( Er i tvil om denne hÞrer hjemme under humor.... men la gÄ.... )
Lynkurs i politisk vilje;
Det var en gang tre statsrÄder som het Kjell Magne, Per-Kristian og Erna. De satt og hygget seg med subsidierte laksesmÞrbrÞd i Stortingskantinen, da de plutselig ble rykket opp etter hÄret, dratt gjennom taket, og hastig fÞrt opp gjennom skyene der de landet ved en kjempestor fot. "Jeg er Gud" sa foten. "Jeg har lenge sett hvordan dere sliter med den politiske fattigdomsviljen i landet, og skal derfor gi dere et seks mÄneders lynkurs i viljestyrke. Kurset har den guddommelige kraft at det virker bÄde fÞr og etter Stortingsvalg."
Per-Kristian bÞrstet fortumlet eggerÞre fra slipset, mens Kjell Magne, tross overraskelsen, prÞvde seg pÄ et kollegialt smil. Gud hadde derimot ikke tid til koseprat, og skubbet dem utfor igjen med hÞyre-foten. Det bar rett ned i Oslogryta, videre langs rennesteinene oppover Hausmanns gate, og inn bakerst i kÞen pÄ Fattighuset.
"Hva i Herrens navn skjedde nÄ?" ropte Kjell Magne. "Og hvor ble det av sigarene mine?"
"Hysj!" hvisket Erna. "Tenk om noen kjenner meg igjen".
"SĂ„ nedverdigende" sukket finansministeren, og oppdaget at Armani-dressen var byttet ut med en strikkejakke fra H & M.
Midt i denne forfjamselsen Äpenbarte Mor Theresa seg for dem og sa: "Velkommen til skyggenes dal. Dere har nÄ havnet i en situasjon som kan ramme alle mennesker. IfÞlge EUs fattigdomsstandard er det 400.000 fattige i Norge, og disse fÞler seg sveket av hele det politiske miljÞ. Deres oppdrag er Ä leve blant disse i seks mÄneder, men underveis kommer dere ikke til Ä huske deres rette identitet. Du Erna, skal vÊre alenemor pÄ rehabilitering, med et barnetillegg pÄ 17 kroner dagen. Du Per-Kristian, skal vÊre arbeidslÞs og leve pÄ Aetats satser, og du Kjell Magne, mÄ kontakte sosialen. Ta dere litt suppe, og lykke til."
Det gikk dager og uker, ja flere mÄneder der de levde fra hÄnd til munn. Erna synes det var hÄrreisende at Oslo kommune kunne behandle alenemÞdre sÄ dÄrlig. Hun mÄtte pendle mellom Slumstasjonen og Kirkens bymisjon for Ä klare seg. Kjell Magne hadde blitt narkoman i all fortvilelsen, og sov pÄ gaten helt til sosialkontoret gav ham et krypinn sammen med andre misbrukere. Per-Kristian fÞlte seg utstÞtt av arbeidslivet, og fikk stadig hÞre at han var for gammel. Trang Þkonomi hadde gjort ham depressiv og humÞrsyk. Ja, han ble skikkelig forbannet over at olje-Norge hadde sÄ lave satser for langtidsledige.
Etter seks mÄneder mÞttes de igjen pÄ Fattighuset, der Mor Theresa gav dem kaffe og kringle, omfavnelser og trÞstende ord, samt litt metadon til Kjell Magne. Man kunne tydelig se at Per-Kristian var satans lei. "Jeg fatter ikke at regjeringen kan fortsette Ä melke de fattige og gi til de rike" sa han. "Og spesielt ikke nÄr landet flyter av honning!" "Helt enig" sa Erna. "Det er sÄ nedverdigende Ä mÄtte tigge hele tiden." Kjell Magne kviknet til og sa: "Politikerne burde se Ä endre fattigdomsplanen, og den sÄkalte Handlingsregelen kan de stappe opp i ..." Per-Kristian nikket bifallende: "Fattige mennesker kan da umulig bli inflasjonsbÊrende av noen skarve milliarder!?" Det ble stille en lang stund. Plutselig glimtet det i lyn med etterfÞlgende tordenbrak og gjallende horn. Alle tre ble rykket opp i himmelen, der de straks ble seg selv igjen. Med gru gjenkjente de den digre foten.
"NĂ„, hvordan er den politisk viljen i dag?" spurte Gud. "Var kurset lĂŠrerikt?" Alle tre nikket.
"Det burde ikke finnes noen fattige hos dere, for jeg har velsignet landet rikt. SkjÞnner? VÊr derfor mer rundhÄndet med de syke og svake heretter." De tre ministrene bÞyde seg i ydmykhet.
"Jammen da sier vi det" sa Gud, og tuppet dem utfor, en etter en.
  de prÞver Ä lover sÄ godt de kan men fÄr det ikke til.