Sjaman.com – Forumarkiv

Æ kom i skade førr å gløtte ut under rullegardinan og så tell min store overraskelse at det va blitt vinter, det va da æ bestemte mæ førr så og si komme ut av skapet om du vil. Førr å manifestere denne kraftfulle erkjennelsen åpna æ først dørene i tur og orden, yttedøra, entredøra, vaskeromsdøra og tell slutt døra tell boden innenfor. Vel inne på boden tok æ spenntak i bakveggen og med fri sikt bobla det en aldri så liten joik nede i mellomgolvet.
I det æ elegant svevde over første dørstokken ainsa æ den ovefyllte skjettenkleskurven føyk på hau med et helvetes brak rett ut i entreen med ei trusa (som bar resta av selfempowered cum fra en våt drøm) hengende fast i eine læsten, - det va da æ innså at æ hadde latt det hele gå for langt og va i ferd med å utvikle cenophobia...

E du gla i nån, sett dem fri!

Du sku jo hadd nån tel å ta dæ i ræva og nakken og hive dæ ut døra!   :lol:

Mvh Stridshjelp

jaja... look who`s talking.....

cowboy up - http://www.youtube.com/watch?v=RXzYrXWU_j8 

for ikkje å si cowboy up - http://www.youtube.com/watch?v=83jyXt8jmHs - denne svinge vanvettig - spør du mæ 

hahahha, du snakker 

Enig med stridshjelp 

For en manifistering av den kraftfulle erkjennelsen

først så jeg deg ta stupet, etter å få trimma magamuskla     

så tenkte jeg nå er det din tur bast
tok sats i mellom dørene i evas drakt mens tangatrusa bled hengende fast i lilletåa   

for et syn for Gudene å en hyllest til Moder jord, så var det til ettertanke,
hva synes Gudene å Moder jord om dette 
så datt det inn i hue mitt,
slapp av vi ser det er barnet i deg og den naive glede om at ting trenger ikke være så strukturert 

ja du cenobit du får fram det beste i folk 
hva er livet uten fakta og fantasien å gleden og det kanaliserte budskap (om barnets glede)
Friheten og alt det derre der 
klem bast                                          FRIHETEN KALLER  ENDELIG SIER NATUR ÅNDENE     

Tusen takk for nydelig tilbakemelding Bast  You made my day, - som dem sier i utlandet 

Nåvel - etter å ha satt på en maskin med skittentøy kom jeg meg da ut i går også.

Denne dørstokkmila innførte jeg for en tid siden, nettopp som en manifestasjon på at i dag gjør jeg noe med utfordringen/problemet og det har vært episoder som jeg i etterkant har gitt fornøyelige minner, tror postmannen stusset litt her i sommer da jeg kom hoppende (tettfot) ut på trappa i underbuksa og kauka; Yessss!- med begge armene i været som om jeg skulle ha vunnet storgevinst i lotto...

i forbindelse med cenophobia som er; sykelig frykt for åpne landskap og store menneske mengder, - så har det blitt viktig for meg å våge og legge ut selvopplevde episoder her på sonen nettopp for å aktivt jobbe med mine utfordringer på flere plan.

Det å bevisst bruke humor og selvironi synes jeg er frigjørende, det er vanvittig god kraft i lek med pur barnlig glede.

Keep it up! - ja, - ikkje trusa Bast, men leken  Nydelig! 

 

Ja jeg kjenner til den med stor gevinsten yes Dørstokkmila

ja der kan du se postmann stussa litt i sommer når du kom hoppende ut på trappa
i underboksa å kauka Yessss med begge armene i været som om du skulle ha vunnet i lotto...

min erfaring i varmen hete i hagen hjemme i tanga trusa og mini genser på rydding i en plankehaug
med baken i været, å der gikk den ene naboen forbi og hilste med et smil jeg kunne jo ikke
annet en å smile å hilse tilbake
først når jeg kom inn gikk et lys opp for meg hva som hadde skjedd, å sier til min samboer
hva som hadde skjedd, å får svar å han har jeg sett gått forbi flere ganger i dag
ja for å si det sånn på hytta går jeg i sjårts og te skjorte anstendigheta selv.

ja hadde ikke jeg hatt selvironi i visse sitvasjoner så vet jeg ikke hvordan det skulle godt
jeg har da jammen meg nok å jobbe med meg selv, så det å komme opp i pinelige sitvasjoner
får jeg tåle.
jeg har tatt lærdom av det
det var vel derfor jeg synes det var så enkelt å ta det stupet med trusa hengende fast i lilletåa

ønsker også og dele gleden med deg din manifestasjon på at i dag gjør jeg noe med utfordringen
respekt fra meg
klem bast.

Cenobit;

Du kom i skade førr? Joohoo. Eg fikk meg en fin krampelatter, og siden eg har kommentert "hendelsen" til deg før.. (og lignanes ting) så skal eg holde meg
for god til å si så veldig mye meir akkurat no.

Det blir slike dager. Noen ganger mange, noen ganger færre.
Poenget ligger kanskje i at MAN VET... vet om alle typer dager og at MAN ERKJENNER ... at slik er det.


Nå trekker eg på meg varmekjeledressen (den er altfor lang, noen som kan sy?), og kryp gjennom skogen til naboen.
Slik skal "å krype" få en ny betydning.... 

Sånn sette eg meg sjøl fri; i dag.

Så nu veit du at å se under rullegardina e lite lurt

Klem fra nån som også har sny

Hva nytter det om man vet eller om man erkjenner hvis en ikke benytter muligheten så snart den byr seg til å handle i tråd med erkjennelsen?

Blir det ikke da bare nok et meningsløst "papirkunnskapsløfte"?

Hvorvidt det er lurt å kikke under rullegardiner tenker jeg er et spørsmål om hvems rullegardin, dyne, ol man titter inn under, er det ens egen og man ser at man er til forveksling lik folk så kan det neppe skade.

Jeg liker å tenke at det bak enhver fremgangsrik mann (les for eks; maskulin kraft) står en lattermild feminin kraft (les for eks; kvinne) og spiller på lag. Og at denne kraften både tar en i "ræva og nakken" samt dolker en i brystet, - med utilslørt god hensikt.

Herre min hatt kor gla æ e i dåkker, gnistrende krystallklare eplekinnsklemmer (jada æ gikk jo selvsagt på tryne i den frosne myra og har skrubbsår på nesen, sånn går det når man absolutt må finmyse under skaren, - da blir man skikkelig jordet (det ligger gammel kunnskap begravd bak lekser som; "Lære å krype før man kan gå")).

Æ like jo i grunnen å være bjørn, - så æ avbrøt skituren der og da og bestemte mæ for heller å prøve... http://www.youtube.com/watch?v=dqqrrYARC54

Stakkar deg, skal eg sette plaster på?

Nope! reiv av et støkke siarettpapir og klistra det på med litt spøtt, e vel kommet i den alderen at æ vil gjøre det sjøl  men takk 

Det med å finmyse under skaren minner meg om en gang jeg skulle kjøre ned en ås med løssne og grantrær, på langrennsski eller allroundski var det kanskje. Jeg er jo helt elendig å gå på ski, så jeg var livredd, og  datt og datt. Når jeg endelig kom ned og trodde jeg kunne slappe av, presterte jeg å tryne på nytt igjen og havna under et grantre med en arm på hver side av stammen! Jeg karra meg hostende opp av sneen, og før jeg visste ordet av det kom det en skiløper kjørende og kræsja i meg så jeg falt ned på akkurat samme plass under treet.
Da blei jeg så  at jeg bantes høyt.  En vestlending (med deres religiøse bakgrunn) sto og så på det hele, og utbrøt: Neimen Hildeborg, da, dette hadde eg aldri trudd om deg!

Mvh Stridsjelp

    Åhhåhåthuhuhusen takk for det  Han søkki hihihihihi....

Det e nu godt du e sjølhjulpen

  Ni är då morsomma ni! ............ eller hur man säger 

tanga trusa og mini genser på rydding i en plankehaug
med baken i været,

Ha ha Bast, var det inte du som i somras, badade med dansande nakna pupper och manlig publik? 

Det va en artig tråd, det her, i går så bynte æ plutselig å knise og flire bare med tanken! Finmyse under skara..... 

Det som e så snodig e at det e både humor og alvor her, og i tillegg en stor porsjon selvirioni!

Og så tenke æ på et dikt av Piet Hein (trur æ)

Den som kun tar spøg for spøg
og alvor kun alvorlig
han og hun har faktisk fattet
begge deler dårlig

Mvh Stridshjelp

å jo da småborre du har rett her, det har no med å leve i nuet å bare være seg selv i den stund
bevist og ubevist på blåbærtur kan man kalle meg, he he
jeg bare er meg selv på alle plan, klem bast (SMIL)
noen vil si hu har kommet langt med seg selv.
Andre vill si hu er spenn hakka gal
helt erlig jeg vet ikke jeg er bare meg selv, fuldt ut om jeg trøbler på andre plan klem bast.
men vem er perfekt om vi ikke alle er det, men disse historende som skledde i sommer
Gud hjelpe meg, Men det gjør han heldigvis, for vi er her for å erfare hvorfor ikke dele humoren med
GLEDE
jeg er meg selv
og det er du og flere på sonen
det er det som holder meg i livet i sammfunnet
jeg er egentlig kun meg selv som ikke har noen ting å legge skjul på
ja jeg tenker hvorfor skal jeg det jeg er på jorden for å dele, takk til dere andre om dere føler dere på eller uten for nettet, he he
er dere på nett hele tiden tror jeg det er mange på feil spor,
for hvor er erfaringene da ?
klem bast.
Den som har finni sannheten er virkelig ute å kjøre er mitt motto
men jeg må jo si at denna Dørstokkmila ga meg glede i en grå hverdag
hela i taket å tenna i tapeten. sannheten lenge vare...

"Småborre":

  Ni är då morsomma ni! ............ eller hur man säger 

Vill bara lägga till; "och det är jag med", så... jag känner mig väldigt komfortabel, hehe

Och det är precis som ni skriver, att lite självdistans och att bjuda på sig själv... tillsammans ger mycken glädje i livet.

Nu förstår jag inte alla ord, när ni skriver på dialekt
och rubriken fattar jag nada av
men andemeningen i det ni skriver - det går fram

Tack ceno också, för ett smil på morgonkvisten  härom dagen

I likhet med Stridshjelp har jeg tatt meg i å fnistre, det kiler i magen og jeg blir oppriktig glad. Selvironien har for meg mang en gang bidratt positivt.

Forsøk å le av - det lar seg ikke gjøre, for du ler med!

En god latter forlenger livet sies det (husker ikke i farten om det er vitenskaplig bevist), i hvertfall øker det livslysten spør dere meg 

Beklager det med dialekten Småborre, det måtte bli slik for jeg tenker og prater lett blandet dialekt - det er meg - Og takk for ditt smil, det varmer helt inn i hjerte-roten. 


Have fun