritualet på å forberede både oss selv og den som skulle heales, og hvordan det påvirket spenningsnivået og energiene.
Det at dette er et rituale der det er mange deltagere, er også ett viktig poeng, synes jeg. Det blir en høytidsstemning som ikke hadde vært like påtakelig hvis det bare hadde vært en behandler, en klient og kanskje med en hjelper.
Hva mener dere andre som har vært med på denne eller andre åndekanoer?

For å lære mer om hva som foregikk under selve turen se denne linken til Shamanens opplevelser:

http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... opic=834.0


alabast

Hej alabast 

Hvordan I lavede så flot et ritual, er noget jeg gerne vil vide hvordan I kom frem til og hvilken planlægning I gjorde. Kan du ikke skrive et indlæg om timerne op til selve cermonien, og hvad I gjorde for den skulle blive så VIDUNDERLIG

Hilsen Shamanen 

Hei 

Shamanen, det kan jeg godt gjøre, men da forteller jeg ut ifra det jeg opplevde. Vi var ikke samlet hele tiden, hadde bl.a. middagspause, så andre kan ha en litt annen versjon, eller noe å tilføye.

Åndekanoen, eller Spirit Canoe, er en seremoni som Ailo lærte da han var i USA. Mer eksakt hvor den stammer fra husker jeg ikke i farta, det får Ailo fortelle om. Den har blitt gjort noen ganger  i forbindelse med Saivo-kursene hans, bl. a. en gang på min egen gruppe. Det som er litt av cluet med denne seremonien, og også andre sikkert, er timingen. Det var også det Ailo satte fingeren på den gangen vi gjorde den. Det var for mye rot i scenografien, kan man si. Den gangen hadde vi heller ikke laget rundhuset, som jo egentlig er utgangspunktet for hele turen.

Da vi skulle gjøre åndekanoen den 02. august, var vi så heldige å ha med oss to damer som også hade vært med på seremonien før, og de hadde gått igjennom sine opplevelser og erfaringer etter at de hadde kommet hjem. Så hadde de skrevet ned forslag til hvordan seremonien kunne utføres på en mer høytidelig og gjennomtenkt måte. Vi brukte den siste tiden før middagspausen til å gjennomgå disse tingene, og til å gi dem som skulle være med, forskjellige oppgaver. F.eks. hvem som skulle være medisinkvinne, altså den som hadde ansvaret for og som tok seg av den som skulle ha healing, hvem som skulle være utkikk forrerst i båten, hvem som skulle rense sirkelen og pasienten, og flere andre oppgaver.

Etter middagspausen, samlet vi oss i stua for å fortsette forberedelsene. Nå var det viktig å finne ut hvor i båten/rundhuset den enkelte skulle sitte. det ble i sin tur styrt av hvilke oppgaver man hadde. Det ble ganske livat ei stund, men etter hvert var alt på plass og seremonien kunne starte. Rundhuset ble satt på plass med rasle, de som skulle rense gikk rundt i sirkelen og gjorde det, medisinkvinnen gikk og hentet den syke.

Resten av historien kan dere lese om i kategorien Sjamanerfaringer, der Shamanen har skrevet et innlegg.

Det som er hovedinntrykket mitt etter denne gjennomføringen av seremonien, er at den ble bedre fokusert og mere kraftfull når vi hadde en mere gjennomarbeidet og innøvd scenografi. Det man GJØR under en seremoni, skaper større forventning, bedre fokus, og kanskje også til syvende og sist en mere målrettet og virkningsfull healing.

Ja, ja. Er det enda noe jeg ikke har tatt med som dere lurer på, får dere bare spørre

Hilsen alabast.

Ikke uten grunn at man kaller de første religiøse ritualer for teaterets begynnelse - nettopp dette med scenografi er veldig kraftfullt og inngir sterke følelser hos oss mennesker. Ikke tvil om at ritualene til alle tider har fylt dype behov - hos alle kulturer til alle tider.

Tradisjonellt tjener ritualene også i hovedsak fellesskapet - som et lim for å opprettholde samfunnsstrukturen -både kulturelt og religiøst, og noen av disse ritualene er jo også høyst levende fremdeles i det norske samfunn. Vi liker alle forutsigbarhet, og det er jo nettopp en del av effekten ved ritualet, vi kjenner scenografien og vi elsker gjentakelser selv som godt voksne individer.

Vi trenger ritualer, men jeg  tror at vi i dag og i framtida sterkere sørger for at scenografien passer til oss som individualister og vårt personlige bruksområde, og at ritualene dermed får en mer privat karakter.

kariw

Hej alabast og kariw 

Det var et FANTASTISK stykke arbejde I havde lavet den aften. Og som Kariw siger:"Ikke uten grunn at man kaller de første religiøse ritualer for teaterets begynnelse" For jeg følte,  jeg var med i et teaterstykke, som aktørene havde øvet sig på i måneder, hvad der skulle siges og gøres, og pludselig var jeg selv en del af staben, jeg viste hvad der skulle siges og gøres... Det var en mærkelig fornemmelse, for jeg havde ikke prøvet det før.

Har alle en "rolle" eller er der nogle der har den samme "rolle"? Har hver roer en "rolle"?

Hilsen shamanen 

Noen har to roller, rense sirkelen og roer f. eks. Det å være roer er en egen rolle, like viktig i helheten som alle de andre rollene

alabast

Men vem är båten?

Man må ha et stort nok værelse, og nok deltakere. Det er formasjonen man setter seg i som blir "båten".

Når båten blir dannet, setter roerene seg bak hverandre. Du sitter med den foran deg mellom bena, Det er viktig at vi holder kroppskontakten hele tiden for det er vi som danner båten på den måten. Hvis noen av en eller annen grunn bryter kroppskontakten ett eller annet sted, vil det si at det blir hull i båten og vi risikerer å ta inn vann (og kanskje også tape noe av den energien som er i båten?).

alabast

Hej alle 

Det der virkelig undrede mig, var at I alle havde prøvet det før, og I alle viste at det ikke var samme sted vi havnede denne gang... For jeg ville tro at det var let at gentage "landet på den anden side" når man har været der en gang.
Det var stærkt at få at vide. 

Hilsen shamanen 

Jeg har tenkt litt på det der, Shamanen. Jeg tror kanskje det er sånn at det stedet man kommer til på den andre siden er tilpasset den sykes behov der og da. Siden vi alle er forskjellige med forskjellige behov, vil stedet aldri være helt likt noen gang.
Og jeg tror at siden vi er så mange med på seremonien, blir det vanskelig å "fantasere" eller "fabrikere" det som skjer. Nettopp det at de fleste eller alle ser det samme og at vi går igjennom det i etterkant, viser oss at det er blitt gjort på rette måten. Vi hadde jo også med to vitner, som satt på sidelinjen og fulgte med på det som skjedde, og de hadde ansvaret for at alt gikk rett for seg.

alabast

Hej alabast 

Det var også min konklusion, men den var meget spændene at analysere... Det beviser bare at energierne er så vigtige, - specielt i denne samhæng, for jeg tror at det bliver til en kraftfuld energi. Derfor "ser" vi de samme ting.. (teori eller virkelighed?) 

Hilsen Shamanen 

He he, Shamanen. Det var da virkelighet, det vet da du

alabast

Hej alabast 

JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA det ved jeg 

Hilsen shamanen