Væltalenhetens pris

Anonymous

Begavelser eller gode evner kan ofte være som et tvegget sverd, de rommer tiul tider sin egen forbannelse. La oss ta veltalenhet for eksempel. Er man veltalende nok, kan man snakke verden rundt, slik at man ikke får de tilbakemeldingene man trenger, for svakhetene er i veltalenheten for godt skjult, eller ikke opportune å kritisere.

Man kan også risikere å snakke seg selv trill rundt, slik at man blir svævende i i en søkt illusjon om sin egen rolle. Således kan endog veltalenhet bidra til å føre en lukt i fortapelsen. Så også slike gaver krever at de behandles med vett.

Og selv om man ikke skjønner noe mer enn andre, eller har noe mer man skulle ha sagt, kan man i veltalenhetens navn fjeske det til med ord, så det framstår som om man har allverdens peiling. Egentlig har man intet å si, men pakket inn i veltalenhet, kan ferdigrullede floskler framføres som om det kan virke som om man har undersøkt saken nøye, og tenkt dypt og lenge.

Således kan man i værste fall pådra seg roller som man egentlig ikke er i stand til å mestre, eller pådra seg ansvar eller oppgaver som man heller egentlig ikke har forutsetninger for å klare.

Men værst er kanskje veltalenhet når den brukes til å unndra seg kritikk. Eller i sin glatthet brukes til å "forandre", les forvrenge et ide, et bilde eller en historie.

Veltalenhet er også en egenskap med ubegrenset potensiale, brukt på aller beste vis. Men ofte brukes nok også den på linje med ande egenskaper, i hovedsak til timelige ting. Veltalenheten er mangfoldig, men i seg selv er den verken "god " eller "ond", det kommer an på hvordan den brukes. Men det er en av gavene med høyt og vidt potensiale.

Men jeg har notert meg at slike generøse gaver, til tider kan bli en byrde for innehaveren. Gaven kan man under de "rette" omstendigheter bruke mot en selv, til å bedra seg selv, der man i stedet skulle ha sett den grimme virkelighet som den er.

Veltalenheten har flere følgesvenner, intellekt, fantasi, kunnskap, kombinasjonsevne, estetikk, skjønt ei alltid balansert med etikk, empati og ansvarlighet for hva den måtte vekke. Tenk selv, veltalenhet kombinert med narcissistiske/ histoniske personlighetstrekk?

Veltalende skulle passe seg, for man lærer tidlig hva veltalenehet er godt for, og blir godt vant sånn sett, til å ha ordet i sin makt. Og er vant til å flyte på a manipulere andre, slik at ikke sjelden slutter man å utvikle andre evner, med litt fantasi og veltalenhet faker man istedet fint alt fra A til Å. I det lange løp fører ikke det fram, snarere tvert imot kanskje.

Men veltalenhet uten etisk forankring, empati og ansvar for hva man vekker, er tull. Den bør være forankret i streben etter skjønnhet, eller kanskje heller noe høyere.

På den annen side, veltalenhet kan også være den friske begynnerkraften, som tar sjangser og prøver, og lærer. Er man veltalende nok, kan man drive passasjerflyving samtidig som man tar flyserfitifikat, man kan skape " doble illusjoner" sosialt, og således gjennom verbalt imagineri få ting til å skje i stor skala. men i seg selv er veltalenheten fargeløs og smakløs, den kan får en dverg til å framstå som en kjempe of omvendt. Veltalenhet er konsekvensen av at " I begynnelsen var Ordet" . Ord er makt, tenk på alt man har fått til ved hjelp av ord.

Veltalenhet kan læres, og Asrunen har slike aspekter, og som også befordrer evnen til poesi, skaldenes rune?

GjenopprettetMedlem

Du må betale veltalenhetens pris Alvar

Men siden det er deg får du God Rabatt.

En vakker sang om deg selv.

Jeg gleder meg over ditt Åndelige Hvelv.

(ray-ban)

Anonymous

Vel talt Teleterkij, ja er det ikke forstemmende hvor alt man skriver og forteller, også forteller mye om en selv?

For den som leser godt mellom linjene, og også rundt, og bak ordene, kan man lese nesten hele personenen i løpet av noen kapitler. ordvalgene, omskrivningene, den følesesmessige ladningen, intensjonene, selv om intet av dette skulle være omhandleti den aktuelle teksten.

Skriving blir ofte egentlig temmelig avslørende, og det man skriver befordrer til tider mere informasjon om en enn man noen ganger egentlig ønsker. Og kan også provosere til å trekke forhastede konklusjoner angående opphavets beskaffenhet, for hele bildet ser man jo neppe. men hva er det man har å skjule? En parallell er Kristiania-bohemens første bud;" -Du skal skrive ditt liv. " Nu, har vi rik anledning.

Så følger, at i et forum som dette her, skjer egentlig det meste mellom linjene, det er også mye intuitiv, emusjonell eller telepatisk kontakt mellom skriverne. Der kommer gudskjelov veltalenheten mer til kort, det annen valuta som gjelder.

Men det er et middel, Merkurisk, Odinsk, Hermetisk, Thothsk i natur. I grunnen helt naturlig at mystikere utvikler veltalenhet.

Veltalenhet i ypperste potens, gjennom poesi eller liturgi kan imidlertid flytte fjell. Kunstferdig dans med ord kan framkalle virkeligheter hinsides ordene, oveflødiggjøre seg selv, og åpne for vidunerlige hendelser. Som liturgisk eller poetisk språkføring der hvert begrep er bergnet på å vekke nøyaktig de og de ideene, men ikke de og de, krever både nøyaktighet og evne til innlevelse, ordene skal egentlig være katalysatorer for bilder, stemninger og ideer.
Også når odene er iberegnet dobbel og endog trippel betydning begynner det å ta av. På et slikt plan, må alle ord betaktes som levende, i det øyeblikket man sier ; Lys!, Så blir det lys. En slik grad av veltalenhet krever naturligvis en høyere grad av aktsomhet for hvordan ordene forvaltes, ettersom deres rekkevidde kan være ugjenkallelig.

Hellige ord, eller sterke ord, som er skrevet med sort penn, antar allikevel de korrekte astrale fargene, om man ser med det indre øyet og. For eksempel navnet på en engel fra Jupiter, vil lyse i den aktuelle blå eller fiolettfargen (evt.) som assosieres med det aspektet, samme hvor meget det er skrevet med sort blekk på det fysiske plan.

Anonymous

Dette var da ytterst velskrevne ord.

Nå skal jeg trolig for siste gang - her på Forumet - legge inn et dikt av Rumi.
Rumi og jeg har levd i hverandre - som et elskende par - i lang tid. Men nå skal jeg videre til en annen. Men det er en helt annen historie.

Her er hva Rumi sier om veltalenhet, eller det å pynte seg med ord:

BOOK BEAUTY

Here’s the end of that story about the old woman who wanted
to lure a man with strange

cosmetics. She made a paste of pages from the Qur’an to fill
the deep creases on her face and

neck with. This is not about an old woman, dear reader. It’s
about you, or anyone who tries

to use books to make themselves attractive. There she is,
sticking scripture, thick with

saliva, on her face. Of course, the bits keep falling off.
“The devil,” she yells, and

he appears! “This is a trick I’ve never seen. You don’t need
me. You are yourself a troop

of demons!” So people steal inspired words to get compliments.
Don't bother. Death comes

and all talking, stolen or not, stops. Pity anyone unfamiliar
with silence when that happens.

Polish your heart with meditation and quietness. Let the inner
life grow generous and handsome

Like Joseph. Zuleikha did that and her “old woman’s spring
cold snap” turned to mid-July. Dry

lips wet from within. Ink is not rouge. Let language lie
bygone. Now is where love breathes.

-------------(Rumi - i C. Barks oversetttelse).

(Jeg fant ikke dette diktet på Internet og måtte skrive det ned selv. Og mens jeg kopierte Rumis ord for kanskje å pynte meg med dem har selvsagt tråden utviklet seg videre...)

Anonymous

Frisk galskap fra skyene.

Det sies at om man ikke kan noe,
så kan man i det minste undervise i det.
Det sies også at om man ønsker å lære noe,
er den beste måten å undervise i det.
Mange gamle lærere har sagt,
at man lærer så lenge man har elever.

Foreksempel å drive flyselskap, og selv fly passasjerer mens man tar gunnleggende flyvetimer..?

For noen år siden stjal en 18 åring en Cessna på Kjeller og lekte seg over Oslo etpar timers tid, fløy mellom Rådhustårnene og sånn. Da han kom ned, og ble lagt i jern på Fornebu, etter ei silkelanding, fant man etterhvert ut at han hadde aldri vært ombord i et fly før. Han hadde ganske enkelt lært å fly Cessna på Microsoft Flight Simulator.

Den er svært avansert har de fleste funkjonene til et fly, bortsett fra ojlelukt. Og Cessna er luftens ..allroundere?, Enkle, og lette å fly, tar av og lander i 70-80? Etter noen timer med flysimulator ville man sikkert være i stand til å lande en Cessna, om man plutselig våknet opp bak spakene, høyt der oppe, helt alene?

http://www.airspacemag.com/issues/2006/ ... cessna.jpg[/img]

http://www.youtube.com/watch?v=Du2hKc91mh8&mode=related&search=