Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har gått rundt en stund og lurt på hva " ego " heter på sanskrit. Eller kabbalistisk hebraisk, senmiddelaldersk arabisk ... og jeg antok at noe av forståelsen og paradoksene, ja en del av selve mystikken rundt ordet, skyldes uklare oversettelser.
" Ego " er jo latinsk og betyr da "jeg", helt hverdagslig. Da Freud ble oversatt til engelsk dukket dette ordet opp for å gjengi personlighetsmodellen hans, også kalt " the ice-berg-model of the psyche ". Mens Freud bruker " Ich " og
" Überich ", er det den engelske varianten " ego " og " superego " som har blitt verdenskjent - og det virker som om ordet " ego " har blitt dagligtale, på en nokså unøyaktig  måtte, som heller ikke har mye med Freud å gjøre lenger, hvilket jo også er greit.  Det er jo litt underlig at hans reduksjonistiske og deterministiske modell ble brukt som tolk/oversettelsesverktøy i det hele tatt. Allikevel er det verdt å merke seg at han stammer fra en tradisjonell jødisk familie. Kanksje noen av tankene hans rommer en sekularisert versjon av tanker fra Talmud? Mye vann har imidlertid rent ned elven i mellomtiden. Jeg kaller " ego "  a fuzzy concept. Det er dette som spøker rundt omkring i mange spirituelle tekster og New Age litteratur. Du kan godt si: Hvorfor skal det ikke gjøre det, siden hele greia er i bunn og grunn  en illusjon?

Jeg fant, jeg fant: lesestoff for deg som interesserer seg for buddhismens skandhas, det jiddiske gor-nisht (fra tysk gar nicht = ingenting ), det hebraiske begrepet " bitul ha-yesh ", hvilket betyr “negation of substance” og mer. Kanskje noen kan arabisk og kunne hjelpe der?

As the American philosopher Ken Wilber has pointed out, the whole notion of “ego” is based on a mistranslation of Freud. In German, Freud used the 1st person pronoun “das Ich” (the “I”) to indicate the self-sense that one possesses in relation to others. The translation of this into the Latin “ego” has led to the misunderstanding that the “ego” is some kind of entity independent of self; applying this mistranslation to the mystical concepts mentioned above, the “ego’ is viewed as a negative force that somehow obstructs the perception of a higher Self.
http://mysticlink.blogspot.com/2007/11/ ... g-ego.html
(her fortelles det blant annet en betegnende vits, så jeg hadde nesten lagt det under humor )

og mer:

The Buddhist doctrine of egolessness seems to be a bit confusing to westerners. I think this is because there is some confusion as to what is meant by ego. Ego, in the Buddhist sense, is quite different from the Freudian ego. The Buddhist ego is a collection of mental events classified into five categories, called skandhas, loosely translated as bundles, or heaps.

http://dharma.ncf.ca/introduction/overview.html

og denne: http://ezinearticles.com/?The-Place-of-Ego&id=1787318

Men som alt annet når vi snakker om "åndelige" ting og "sjamanisme" så kommer vi borti "fuzzy logic"

http://en.wikipedia.org/wiki/Fuzzy_logic

Så vi skriver ut ifra absolutter og definitiver som ingen av oss fullt ut forstår.
For slik er den deilige mennesklige arroganse

... der leser jeg at fuzzy logic ble født i samme året som meg. Synchronicity! ... og mens jeg ser etter en forklaring for synkronisitet ( namedropping er liksom ikke nok ), snubler jeg straks over følgende setning:

... the boundaries get fuzzy very quickly.

http://www.flowpower.com/What%20is%20Synchronicity.htm

Quod erat demonstrandum ( det var nettopp det som skulle vises).

Ouroboros igjen, slangen som spiser sin egen hale. Eller jeg går i ring.

"sonja":


Quod erat demonstrandum ( det var nettopp det som skulle vises).

Ouroboros igjen, slangen som spiser sin egen hale. Eller jeg går i ring.

Er ikke den slangen i tromma di?

Ja den jah !?!

Her fant jeg en mandala med ouroboros:
Det indre Kosmos: Hvor er og hvilken rolle eventuelt har ego her?

http://www.geschichteinchronologie.ch/p ... oboros.JPG[/img]

http://www.geschichteinchronologie.ch/p ... oboros.JPG

egoet må jo værre lille mannen som tror han nærmer seg senter av tilværelsen

for eksisterer man har man ego.

Dette er skrevet under påvirkning av "Fuzzy logic"

Er det ei slags form for kalibrering de driv med her?

vi kalibrerer "fuzzy logic" opp mot "relevant logic", som jeg oppfatter at menneskeheten, og kanskje spesielt her inne, driver med

http://en.wikipedia.org/wiki/Relevance_logic

Kanskje ikke GuTTZ visste det, men det tror jeg, hun sprekker jo doitsj

De får berre drive på. Blir litt svimmel av dette.
Og Freud burde hatt ris. På rompa!

Det er klart vi ikke kan avsløre psykens svimlende spindelvev med syllogismer. Her trengs et annet kaliber, Final Og kanskje er det kolibrien som viser vei ...

For å si det billedlig, helt i tråd med øverste innlegg :

Hvordan kunne man finne på å bruke et isfjell:

http://www.kheper.net/topics/psychology ... _model.jpg[/img]



til å illustrere noe som uttrykkes av andre gjennom et mandala?





http://www.kheper.net/integral/psyche.gif[/img]


Der har de altså plassert egoet som et fremmedlegemet, en liten utvekst til høyre, eller et tillegg som ikke er del av den integrerte helheten.  Speilet i speilet, eller en spook, eller en annen modalitet.
I en fuzzy logikk kan slike tilsynelatende absurditeter likevel være funksjonelle og meningsfulle. En ting kan både finnes og ikke finnes hvis man transcenderer det binære (binary) prinsippet " tertium non datur " ( = det finnes intet tredje )( som refererer til den klassiske logikkens prinsipp at noe er enten A eller ikke-A). Det finnes derimot " både og" og "enten eller og".
Han/Hun forklarer det bra:

http://mathematica.ludibunda.ch/fuzzy-logic1.html

Sjamanen som står med ett bein i hver verden er logisk innlysende. Han kan sågar ha så mange bein han vil.

Den mest spennende diskusjonene på sonen på lang tid.
Fordi den for meg handler om persepsjon av tilstander.

Freuds isfjell kunne like gjerne vært en lag på lag bløtkake, eller et tre.

Men det som slår meg her vi ramler borti all slags logikk, (som denne http://en.wikipedia.org/wiki/Logical_consequence) er at det avgjørende er hvordan man er bundet til en de facto logikk.
Men min logikk er ikke nødvendigvis den samme som en annen, fordi logikk bygger på kunnskap.
Hvis A Følger B dermed C, men hvis vi skal bruke fuzzy så vil A som følge av B lede til C gitt at D, ved relevant vil det være at A hvis B passer inn i A gitt C. For å legge suppa godt ned med pure vil en konsekvensstyrt logikk følge av gitte forutsetninger A - B som da igjen bygger på at man kan kontrollere noe som helst.

Hva har dette med egoet å gjøre? Jo egoet er en logisk fremstilt faktor som passer inn i våre elementer av verdensforståelse.
Dermed underlagt en fuzzy forståelse bygget på et konsensus.
Og det som skjer til stadighet på sonen er en form for kalibrering der folk forsøker eller ikke forsøker å fprstå hva de andre mener om en sak.
Derav temaer som, hva er en sjaman, hva er egoet, definer kaffi, definer ånd, og min favoritt, lysmesterdelfiner og deres slektninger.
For disse begrepene som vi diskuterer bygger på en forståelse basert på en konsensus, det minste felles multiplum som er mulig for oss å oppfatte som rasjonelt/logisk innenfor vårt relevante felt. Innenfor vårt felt er ego interessant, mens det snakkes lite om id.
Enhet og opplysthet er relevant, men det virker mindre viktig med praktisk relevant kunnskap.
Den empirisk baserte logikken der på grunn av erfaring konsekvenser skjer, er lite oppe til diskusjon, for den ikke passer inn i vårt over-ego.

Dette som kan fremstilles som isfjell eller som mandalaer har i min empiriske erfaring ikke så klare skillelinjer.

For i vår verden som er mange verdener, kan drømmevandreren skille sløret med skarpe kniver, eller han kan viske det vekk med vind.
All logikk og alle begreper er basert på andres forståelse av gitt fenomen. Og fenomenet er bygget på individuelt gitt forståelse.
Og dermed er vi på skratch. Begreps definering er kun mulig ved full unngåelse av innblanding i konsensus.

For drømmeveveren er det vel viktigere å forkaste all logikk

Indeed, Jung's discovery of the mandala provided the key to his
entire system.
"I had to abandon the idea of the superordinate
position of the ego. ... I saw that everything, all paths I had
been following, all steps I had taken, were leading back to a
single point -- namely, to the mid-point. It became increasingly
plain to me that the mandala is the centre. It is the exponent
of all paths. It is the path to the centre, to individuation.
... I knew that in finding the mandala as an expression of the
self I had attained what was for me the ultimate."

from Mandalas. C. G. Jung. trans. from Du (Zurich, 1955)

frå http://www.netreach.net/~nhojem/jung.htm


Eg tykkjer det er logikk i det du uttrykker her, Hjortedanser. Men på grunnlag av kva?
Eg får heller sitere Teleterkji frå ein Buddha Reggae-tråden,som skriv dette:

"So being prepared for anything is the right attitude,being open for the possibility of hearing bugs speak wittingly or and even asking cunning questions.
Being prepared to elevate to a higher realm of mind and soul expanded consciousness inside a rainbow haloed soap bubble,even.
If one is open for the possibilities,then the possibilities will be open for one,and transcension then becomes an experienced act of union with the soul."

Eg vil no forsetje å skrelle løken min,og slepper til meir artikulerte synsarar..

.... lell: Hvor nøyaktig er Jungs forståelse av buddhismen/ buddhistiske skoler, hvor relevant er hans dynamiske dybdepsykologi for en vestlig forståelse og evt integrasjon av østlig tankegods?  Lånte han forestillinger fra buddhismen for å billedliggjøre eget tankegods?  Var han kreativ i utvidelsen av eget vokabular og forestillingsverden uten egentlig å skape så mye dialog? Kjenner buddhister seg igjen i det han skriver? Blir forskjellene tydeligere? Oppstår det et felles plateau?
Hva mente han selv? Han var jo selv et menneske i stadig utvikling ...

Nedenstående artikkelen gir ekspemler på Jungs kategorisering, og siterer blant annet en jungiansk analytiker ( Spiegelman) som opplevde Jungs adferd i India.
Ved å betegne den østlige mentaliteten generaliserende som " introvert " - et begrep fra Jungs egen personlighetspsykologi - gir han uttrykk for nettopp de klisjeene palestinske Edward Said påpeker i sitt kjente verk " Orientalisme ".


Her er et essay jeg fant om Jung og buddhisme. Det gjengis bl.a. et par interessante nedtegnelser fra muntlige samtaler i tilknytning til foredrag. Det er mye jeg kunne tenke meg å gjengi, men holder meg til følgende sitat:

" As Masao Abe points out

Towards the end of the conversation, however, Jung clearly agreed with Hisamatsu on the need of overcoming even the collective unconscious for a complete cure of the patient. According to Tsujimura Koichi, who acted as interpreter for the dialogue, Jung’s affirmative response surprised people in the room, for if the collective unconscious can be overcome, then Jung’s analytical psychology must be fundamentally reexamined. (p. 136)

It is curious that this statement was apparently never taken up by either Jung or his successors interested in Buddhism. One can only speculate that to have done so would have meant precisely what Abe states: the possibility that in order to find convergence with Buddhism, Depth Psychology would have to give up central tents of its own system, such as reliance on conceptualization, the notion of self, the dialectic, and the centrality of content. "

http://www.deepstreams.org/journal/i002 ... ddhism.pdf