Sjaman.com – Forumarkiv

Som med så mye annet, faktisk det meste, trodde jeg ikke på at småfolk fantes før jeg fikk se dem selv.
De var for meg "bare" en myte.
Selve årsaken til at de kom var vel ikke den beste.
Det finnes en ganske nylig utgitt bok som ble skrevet for noen hundre år siden,
av en heksemester, denne boken ble brukt for å spå meg, uten at jeg visste om det.
Heksemesterens intensjoner lå i bunnen av de oppskrifter som ble gitt og fulgt,
derfor ble småfolk sendt ut for å innhente opplysninger.
Det har aldri vært så fullt i stua mi, de 40-50cm høye skapningene var oppå stolrygger, sofa, i vinduskarmene, over alt. Hele tiden var de i sin intensitet og utstråling som ekorn når de tygger nøtter, bortsett fra at disse snakket til underbevisstheten min.
Det var som de i fort-fort-fort sa: "fortell, fortell, fortell, fortell, fortell, fortell!"
Dette provoserte jo litt -og selvsagt nektet jeg.
Men, og verdt å presisere, det var ikke noe dårlig over dem,
bare deres ærned som var frekt.
Og jeg lurte selvsagt litt på hvem som hadde spurt -og hvilke evner/forbindelser som ble brukt...
Jeg fikk snart vite.
Så da så...
Låne boken fikk jeg også, men vi likte ikke "hverandre" så den måtte overnatte ute i bilen min, hehehe
Dessuten gav den meg motsatte svar og ville ikke samarbeide.

Noen flere som har møtt småfolk?

Jeg har aldri vært bevisst på småfolket, og har vel som deg ikke trodd at de fantes. Men jeg ser disse små skyggene som farer rundt, de står hjørner, og fremfor tv. Jeg ser jo det er noe der, men jeg tenker ikke så mye over det. Noen har ment at jeg har småfolk med meg, men det har liksom ikke vært noe jeg har festet meg ved.
Jeg ser av og til blå lysglimt ganske lavt nede på veggen, skal tro om det er de?

Interessant, har ikke møtt akkurat de typene der, men diverse andre. Dette med manglende samrbeidsvilje og sånt, lar seg i mange tilfeller overprøve. For eksempel via den teknikken som kalles for " Vibrasjon av Gudenavn"...

Man finner ut hvilket element eller subelement vedkommende eksistenser sokner til, og antar form astralt som guden deres, fyller seg med dennes krefter, symboler og navn, tenknisk funkjonelt og klart beskrevet av Crowley.
Pipa får ganske enkelt en annen låt.

Disse gudeformene har man på forhånd bygget opp, og øvd på, så man har dem klart funderte, rede til å rulle fram. I min tempelpraksis brukes forøvrig affirmasjon av gudeformer obligatorisk til invokasjoner av elementaler. For å unngå unødig forvirring. Jeg er bare en amatør som fusker litt i faget, men det funker allikevel.

Men de er språkmektige, og forstår også hebraisk, og selv guder fra et epyptisk pantheon er gyldig ovenfor elementaler her og, jeg har ingen indikasjoner på noe annet? Jeg ville allikevel valgt et samisk eller norrønt, som dekket hele aspektet.

Kort sagt, man adopterer et pantheon, og øver det inn, så man har man det klart, og kan forvandle seg astralt til hvilken som helt gud etter behov. Elementalene tror på det.

http://www.google.com/search?hl=en&clie ... tnG=Search

Noen morsomme typer er sånne "gråinger", sånne som holder hjulene igang i store tomme kontorbygninger om natta.... Akkurar som oss, går på jobb og sånn, bare litt mindre og gråaktige, skyggeaktige.

I et vinteratelier jeg hadde i 7. etasje, tittet jeg rett ned i dåpsbassenget til en kristen sekt, 2-3 etasjer under. På natta da alt var stille, og jeg kikket ned gjennom takvinduet, fikk jeg se gråingene holdt på med en dåpsseremoni der nede.

En av forstanderne, virket det som, jeg tror han hadde spisse ører, været meg visst, og snudde seg fort for å se, så jeg trakk trakk meg ut av syne. Jeg merket at han skannet området telepatisk, og lot meg forsvinne i usynlighet. Da jeg merket at han hadde gitt seg, trakk jeg meg tilbake til hovedrommet igjen.

Der bannlyste jeg umiddelbart., ettersom jeg slett ikke var sikker på hva slags huskestue disse kunne sette igang om de hadde fått teften av meg, og for alt jeg visste kunne de gå gjennom vegger...

Forresten tror jeg kanskje at slike gråinger, og miljøer av gråinger i kontorbygg for eksempel, noen ganger kan være dem som bruker husene på dagen, som om natten ligger hjemme og sover, og drømmer om å være på jobben, og prosjiserer seg ubevisst astralt derhen.

Likeledes kan de være dem som faktisk har tilbragt brorparten av sine liv i de bygningene, og følgelig noen ganger kanskje går igjen der. Disse antar jeg noen ganger blander seg med astralprojeksjonene til drømmerne, og det manger bare litt spirituelle aspirasjoner blandt disse for å få til ganske interessante åndebol, eller reier... ( som i reir, eller åsgårdsrei)

Men noe av det mest hårreisende jeg har sett...
Jeg hadde vært på Casinokjelleren i Klingenberggaten, og var på vei til Najonalteateret stasjon, da et regnskyll tvang alle fotgjengere inn i portrom og døråpninger. Denne dagen høljet regnet ned med jevne mellomrom, og fuktig tåke drev tungt i luften.

I ly av inngangen til en butikk, på andre siden av gaten sto en dame alene, og hun syntes travelt opptatt. Sto liksom der og snakket diskret, argumenterte. Alene.

Jeg forsøkte å se hva det var  hun var opptatt av der, hu sto jo der mutters alene? Mens jeg sto og glante , begynte jeg å se, først utydelig, den ene, så den andre, etterhvert så jeg det sto tre barn rundt henne. De maste visst fælt, og dro i kåpen hennes, så hun så ut til å hysje dem og dempe dem som ulydige barn. Disse var nokså uklare, men de var åpenbart helt klare for henne.

Noen ganger kan sterke hallusinasjoner være synlige for andre, sensitive individer. Jeg formoder at hun fikk hjelp, til barnepass eventuelt, for det kan være hun trengte det....