Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
I dag har jeg lest
Letters to a young Poet, av Rainer Maria Rilke. Jeg anbefaler gjerne denne boka til den som mangler påskelektyre.
Her er et lite utdrag fra det åttende brevet:
“…..And to speak of solitude again, it becomes clearer and clearer that fundamentally this is nothing that one can choose or refrain from. We are solitary. We can delude ourselves about this and act as if it were not true. That is all. But how much better it is to recognize that we are alone; yes, even to begin from this realization. It will, of course, make us dizzy; for all points that our eyes used to rest on are taken away from us, there is no longer anything near us, and everything far away is infinitely far.
A man taken out of his room and, almost without preparation or transition, placed on the heights of a great mountain range, would feel something like that: an unequalled insecurity, an abandonment to the nameless, would almost annihilate him. He would feel he was falling or think he was being catapulted out into space or exploded into a thousand pieces: what a colossal lie his brain would have to invent in order to catch up with and explain the situation of his senses.
That is how all distances, all measures, change for the person who becomes solitary; many of these changes occur suddenly and then, as with the man on the mountaintop, unusual fantasies and strange feelings arise, which seems to grow out beyond all that is bearable. But it is necessary for us to experience that too.
We must accept our reality as vastly as we possibly can; everything, even the unprecedented, must be possible within it. This is in the end the only kind of courage that is required of us: the courage to face the strangest, most unusual, most inexplicable experiences that can meet us.
The fact that people have in this sense been cowardly has done infinite harm to life; the experiences that are called “apparitions,” the whole so-called “spirit world,” death, all these Things that are so closely related to us, have through our daily defensiveness been so entirely pushed out of life that the senses with which we might have been able to grasp them have atrophied. To say nothing of God. But the fear of the inexplicable has not only impoverished the reality of the individual; it has also narrowed the relationship between one human being and another, which has as it were been lifted out of the riverbed of infinite possibilities and set down in a fallow place on the bank, where nothing happens.
For it is not only indolence that causes human relationships to be repeated from case to case with such unspeakable monotony and boredom; it is timidity before any new, inconceivable experience, which we don’t think we can deal with. But only someone who is ready for everything, who doesn’t exclude any experience, even the most incomprehensible, will live the relationship with another person as something alive and will himself sound the depths of his own being……
........We have been put into life as into the element we most accord with, and we have, moreover, through thousands of years of adaptation, come to resemble this life so greatly that when we hold still, through a fortunate mimicry we can hardly be differentiated from everything around us. We have no reason to harbor any mistrust against our world, for is it not against us. If it has terrors, they are our terrors; if it has abysses, these abysses belong to us; if there are dangers, we must try to love them. And if only we arrange our life in accordance with the principle which tells us that we must always trust in the difficult, then what now appears to us as the most alien will become our most intimate and trusted experience. How could we forget those ancient myths that stand at the beginning of all races, the myths about dragons that at the last moment are transformed into princesses? Perhaps all the dragons in our lives are princesses who are only waiting to see us act, just once, with beauty and courage. Perhaps everything that frightens us is, in its deepest essence, something helpless that wants our love...."
(dette er utdrag fra det åttende brevet)
Anonymous
Nå sender du meg på en reise til fortiden, NNy.
Rilkes språk er så nyansert og sensibelt - nå får jeg virkelig lyst til å kikke i de samlede verkene jeg har stående på hylla. På originalspråket. Allikevel er det spennende å se hvordan han virker så tilgjengelig og samtidsmessig på engelsk.
Jeg var en gang veldig opptatt av Lou Andreas-Salomé. Kvinnen som tok ham med til Russland. Reisene til Russland og forholdet til Lou utløste store skaperkrefter hos Rainer, jeg oppfatter det slik at det var da lederulven tok nakkegrepet...
SEO Crawler
Takk Nny!
Jeg har hatt mistanke en stund om at dette er en som må sees nærmere på. Utdraget bekreftet den.
Når folk samles slik, og kaster inn sine inspirasjoner og impulser er det overveldende mye bra "der ute"..
Så mange kloke sjeler, som har sagt det, gjort det, tenkt det før...og lagt igjen solide spor, fulle av næring..

GjenopprettetMedlem
Takk Nny,
Likte det veldig godt

Anonymous
I dag ligger jeg i sola på verandaen og leser om skygger. Om menneskelige skygger. Plutselig fikk jeg det for meg at jeg ville poste et dikt av Rilke her inne bare fordi det er sommer og bæra er modne:
Already the ripening barberries are red
and the old asters hardly breathe in their beds.
The man who is not rich now as summer goes
will wait and wait and never be himself.
The man who cannot quietly close his eyes
certain that there is vision after vision inside,
simply waiting for nighttime
to rise all around him in darkness –
it’s all over for him, he’s like an old man.
Nothing else will come; no more days will open
and everything that does happen will cheat him.
Even You, my God. And You are like a stone
that draws him daily deeper into the depths.
(
Selected Poems, Rilke, Rainer M.)
Klokt?
Anonymous
Ja, følsomt og utsøkt, tegn på en utrolig fin skjelningsevne.
Hvilket register...
her en av mine yndlinger:
The Gazelle
Grazella Dorcas
Enchanted being: how can the harmony of two
chosen words ever achieve the rhyme,
as with a sign, that comes and goes in you.
Out of your brow rise leaf and lyre,
and everything yours already runs as metaphor
through love songs, the words of which, soft
as rose petals, for the one who no longer reads,
laid upon the eyes, which he closes
so that he may see you: carried about as if
each slender leg were charged with leaps,
not to be fired as long as the neck
holds the head high in listening: as when, while
bathing in a dark forest, the bather interrupts herself:
the forest pool still reflected in her turning face.
R.M Rilke
http://www.picture-poems.com/rilke/new.html#DasAnonymous
Jeg kom hjem fra morgenbadet i fjorden, og fant dette grasiøse diktet av Rilke. Deretter tolv andre dikt.
A Women in Love, The Inner Rose og Departure var gode for meg i dag.
Takk for å gjøre min formiddag komplett og vakker, Susy guts. Nå skal føre egne ord sammen til en helhet.
Anonymous
Her er noen norske linker om Lou Andreas-Salomé, muse, elskerinne og så livslang venninne.
Hun har selv skrevet romaner, skuespill og tallrike essays og artikler.
Jeg skrev en magisteroppgave om henne for 20 år siden...
Noen sier hun har vært forbildet eller ihvert fall en av inspirasjonskildene til Hedda Gabler-skikkelsen. Nei, hun var ikke ukomplisert hun heller.
http://www.aftenposten.no/kul_und/article586008.ece
http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_L ... _ID=362592GjenopprettetMedlem
Takk , nn og susy
for så denne vidundelige verden som åpner seg for meg

Anonymous
"susy guts":
Jeg skrev en magisteroppgave om henne for 20 år siden...
Det kom overraskende på meg!
Takk igjen, Susy. Denne gangen for å gjøre min eftermiddag spennende! Skulle gjerne lest den oppgava, men så var det alle disse tysktimene jeg skulket.
Anonymous
Overraskende? Jeg som trodde jeg hadde outet meg som akademiker...
Jeg synes igrunnen at jeg var vel ung i forhold til emnet/stoffet den gangen.
Men det jeg kom frem til er at talentet hennes ikke befant seg på det skjønnlitterære området. Når det gjelder diskusjonen rundt narsissmen i psykoanalysen hadde hun derimot mye å bidra med. Da kan hun også være interessant for et shamanistisk utgangspunkt.
Det finnes en litt merkelig bok om henne på norsk av Marianne Frich, Majorstuen Antikvariat har den! Hun er den siste som har intervjuet en nær venn av Lou som forvaltet etterlatenskapet hennes.
Den mest spennende, modige og eksentriske boken er av Rudolph Binion: Frau Lou, Nietzsche's wayward disciple, Princeton 1968. UB i Oslo har den. Jeg har opplevd en artig historie in tilknytning til denne boken...
En liten omtale av Binions bok:
http://www.pep-web.org/document.php?id=PAQ.039.0304AAnonymous
Nei, jeg ble absolutt ikke overrasket over at du er akademiker, Susy Guts.

Det var i opplysningen om at du hadde skrevet magisteravhandling om Lou Andreas-Salomé overraskelsen lå. Nå takker jeg pent for litteraturtips. Når jeg har lest meg litt opp, har jeg sikkert mange spørsmål som vi forhåpentligvis kan ta over en kopp kaffe. Snart.
GjenopprettetMedlem
Ig syns han skriver meget bra,kjekt å lese tankene til denne maen.
How the only courage needed of us,is to dare to face the stranger within ourselves,and become his friend.
Inspirerande Rilke.
Takk NN.
