Han va så frøkteli dårli men dokter'n kun ikkje gjør nåkka før han.
Matløsta va bærre elendighet og han blei bærre tynnar og tynnar. Tel sist va d bærre skinn og bein igjæn på han.
Kjærringa satt på sengkanten hos han og sport tel slutt: E d ikkje nåkka æ kan gjør førr dæ?
Gubben sukka tungt og sa: Nei, d e vesst ikkje d.
Har du ikkje løst på nåkka å spis? sporte kjærringa. Nåkka godt som æ kan lag tel dæ?
Då svara gubben: Jo, den røykalaksen som heng ute i stabburet, kun æ godt ha tænkt mæ tel.
Nei, e du på styr!! Ropte kjærringa. Den ska vi jo ha i begravelsen!
