Sjamanisme, kjærlighet, seks, parforhold

Anonymous

"Passopp":

"Fønix":

Ja, det ville vært flott å lese om dine magiske opplevelser med bøker, passopp.
Jeg har bestemt meg for å kjøpe boken. Det kunne jo hende jeg ville elsket boken.
Som med det meste, bør man gi noe en sjanse, før man uttaler seg.

Nei dessverre, der er jeg helt uenig!

De bøkene jeg har forhåndsvurdert som dårlige, har, som regel alltid, ved senere konfrontasjoner, vist seg å svare til mine negative forventninger, eller værre.

Jeg har derimot tusenvis av bøker som jeg har "gitt sjansen", og som bare tjener til kaos og forvirring og vankunne og idioti. De står nå her, i skrekk-kabinettet mitt.

Og hvis man skal gi "det meste" en sjanse, hva da med råtten fisk, surt kjøtt, muggent brød, stinkende grønnsaker og frukt? (Slikt kan man daglig finne i forretninger i visse strøk her i Oslo, ihvertfall.) Er det ikke slik at vi alle hele tiden kommer borti skitt og lort som vi ikke gir noen som helst sjanse? Fordi vi på mange områder har lært av bitter erfaring å skjelne mellom godt og dårlig?

Det jeg kan er å vurdere bøker, og da har jeg mine metoder, akkurat som Mattilsynet har sine metoder når de gjør razzia i matbutikker og restauranter. Da finner de svært mye galt som den vanlige kunde kanskje ikke skjelner. På samme måte har jeg det med bøker.

hehe, råtten fisk, muggent brød, stinkende grønnsaker. Du får det sagt passopp

Er helt enig i at man ikke skal ta alt for god fisk, eller god torsk. Jeg har også blitt svært skuffet over foreks medias rosende omtale av ei bok, som jeg har funnet svært kjedelig.

Du har også fått meg til å bli kritisk til hva som finnes ute på nettet. Jeg setter pris på det du finner ut, det har i mange tilfeller fått ei svevende tullsjur ned på jorda.

Ok, nå skal jeg ikke bevege meg for langt ut på siden her. Unnskyld gunilla.

GjenopprettetMedlem

Ha!
Dette var veldig bra!
Nå ble jeg nødt til å vurdere hvorfor jeg varmt anbefalte en bok som synes å være så dårlig.
Dårligt språk, skummel forfatter og dameroman.

Jaa...rart
Her kommer mine konklusjoner etter å ha tenkt og kjennt etter.

Jeg husker ikke det dårlige språket, men jeg husker at jeg syntes den var litt treg å lese.

Når jeg begynte å lese igjen hadde jeg den meget positive lyn-opplevelsen i hodet (jeg hadde ennå ikke opplevd den enda mer positive utesittingen).
Jeg leste boken med følelsen at den skulle lære meg noe og det gjorde den. Jeg lærte ikke så mye om sjamanisme, men jeg tok til meg det jeg skrev tidligere: gå videre, slippe fri og ta grepet i livet. Dette uansett hvad det er du vil gjøre. Selv om det er å være sammen med en "drittmann".

Seksdelen av boken var kansje detaljert og lang og på den måten Torstein opplevde den føles den ekkel.
Den ga meg også noe.
Læreren sier til henne at hun skal fokusere på kroppen, kjenne hvad hun kjenner der hun kjenner. Være på plass i kroppen og ikke i hodet. Dette tok jeg til meg.

Jeg tenket også, hvordan ville det ha vært om vi hadde fått praktisk undervisning i seks av noen eldre erfaret menneske som vil godt og vil at jeg skal utdannes til noe bra.
Jeg vet ikke om det er mulig men om det hadde vært det så kunne nok mange plager og missfortåelser unngås.
Men slik er det ikke.

Så.. jeg hadde utbytte av denne boken.

Og hvad er da min lærdom?

Jeg leser en bok som etter hvad mange mener er dårlig og som kansje er det også.
Men jeg leser den med utgangspunktet at det er ment at jeg skal lese den og den kommer å lære meg noe.

Og da lærer den meg noe, selvfølgelig.

Sånn vil jeg altid se på livet!

Takk alle for deres tilbakemeldinger på denne tråden!

Stor Klem!
Gunilla