Som kjent er jo fosker (paddene vet jeg ikke så mye om) med i alle eventyr, der prinsessen kysser frosken,
og vips så er bryllup og hele pakken, og de lever lykkelig i alle sine år..
De krangler nok aldri om sånne hverdagslige ting som oppvask og jobb, de er nok aldri sliten heller.
Tenk deg du sitter ved brønnen en måneskinnskveld, synger med den klokkeklare stemmen som alle får lyst å grine av..
Månen kommer fram bak en sky, så vips ser du frosken sitte forrann deg.
du får så lyst å kysse denne frosken så du bøyer deg sakte fram og kysser han. Du kvepper nok til når det hele blir til en prins..
Nå har det seg sånn att opp igjennom tidene har jeg kysset mange frosker, men aldri funnet prinsen,
så fra i morgen av begynner jeg på paddene...



