Sjaman.com – Forumarkiv

Dragonfly...
Jeg smaker på ordet,
mystisk og magisk, nesten episk smaker det.
Denne vidunderlige fargerike misforståtte skapning.
Dragonfly...
Jeg foretrekker til en forandring
den engelske betegnelsen.
Det er noe  storslått over den.
På norsk, øyenstikker...
Uuuuh, høres ut som naturens utgave
av Jack The Ripper,
og så stikker den jo ikke i det hele tatt.

Hmm, har du noen gang sett denne fargesprakende
og umåtelig vakre skapnings parringsakt?
Ikke...
Da anbefaler jeg det,
for det er som den flotteste ballet
der de holder på med 2 par dobble vinger
som vibrerer og lager musikk til akten.
Det er som et eventyr,
det er magisk,
det er rett og slett episk.

Ja, de er noen nydelige skapninger.
Hvis du får de på nært hold, ser det ut som det er vevd gulltråder i vingene deres.

Takk wolf for at du fortsetter å dele alle disse flotte øyeblikkene dine med oss.

Du minner meg til stadighet på en opplevelse jeg har hatt og som det nå føles riktig å fortelle.

Det var på denne årstiden og jeg holdt på med å rake løv, garasjedøren stod åpen og noen dompaper fløy inn. Jeg så at en av dem krasjet i vinduet på bakveggen og gikk for å se om den hadde skadet seg, Den lå på gulvet og hadde heldigvis ikke brukket noe, den var bare litt forslått og fortumlet.  Jeg holdt den i hånden og bar den ut, den fløy ikke bare lå helt stille. Etter hvert kviknet den til og reiste seg, jeg endret litt etter litt stillingen på hånden slik at den til slutt satt en stund på pekefingeren min før den fløy.
Mens jeg stod der å så etter fuglen som satte seg i en busk kom naboen gående, vi ble stående der og jeg fortalte hva som hadde skjedd, men han nektet å tro meg. Da tror du vel ikke på meg hvis jeg sier at du bare har barbert deg på den ene siden av ansiktet heller - sa jeg og blunket med et smil. Han bare gliste og pratet videre som om han ikke hadde hørt hva jag sa, men etter en stund kom hånden hans forsiktig opp for å kjenne etter.
Da han hadde gått hjem fortsatte jeg med mitt, det gikk ikke lange stunden før det pånytt smalt i vinduet og historien gjentok seg. Denne gangen ble dompapen sittende rolig på pekefingeren lenge, jeg bestemte meg for å gå til naboen for å vise han og ruslet de vel 50 meterne. Dompapen satt fortsatt på fingeren min da naboen åpnet døren, med barberskum i halve ansiktet gikk mannen inn og kom tilbake med fotoapparatet. Da fotograferingen var unnagjort ristet fuglen litt på seg, strakte på vingene og fløy til de andre dompapene som nå var i hagen til naboen. Det er snart ti år siden fuglen lettet på vingene og fløy sin vei, men følelsen av å ha denne flotte dompaphannen på fingeren sitter fortsatt.

Flott historie Cenobit

Cenobit, den var fornøyelig!

Dragonfly er et bedre navn, enig i det. Når jeg var liten viftet jeg bort øyenstikkere, fordi jeg trodde de stakk.
Og siden har jeg ikke sett dem...

Han der Paul McCartney laget en låt som het "LIttle lamb Dragonfly". Det er jo litt rart? 

Jeg så to øyenstikkere som hang sammen, en tidlig morgen jeg gikk i skogen. Det var strålende solskinn, og det var en flott lyd av vingene deres. Det som slo meg var at til sammen var jo de to en sirkel i lufta!

Mvh Stridshjelp

Øyenstikkeren er et av våre eldste dyr.

Øyenstikkern er  meget spesiell  på sin måte..
Legg merke  til hvilket område av skogen den  søker??
I den skogen jeg går ,ser jeg den aldri  inni den tette skogen der jeg  finner de store grantrea,,
Nei der det er  ørlite vindtrekk,gjerne i en  elvedal.. hvor  sola skinner..
Den er  majestetisk  der  den kommer  flygende  og du  hører  bare  vingene  om det  er stille  i skogen..

Jeg har innsektfobi , men noe har skjedd med meg i det siste..kansje de fine diktene til
Wolf? Jeg hjalp en veps  ut vinduet..ikke med sammenrullet avis og mord i blikket..nei det var ekte medfølelse,
fordi den lå og skalv. Redselen min forsvant og jeg hadde en liten "prat" med den lurte på hva som hadde skjedd
med den.Ble både flau og stolt av meg selv etterpå..jeg som vanligvis får totalt panikk pga allergi og voldsom reaksjon på
vepsestikk hjalp en veps ..hm..kansje det er håp for meg?
Takker deg Wolf for de fine diktene dine og bildene som jeg studerer uten å grøsse! 

"liluth":

Jeg har innsektfobi , men noe har skjedd med meg i det siste..

Så flott å høre liluth, skrekken vi har for slike skapninger kommer ikke annet
av vår egen påførte frykt for noe vi ikke kjenner (kanskje vel bastant påstand, men...)
Hvertfall er det nå slik at her i vårt land har vi ingen slike små skapninger det er grunn til å frykte
såfremt du da ikke har en eller annen form for allergi el.
Og husk at uansett dyr, insekt, fugl eller fisk, det de gjør som kan skade oss
bitt, stikk eller hva det måtte være er et forsvar fordi de selv er redde oss (og med rette...
Jeg har sjøl hatt noen slike fobier, men har lært meg å nærme meg dyr med stor ro
og ikke minst rolig stemme, og hvor mang en gang jeg har fått flotte nærkontakter veit jeg ikke
Men det er nå engang slik at man får det man gir; møter du et dyr med angst og frykt er det det dyu får tilbake.
Det er mye visdom i det gamle ordtaket;
"smil til verden og den smiler igjen"

Lykke til med dine videre møter med store og små skapninger,
husk de som oss er en del av den store veven

..."Dragonfly" minner meg om en episode med "hotell i særklasse"...