Lusblommen,
det høres så negativt ut,
men det er nå det den kalles heromkring
Navnet skjemmer ingen
og jeg synes den er umåtelig vakker.
Spesiellt nå,
ved enden av denne sommers liv.
Den krymper seg sammen,
og ser ut til å samle all sin
siste energi i det å skape en fargeprakt
slik at vi vil huske hvor vakker den var
da det til slutt bare er en brunssvidd stilk igjen.
I høstens klare farger har den kledd seg
med et slør av duggvåte tråder,
klar til å entre sine siste dager
står den i givakt og hilser oss som går forbi.
Hei lille Lusblom
og god tur videre
til ditt neste stadie
hvor du gjester hos kong vinter,
til vi atter en vår ser deg stråle igjen.
PS! God helg til alle, kos dere og nyt livet,
nå kaster jeg meg i bilen og reiser langt til skogs
på helgekurs med Whitecougar.
