Sjaman.com – Forumarkiv

Inspireret af Gro H’s fantastiske digt »Svart kjærlighet«, og diskussionerne omkring begreberne sort og mørke, får jeg lyst til at høre mere om, hvad I eventuelt har af tanker og indsigter omkring ordet sort, svart, black. At dømme ud fra Gro H’s digt ligger der mere end bare »det onde« og »det ubevidste«, eller hvad mener I?

Gro H’s digt: http://sjaman.com/component/option,com_ ... pic,8321.0
Mørke er diskuteret her: http://sjaman.com/component/option,com_ ... pic,8236.0

Det ser ud til at alkymien har noget at byde omkring »Sort« og »Mørke«. En googlesøgning på ordene: "Sorte Sol", "Black Sun", "Black Sol", "Sol Niger" (+ alchemy) gav blandt andet denne bog, der tager fat på emnet:

»The Black Sun – The Alchemy and Art of Darkness« af jungianeren Stanton Marlan. Her et uddrag fra kapitel 1, »The Dark Side of Light« (pdf), http://www.tamu.edu/upress/BOOKS/2005/s ... anchap.pdf:

My contention is that darkness historically has not been treated hospitably and that it has remained in the unconscious and become a metaphor for it. It has been seen primarily in its negative aspect and as a secondary phenomenon, itself constituting a shadow—something to integrate, to move through and beyond. In so doing, its intrinsic importance is often passed over. This attitude has also been perpetuated in alchemy, which places darkness at the beginning of the work and sees it primarily in terms of the nigredo. Yet in its usage of the black sun there is a hint of a darkness that shines. It is this shine of the paradoxical image that captures my attention. How is it possible to imagine a darkness filled with light or a shine that contains the qualities of both light and darkness?

Jung has noted that darkness “has its own peculiar intellect and its own logic which should be taken very seriously,” and it is my intent to give darkness its due—not to rush beyond it but to enter its realm to learn more about its mysteries.

Denne radering dukkede også fra fra internettes gemmer:

http://web.ukonline.co.uk/phil.williams/Negredo.jpg[/img]

Fra »Philosophia reformata«, af Mylius (1622), kilde: http://web.ukonline.co.uk/phil.williams/Negredo.htm

Og dette citat fra »Rosarium Philosophorum« (1550)

»When you see your matter going black, rejoice, for this is the beginning of the work«.

Vel. Dette var ikke noget svar på mit spørgsmål, måske bare små brudstykker i det store billede. – Fyld gerne ud med dit …

Dette var veldig interessant. Særlig dette med den sorte sola. Ser fram til å lese denne tråden. Har ikke så mye å bidra med nå, siden det er streik oppe i tankefabrikken.

Men jeg har jo erfart, hvordan det er å gå i mørket og sett at den har en type skjønnhet, som er anderledes enn den lyse. Men likefullt skjønnhet....Kom bare til å tenke på det nå.....

Hvis man ser det lysende mørke.

Der det svarte er klarere enn lyset.
Der det skinner i mot deg med ubundet potensiale som venter på å sprenge seg frem....
Da ser man ingen ondskap.
Bare et mørke.

"Bjørnebloddanser":

Hvis man ser det lysende mørke.

Der det svarte er klarere enn lyset.
Der det skinner i mot deg med ubundet potensiale som venter på å sprenge seg frem....
Da ser man ingen ondskap.
Bare et mørke.

Stærk poesi
Tak for at du deler den.

tja.. det som slår meg først er at man kan kalle en ting "sorting", men da er gjenstanden (sorting) ulovlig etter norsk rusmiddellov..
og man kan kalle en person svarting, det er vel og blitt en ulovlighet i henhold til respekt for andre hudfarger..

Black, kommer derimot fra et annet språk og setter det litt i et annet lys for min del, utenom blackout da.. som brukes mye i norge..

Men det er vel til syvende å sist bare ord som prøver på foskjellige måter å vinkle seg inn på samme tema?


jim

Interessant med sorting og svarting – på dansk bruges ordet svart stort set ikke, så jeg tog det med, fordi her nu er så mange nordmænd (og norddamer ). Og ja, oplægget med sort, svart, black var et forsøg på at pejle sig ind på temaet . Det er dette mærkværdige paradoks med »et lysende mørke« og »sort kærlighed«, der gør mig nysgerrig. Hvad er det? Hvorfor? Jeg vil vide det!

Jeg har taget min første rejse, for at møde Mørke (en udesidning, om natten selvfølgelig). Og det var udfordrende, for jeg var meget mørkeræd før da. Jeg fik ikke nogle forkromede svar dér, men min frygt for Mørke er blevet meget mindre efter dét. Og så erfarede jeg, at Mørke ikke er så mørkt, når først lyset fra gadebelysning, huse og lignende er væk. Først da jeg gik tilbage til sivilicationens lys, blev det for alvor mørkt.