Sjaman.com – Forumarkiv

Dette er ett av de temaer som opptar meg, derfor skal jeg dele noen av mine tanker med deg om du vil. Vi mennesker har blitt for individuelle, vi ser ikke at det å strekke ut en hånd er det samme som at en hånd blir strekt ut til oss selv. En Inuitt stamme fikk en gang besøk av noen antropologer. Om kvelden kom de eldste på besøk til dem, de sa ikke stort. De satt mest og kikket. Dagen etter fant de masse utstyr på trappen. Hakker, spader, tepper og andre ting som de manglet. Da antropologene spurte hva de skulle ha for det svarte Inuittene:" ingenting. Den hjelp dere har motatt skal dere gi videre til noen andre som trenger det." Min mening er ingen kan endre verden alene, men om alle gjør sitt på sin måte kan verden bli ett bedre sted for oss alle. Man kan oppnå en sjelelig tilfredstillelse ved å hjelpe andre, jo selvfølgelig. Men for meg handler dette om at vi mennesker er på vei til å ødelegge oss selv og Moder Jord med vår grådighet og vilje til å utnytte alle ressurser. Selv om dette vil føre til at vi ødelegger mer enn vi skaper. Det er helt nødvendig at vi endrer oss, lever mer i balanse med de universelle lover. Jeg mener ikke å sitte å være "hellig" på min haug, jeg er ingen guru eller helgen. For meg handler det om å gjøre det jeg kan for å skape balanse og harmoni i verden og å gjør det på min måte. Vi mennesker er en del av en helhet, når balansen forrykkes i helheten forrykkes balansen i mennesket også. Derfor vil jeg instendig oppfordre til at alle gjøre det de kan for å skape en bedre verden, en bedre balanse.

Meget kloke ord 

Jeg er hjertens enig, hver og en kan alene gjøre en liten del, tilsammen utgjør det en hel masse...

Jeg har lyst å utfordre di andre her på sonen til å ta til seg disse ordene fra whitecougar !!!

Lys & Kjærlighet
Tina

Helt enig i det, dette er kloke ord
Det kan også være viktig å gi komplimenter til hverandre, et smil, se det positive i mennesker, glede hverandre i hverdagen, ringe eller besøke de som man vet sitter mye alene osv. Slike små ting kan bety mye for andre.

Den korteste veien mellom to mennesker er gjennom et smil!

Oftes er det ikkje mere som skal til for å gjøre hverdagen til et annet mennekse lysere... så folkens: ikke vær redd for å gi et smil til et menneske dere ikke kjenner! 

Jo mer jeg får kontakt med åndeverdenen jo mer synes jeg at vi lever som gale.
Når vi ødelegger naturen til den dør er det for sent også for oss. Men om jeg ville tenke på dette hele døgnet rundt da ville jeg vel ble innlagt i psykiatrisk sykehus.........
Tror dette er galt ikke jeg
Hilsen
Gåååja