En familie var på ferie ved Lake Taupo i New Zealand. Mannen holdt på å
fiske, mens kvinnen leste bøker.
En dag kom mannen tilbake etter å ha vært ute og fisket det meste av
dagen. Kvinnen var lei av å bli forstyrret av familien hele tiden, så
hun tok båten og seilte langt ute på sjøen, kastet anker og satte seg til
for å lese boken ferdig, mens hun nøt freden ute på sjøen.
Etter en stund kom en båt fra New Zealands Park styrelse opp på siden
av hennes båt. "Goddag frue", sa betjenten, "Hva gjør de helt her ute?"
"Jeg leser en bok", svarte hun ("...hvilket bør være innlysende selv
for en idiot", tenkte hun).
"De befinner Dem i et område, hvor det er forbudt å fiske", påpekte
betjenten.
"Ja, men jeg fisker ikke, jeg leser", svarte hun igen.
"Ja, men De har utstyr til å fiske ombord, og jeg vet jo ikke om De
ikke bare går i gang med å fiske, så snart jeg vender ryggen til. Derfor må
jeg be Dem om, å følge med meg til land, for jeg blir nødt til å utstede en
advarsel og tilhørende bot".
"Hvis De gjør det, så blir jeg nødt til at anklage Dem for voldtekt" sa
kvinnen.
"Voldtekt", ropte han. "Jeg har ikke engang rørt ved Dem".
"Riktig", svarte kvinnen," men De har jo utstyret til det og jeg vet jo
ikke om De kanskje begynner med det så snart jeg vender ryggen til".
Betjenten tygde litt på dette. "Jammen, farvel frue, og ha en god dag"
svarte han og seilte avsted.
Historiens moral:
Forstyrr aldri en kvinne, når hun leser en bok, for hun kan nemlig
tenke
samtidig!
Lys & Latter
Tina


( eller var den noe langsøkt
)