Satt der på trammen,
djupt inni skogen,
Da stillheten brytes
av underlige lyder.
Over mitt hode
ved takskjegget hang det
et reir full av unger
som sultne var.
Svalemor sirklet
men turte ikke komme
da jeg satt foran
hennes kjære små.
Vel tenkte jeg
og reiste meg sakte
og tenkte,
et minne må jeg ha.
Klatra opp på en stol
tok fotoapparatet frem
strekker meg og knipser
og så 5 lodne unger i sitt hjem.
Den ene han trodde
at nå er det mat
og strakk seg så lang
med nebbet på vidt gap.
Denne lille dunkledde unge
hadde et gap så stort
og trodde nok jeg var mor dens
som kom med mark og mat.
Men akk, den gang ei.
Ingen mamma med deilig mat,
kun et blendende lys
fra blitzen og meg.
Stille trekker jeg meg unna
og setter meg lenger bort
Og med ett en lykkelig mamma
flyr til de fem med store gap.
Se vedlagte bilde
BRa bilde.