Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg fant et nydelig dikt av Andrè Bjerke i et fagblad, så jeg måtte bare legge det inn her. Det passer kanskje også til Tigerseyes spørsmål ang. Saivo?

Du skal være tro
Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt......

Når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt eget hjerteslag?

Var du tro når du ikke bedrog
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei

Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg

da var du tro!



                                           Andre Bjerke, Aschehoug Forlag, Samlede dikt 1 og 2, 2007

Dette diktet er også sitert i tråden om utroskap.
Men budskapet er så viktig, og formidlet så flott, at vi godt kan trenge å bli minnet på det mange ganger 

Takk Stridshjelp 

Ja, for i mine øyne handler diktet først og fremst om å legge fra seg uvesentligheter, og virkelig LEVE!

Mvh Stridshjelp

Ziggy Marley - True to my self

takk for dette stridshjelp. Det er virkelig et nydelig dikt. Og sånn er det kanskje for mange. Er det mange som virkelig er tro mot seg selv? Etter å ha lest dette diktet, finner jeg ut at jeg overhodet ikke er tro mot meg selv. For å få det bedre, må jeg begynne å være mer tro mot meg selv og lytte til hva min indre stemme sier.