Når den siste og øverste knopp
har blomstret,
er sommeren på hell
og høsten står om hjørnet.
Ælmækja har kastet sin siste knopp
og kledd seg i sin fineste pels.
Hvit og mjuk som bomull
hilser den langs vegkant og skog.
Ælmækje er et lokalt navn
som kommer av ildmerke.
Denne flotte blomst
som trenger seg fram og alltid er først
framme etter en skogbrann,
derav navnet ildmerke.
Fra en liten knopp
i dødt landskap,
strekker den seg opp mot himmelen
og lar sine flotte blomster
springe ut i store klaser,
nedenfra og opp.
Hvorpå den når siste knopp har blomstret
kler seg i sin hvite frakk
og venter på å trekke seg tilbake til Moder Jord igjen,
for så igjen sprette frem med en ny vår.
