Sjaman.com – Forumarkiv

Det fremkom i et par andre tråder at noen eller kanskje mange deltagere er usikre på hvordan de skal reagere på dikt. Noen ønsker av og til å skape en diskusjon rundt et dikt eller et emne som taes opp i diktet, noen ønsker å si mer enn få bifallende ord.
Ofte dikter vi videre på hverandres vers.

Her er noen eksempler på mulige andre tilbakemeldinger som kan gjøre diktsonen mer livlig for både dikterne og mottakerne:

1. Jeg oppfatter at du mener x og y. Stemmer det?

2. Du sier først a og deretter b. Er der en bevisst sammenheng mellom a og b? Hvilken?
    Finnes det ikke en motsetning mellom a, b og c?

3. Leker du med bildene eller gir du uttrykk for en erkjennelse? Er dette et        momentopptak eller et slags visdomsord i diktform? Eller en visjon, en drøm?

4. Gir du uttrykk for øyeblikket eller for noe permanent, rituelt?

5. Hvilken side eller del av deg snakker?
( Det er tusenvis av muligheter her)( Her er det lett å misforstå dikterstemmen, ofte er det poetiske jeg, det såkalte lyriske subjektet, ikke identisk med dikteren)
Hvem er "du" i diktet? Leseren? En du ønsker å dele visjonen med? En du håper å finne der ute? Eller en annen del av deg selv?

6. Jeg tror jeg forstår begynnelsen, men senere glir alt unna. Vil du at jeg danner min egen konklusjon eller  er du bevisst åpen fordi du mener at det ikke finnes svar?

7. Jeg er forvirret! Hva er dette?

8, Jeg er berørt, fortryllet, bergtatt uten at jeg vet hvorfor. Kan noen forklare meg hvorfor?


9. Jeg er irritert ..... fordi a og b. Diktet taler altså til meg, selv om jeg ikke kan si at jeg liker det. Tenker du virkelig at ...

10. Din arrogante ordkløyver - hvordan skal noen kunne forstå dette labyrinth av ord?
Eller er det min morgentrette hjerne? Gi meg en rød tråd!

11. Dette fikk meg til å huske abcdef og ghijk. Du undrer deg kanskje over mine assosiasjoner, eller?

12. Ble du inspirert av diktet til XY?

13. Her sanser jeg en spenning mellom over- og underflaten! For eksempel wxyz.

14. Jeg liker ideen, du fremkaller spennende bilder, men jeg føler at språket halter i linje 5 og 6.
I linje  8 foreslår jeg følgende forandring: ... Eller?

15. Språket er glimrende, diktet glir rett ned, men hva snakker du om?

16.Jeg har lest diktet høyt, og nå skjønner jeg (ikke)!

17.Jeg er målløs! Språket ditt åpner for stillheten. Jeg vandrer omkring i et tempel ...

18.Du har åpnet flere dører enn en. Må først gjennom porten og puste inn luften der bak før jeg kan si mer.


etc.

Glimrende! Det vil si, dette innlegget glimrer med sitt innsiktsfulle nærvær!

Hilsen en som vanligvis glimrer med sitt fravær i "Dikt-sonen"!

Hehe... Du kreative sjel...

Til dette diktet her, velger jeg variant nr. 10!

Skal seie du har lagt til rette for oss for betre dikt-kommunikasjon og forståelse her,Susy!
Her får me ein  solid GPS for dei av oss som ikkje makter dvele så altfor lenge over andre sine tilsynelatande platthetar og funksjonelle mindreverdighetar,før ladningen går rakt i taket?

Fred vere med deg.

(forsøk på å få i seg uttrekk av mental Soma plukka for eiga hånd)

Masse gode tips her, Susy!

Uttrekk av Soma frå eigne hender?

Du er god,Aina.

Mange ganger når jeg leser dikt fra sonen,blir jeg trist og lei,fordi jeg ikke hadde de gode ideene,humoren,og kraften som
jeg oppdager andre sitter inne med.
Av å til snur lykkehjulet,det vil si,hånden ser seg selv,og da kommer egoet til overflaten som den nøkken den kan være
og drar meg nedunder i gremmelse og selvpåført uhygge.
Da velger jeg stille å rolig å holde munnen,det vil si das knebelung,som igjen betyr,matrosens fløyte har  fått seg måkeskjit.
Jeg syns det var et fint innlegg Susy,og det åpnet mange dører i den dørløse hallen jeg kaller skallen.
Det å lese dikt er for meg å se dirkete (direkte) inn i sjels-livet til et medmenneske,og gir meg mye tilbakemeldinger på hvordan vi har det
i denne hagen vår,med fjell og fjorder rundt,og det jeg ser,er at vi alle påvirkes av værgudenes luner,fra sommer til vinters.
Humøret ligger bak diktet,og kan sees av å til som en klovn,som prøver å gjemme seg i tiden bak ordveggen.
Det er en sirkus stemning over hele denne sonen,og av å til er det jeg som blir den store Arnardo.
You have Guts,Susy.

"uttrekk av Soma plukka for eiga hånd"-
Dette er eit forsøk på ironi,blanda med rykande varm sanning.
(Merk at eg skriv mental Soma.)
Frå no av skal eg i sanning smake på den eg har gløymt i min eigen tursekk!!

(vonar dette svaret kan føye seg inn i Susy`s magiske poesi-GPS)

Må eg sanneleg få ynskje deg gudanes medkjensle og tause støtte
då du forlet det alminnelege,for å bli ualminneleg
Må gudane føre deg til opplysning under reisa i det eviges land
og gjera deg udøydeleg
og fri frå all frykt
frå no av til resten av tidas tur multer
Haoma!

NEI!!! EG VIL IKKJE!!
Eg kjende brått på meg,i det du  sender meg i  stø skytteltrafikk rundt "evighetens pagode",at eg har enno nokre gode år føre meg her inne på sona...

(kanskje ein liten slurk før Hotel Cæsar? )

Jeg ser læreren kom ut av skapet her og det er godt dotg sogt

ANARKISMEN LEVE
HA JEG SPISER PUDDING
DU ER PUDDING JEG VELGER VARISANT MED KAKE PÅ TOPPEN
SI DU LILLE SPURV
HVILKEN VEI TIL ALGERIE
FOR DET ER IKKE MER IS
OG JEG VIL SMØRE DEN INN

"Passopp":

Glimrende! Det vil si, dette innlegget glimrer med sitt innsiktsfulle nærvær!

Hilsen en som vanligvis glimrer med sitt fravær i "Dikt-sonen"!

Enig med passopp. At det er glimrende. Det er et fint ord. Glimrende. Jeg smaker på ordet.

æ har nok sett passopp, at du har tatt dæ nån spasertura inn på dikter-avdelingen. Der du blant anna har delt ut linker til stor glede, for frustrerte frøkner