Så sart og sårbar
på kryss og tvers.
Noen tidlige høstmorgener
lar Moder Jord oss se.
I graner og på blomster
i gress og på hus.
Overalt finnes den
bare vi tillater oss og se.
Den henger som ett silkeslør
duggvåt og vakker
Som et symbol på livsveven.
Hver gang jeg ser denne
naturens skatt
går tankene til livsveven.
Vi krysser den
og den krysser oss.
Vi er en del av den
og den en del av oss.
I fortid og fremtid,
i liv og død.
Livsveven
