Sjaman.com – Forumarkiv

Det finnes flere versjoner av myten om Narcissus. De fleste husker at han ikke kunne løsrive seg fra sitt eget speilbilde. Mindre kjent er nymfen Ekko, hvis skjebne er sammenflettet med undergangen til Narcissus.

Ekko misbrukte talegavene sine til å avlede Hera, konen til Zeus, mens han fornøyde seg med andre nymfer. Da Hera skjønte spillet, straffet hun Ekko slik at nymfen mistet evnen til å gripe ordet først. Alt hun heretter evnet var å gjenta de siste stavelsene av det som ble sagt til henne. I sin fortvilelse gjemte hun seg i en hule i skogen, der hun ble mer og mer til en skygge av seg selv. Ved et vann i skogen møtte hun Narcissus...

Han på sin side var så vidunderlig tiltrekkende og pen at både menn og kvinner falt for ham uavlatelig, mens han aldri gjenkjente følelsene eller viste følelser for andre overhodet.
En forsmådd elsker ble hjulpet av Nemesis, hevnens gudinne. Hun fordømte Narcissus
til å forelske seg i sitt eget speilbilde i et ensomt vann ved fjellet Helikon.
Ekko møtte ham nettopp der, men stotringen hennes nådde ikke frem, hun ble avvist og oversett og hennes dødelige forelskelse sluttet med at kroppen hennes gikk helt i oppløsning, kun stemmen ble igjen ved fjellet..

Han derimot kunne ikke løsrive seg fra ansiktet som viste seg foran ham i det usedvanlig stille og klare vannet til bjergsjøen. Han ble liggende å stirre ved vannkanten til han døde av utmattelse. Gudene lot en blomst med lila hjerte og hvite blader vokse frem på stedet der han opplevde sine lidelser.

Dette er kun kort fortalt.

Det som slår meg er at Ekko og Narcissus speiler hverandres manglende innlevelsesevne. Selv før Ekko blir rammet av Heras forbannelse, blir hun karakterisert som en person som prater dumdristig i vei uten å høre etter på hva den andre måtte ha på hjertet.
I begges tilfeller setter forbannelsen noe på spiss og billedliggjør en menneskelig skavank som jeg forbinder med en manglende evne til empati - og dermed en manglende funksjonsevne av, nettopp - speilnevronene.
Ved å flette skjebnen til disse to avvikerne sammen, formidler mytene et velkomponert og dramaturgisk overbevisende portrett av noe som i psykologiens språk kan kalles symbiose: en uhellig allianse mellom to personer som hjelper begge til å opprettholde livsløgnen. Her med uttæring og kroppens oppløsning til følge.

Bemerkelsesverdig er det at begge figurene foreviges gjennom symboler som oppfattes som positive: ekko og blomsten. Det kan tolkes slik:
Gudene ser begrensningene til både Ekko og Narcissus, de viser medlidenhet og tilgivelse overfor skapningene som var handlingslammet på hvert sitt vis.

Dette kan også leses som et budskap til etterkommende, et vink og råd til hvordan man kan lære seg å akseptere og like de to involverte syndromene: Han/Hun reagerer nå en gang ikke adekvat på mine følelser - kan jeg si - men jeg kan gi avkall på forventningene og elske ham/henne som det vidunderlig skjønne vesen han er, slik jeg elsker en blomst.
Og det er umulig å føre en jevnbyrdig samtale med henne/ham - men hvis jeg bare lytter: er det ikke en nydelig gjenklang jeg fornemmer i stemmen der?

Det var en elegant og vakker avslutning du hadde der, Masha.

Det er utrolig mye visdom i mytologien, og en kan jo si det var det beste av dem begge som ble igjen.
Vi har vel alle som mennesker trekk av disse figurene, som vi har en mengde andre trekk i vår personlighet.
Tilsammen utgjør de oss som hele mennesker, unike personligheter. Litt av ekko er jo bare en god ting, og litt av egenkjærlighet er også en god ting. Det er overdrivelsene, eller dyrkingen av bare ett trekk som ødelegger oss.
Kanskje er det det mytene kan fortelle oss også?

Du er en meget reflektert dame,et treffende innlegg på flere måter.

Vennlig hilsen N.Arccissus.Phd.

Takk til dere begge.

Sitat Perle: "VI HAR VEL ALLE SOM MENNESKER TREKK AV DISSE FIGURENE....DET ER ...DYRKINGEN AV BARE ETT TREKK SOM ØDELEGGER OSS"

Slik tenker jeg også. Myten viser overdrivelsen med all dens dramatiske konsekvens.

Narcissus og Ekko forstår sine egne behov og følelser like lite som andres.
De elsker heller ikke seg selv nok. Speilnevronene finner ikke de riktige bildene i deres indre.

Linker.
http://en.wikipedia.org/wiki/Echo_(mythology)

http://en.wikipedia.org/wiki/Narcissism

Kjenner noen til en tolkning av begge mytene i felleskap, på en lignende måte som jeg har gjort? Det er jo gjerne slik at man oppfinner hjulet på nytt... Like gøy og tilfredsstillende for det. Inspirasjonen jeg fikk via speilnevronene er jo ny.

"Masha":

Linker.
http://en.wikipedia.org/wiki/Echo_(mythology)
http://en.wikipedia.org/wiki/Narcissism

Kjenner noen til en tolkning av begge mytene i felleskap, på en lignende måte som jeg har gjort?

Den første linken din er ikke så mye å bli klok av. Denne er bedre (og antagelig den du mente å legge inn):
http://en.wikipedia.org/wiki/Echo_%28mythology%29

Wikipedia har også en artikkel om Narcissus:
http://en.wikipedia.org/wiki/Narcissus_(mythology)   (Om Ovids versjon, og den eldre, opprinnelige)

I tillegg til din andre, gode link (http://en.wikipedia.org/wiki/Narcissism) kan vi se på narsissisme i psykologien:
http://en.wikipedia.org/wiki/Narcissism ... chology%29

Wikipedia har også en samleartikkel om disse to:
http://en.wikipedia.org/wiki/Echo_and_Narcissus

Andre samleartikler:
http://www.paleothea.com/Myths/Echo.html   (http://www.paleothea.com/ = Women in Greek Myths)
http://www.users.globalnet.co.uk/~loxias/echo.htm
http://www.bartleby.com/181/132.html
http://www.loggia.com/myth/echo.html
http://www.kabsyn.com/echo_narcissus.html
http://www.online-mythology.com/echo_narcissus/
http://geocities.com/healinghug/140.html
http://www.thanasis.com/echo.htm   (En gresk restaurant med mytologi-sider...)

Her er noen utdrag fra Ovids Metamorfoser:
http://www.mythfolklore.net/3043mythfol ... .htm   (Echo and Narcissus, 1)
http://www.mythfolklore.net/3043mythfol ... .htm   (Echo and Narcissus, 2)


Noen moderne (og noen ikke så moderne) fortolkninger:

http://www.envio.org.ni/articulo/1970
(Narcissism: The Epidemic of Our Time)

http://www.aneb.it/pages/eng/myth_of_narcissus.php
(THE MYTH OF NARCISSUS: A PHYLOGENETIC INTERPRETATION)

http://www.apaclassics.org/AnnualMeetin ... janan.html
(Micaela Janan Narcissus on the Text: Psychoanalysis, Exegesis, Ethics)

http://maven.english.hawaii.edu/critica ... index.html
Gayatri Spivak's "Echo," originally published in 1993 in the journal New Literary History, combines a detailed reading of the Narcissus and Echo myth in Ovid's Metamorphoses with a rigorous engagement with an ethical problem in cultural theory: how is it possible for people writing from within positions of privilege in cosmopolitan centers to represent people living in conditions of poverty and oppression elsewhere in the world? What kinds of theoretical and ethical dilemmas confront cultural critics who seek to "know" the experiences of others? How does focusing on the position of Echo in the story of Echo and Narcissus help us to understand such dilemmas?

Til slutt en virkelig godbit:
http://www.princeton.edu/~stthesis/index.html
http://www.princeton.edu/%7Estthesis/thoughts.htm
http://www.princeton.edu/~stthesis/Chapter3.htm
3. Collective Body: Mediation of the Body
http://www.princeton.edu/~stthesis/conclusion.htm
4. Narcissus Network: A New Theory of Communication

Dette er ganske artig. Det er en avhandling under arbeid (av Sarah L. Thomas), om kommunikasjon (også telepati).
I kap. 3 og 4 er Narcissus/Echo-myten sentral:
“Narcissus came before me and with his gaze I fell, I fell into his arms, and when he looked away I disappeared.”
(Fra kap. 3, forfatterens egen utheving av denne passasjen)

Kap. 4 slutter slik (Passopps uthevinger):
This new theory that all mediation is incorporated into the self problematizes our conventional ideas of the author and the reader that come from the old model of direct communication. In the old model of communication, the author had a specific intention in writing a text, and the reader’s job was to decode this meaning. However, as we have seen, meaning can creep into language that the author does not intend; no reader can do more than guess at which of these meanings was the original authorial intent. Thus the old model of an author conveying meaning to a reader can never happen. However, in the new model of communication, the reader does not have to be a mind reader to prevent a miscommunication, because she is not trying to gain meaning from anyone but herself. The original conception of the separate author and reader cannot fit into this new theory. In the place of the binary opposition between author and reader, we find a Narcissus figure who embodies both. When the individual is presented with language, she places meaning onto that language from her internal lexicon. Interpretation is no longer a process simply of reading; it is the process of authoring. Thus, when you read my text, you are not reading my text; you are reading your text.

You are now the author.

Bildet (klikk på det for å se større versjon) er hentet fra: http://www.jwwaterhouse.com/view.cfm?recordid=16

Passopp, du er fortreffelig. Du overgår alle forventninger. Takk for at du tok deg tid til dette. BIG VIRTUAL HUG TIL DEG!

NÅ SPINNER JEG RUNDT I ET KALEIDOSKOP AV SPEILREFLEKSER, NEURONENE FYRER FLITTIG - OG DET HAR DE NOK GJORT DA DU FANT AVHANDLINGEN OM KOMMUNIKASJON (og telepati).

For ikke så lenge siden kommenterte jeg min tekst om vampyren med et sitat fra Cisoux: ....THE TEXT THAT ESCAPES...
Nå uthever du passasjen fra Narcissus Network som sier:
"In the place of the binary opposition between author and reader, we find a Narcissus figure who embodies both.... Thus, when you read my text, you are not reading my text; you are reading your text."
THE TEXT ESCAPES....the female text. Simle-teksten som ikke lar seg oppspore osv..
Jeg er jo enig med Umberto Eco her at det finnes en ytterlige dimensjon til forfatter/leser modellen: There is an INTENTION OF THE TEXT. (Fra: Interpretation and Overinterpretation)
THE TEXT THAT ESCAPES EN ENDIMENSJONAL FORTOLKNING.

Transformasjon fra ditt til mitt. Og til noe nytt.
Alt dette kan tydeligvis settes i sammenheng med mitt kjære utgangspunkt om språkopplæring hos barn: Nemlig at dette foregår telepatisk. (Hadde en tråd om det under Generelt)

Følgelig, når du leser hva jeg skriver, ikke tro at du skal forstå meg altfor godt. Forstå deg selv, utfra deg selv. Tekstene eies av ingen, gled deg gjerne som ved synet av en blomst, en rar vekst, et utskudd som spirer mot lyset under vårens herjinger og forvandlinger...

"Masha":



Transformasjon fra ditt til mitt. Og til noe nytt.


Følgelig, når du leser hva jeg skriver, ikke tro at du skal forstå meg altfor godt. Forstå deg selv, utfra deg selv. Tekstene eies av ingen, gled deg gjerne som ved synet av en blomst, en rar vekst, et utskudd som spirer mot lyset under vårens herjinger og forvandlinger...

Fantastisk bra, Masha !
Derfor skriver jeg først og fremst for egen healing .

Så bra tenkt Masha, og veldig intressant og aktuelt. Er myten om Narcissus en av mytene som idag blir mest omtalt, og samtidig veldig vanlig og overse, før man en utfordring i livet hjelper oss til å se det? Det blir mye klarere når mytene settes sammen. For vi hører mye om Narcissus og narsissisme, men da ikke satt i perspetiv på denne måten.
Det får meg blant annet til å tenke på offeret og livredderen. Både offeret og livredderen kan spille en av disse rollene i forskjellige tilfeller.
Narcissus-offeret kan være en selvsentrert selvmordskandidat, som kanskje egentlig først og fremst trenger å høre at h*n er altfor selvsentrert og setter altfor urimelige krav til seg selv, for selvmordskandidaten kan være en som tror at det ikke spiller noen rolle om h*n er der eller ikke, bunner dårlig selvtillitt og en altfor kristisk holdning til hvordan det er i orden å være og ikke. Livredderen i dette tilfellet kan være en forståelsesfull person som kjenner problemene den andre sliter med, og som også heller ser elendigheten enn mulighetene.
Narcissus-livredderen kan være en som leter etter sine egne problemer hos andre, og forsøker å hjelpe. Ekko-offeret kan være usikker og kan påvirkes til å tro at h*n virkelig har det så ille som den andre sier.
Og i disse tilfellene spiller vi også litt av begge rollene samtidig. Alt dette kan av og til se ut som empati, men i virkeligheten er det selvopptatthet, da den ene speiler seg i den andre, og setter SEG SELV inn i den andres situasjon.

Og hva med terapitilbudene? Når vi leser psykologi, astrologi eller andre ting, som hjelper oss til å bli selvbevisste, kan også studiene påvirke oss til å danne et selvbilde på grunnlag av det vi leser. Man kan at, ja, jeg kjenner meg jo igjen, men teoriene er også basert på forskning i den kulturen man lever i, som man har blitt påvirket og formet av gjennom oppveksten. Og terapeutene tenker også utifra seg selv.